De kristne formålsparagrafene i skole og barnehage vil bestå i en eller annen form. I hvert fall hvis partiene står fast på sine standpunkter. I dag er SV alene i sin motstand mot paragrafene. Hvor det nylig nedsatte Bostad-utvalget vil lande, er imidlertid et åpent spørsmål.

Tekst: Even Gran

Regjeringen har nylig nedsatt et utvalg, Bostad-utvalget, som skal gjennomgå den kristne formåls­paragrafen i skole og barnehage. Men av partiene på Stortinget, er det bare SV som er entydig motstander av at skole og barnehage skal ha noen form for kristen formålsparagraf. Alle de andre ønsker å opprettholde en kristen formålsparagraf, og stemte senest for dette da Stortinget behandlet ny barnehagelov i 2005. Noen partier er imidlertid mer halvhjertede enn andre. Arbeider­partiet ønsker å beholde kristen formålspara­graf hvis «den praktiseres varsomt», mens Venstre også stemte ja med visse kvaler. Men uansett; flertallet er klart, med mindre vi får et politisk jordskjelv på dette området.

Dette jordskjelvet måtte i så fall først innebære at Arbeiderpartiet snur. Ap er det partiet som slites mest i dette spørsmålet pr. i dag, og kan dermed sies å være det partiet hvor en snuoperasjon er mest sannsynlig. Men for at det skal bli flertall på Stortinget, må også regjeringspartner Senterpartiet snu. Det er en annen historie. Senterpartiet er blant formålsparagrafenes ivrigste forsvarere. Dette gjelder også hele den borgerlige blokken. Dermed er flertallet ganske kompakt.

Splittet utvalg
Hvor flertallet i det nye Bostad-utvalget vil ende, er imidlertid mer usikkert. På lista over utvalgsmedlemmer finner vi både folk som vil kjempe for å få paragrafene fjernet, og andre som vil være like innbitte på at de bør beholdes i en eller annen form. I første gruppe kan vi nevne HEFs Kristin Mile, samt SV-politikerne Snorre Valen og Akhtar Chaudhry. I den andre gruppa kan vi trygt sette Gunnar Stålsett, Erling Birkedal og Helga Haugland Byfuglien.

Er det mulig å få denne gjengen til å komme fram til noe enstemmig, felles kompromiss i denne saken? Vi spurte den nyutnevnte utvalgslederen Inga Bostad.

- Jeg tror vi kan bli enig om mye, men kanskje ikke alt. Det er viktig at sammensetningen i utvalget representerer meningen ute blant folk, og der er det jo stor uenighet om disse tingene, poengterer hun. Bostad er viserektor ved Universitetet i Oslo og første­amanuensis ved Institutt for filosofi, idé- og kunst­historie og klassiske språk.

Utvalgslederen er opptatt av å skille mellom deskriptive og normative referanser til kristendommen, og mener at det er gode muligheter for at utvalget kan finne noe å bli enig om i dette spenningsfeltet. Som eksempel nevner hun formålsparagrafen til videregående skole som sier at elevene skal ha «kjenn­skap til og forståelse for kristendommen». Dette er en mer deskriptiv - beskrivende - referanse til kristen­dommen. På den andre siden har vi formålsparagrafen til grunnskolen som tar mer stilling (er normativ) og sier at elevene skal gis en «kristen og moralsk opp­seding». - Jeg vil tro det er lettere å få folk til å samles om en deskriptiv, nøytral referanse til kristendommen, poengterer hun.

Inga Bostad vil ellers ikke spekulere i hva som vil skje i utvalget. Hun ønsker heller ikke å flagge hva hun selv mener om dagens kristne formålsparagraf i skole og barnehage. - Jeg går inn i dette med en åpen holdning og mål om at vi skal finne fram til felles standpunkter, understreker hun.

Kommentarløs optimist

Kunnskapsminister Øystein Djupedal er optimist og tror utvalget skal klare å komme fram til en samlet innstilling. Ut over det vil han ikke kommentere så veldig mye.

- Vi har satt sammen utvalget av kompetente, fornuftige mennesker som samlet sett representerer folkemeningen. Jeg stoler på at de skal greie å komme fram til en samlet innstilling, sier statsråden. Han forteller at poenget er å oppdatere formålsparagrafene slik at Norges kristne kulturarv blir omtalt på en måte som er gangbar i dagens multikulturelle samfunn.

- Målet er altså å finne plass til en spesifikk referanse til kristendommen, innenfor rammen av en livssynsnøytral paragraf. Tror du det er mulig?

- Jeg har som sagt tillit til at utvalget skal greie å komme fram til en felles innstilling.

- SV er det eneste partiet som har programfestet at den kristne formålsparagrafen må fjernes. Er det noen sjanse for å få med seg resten av regjeringen på dette?

- Det har jeg ingen kommentar til.

- Kan det bli aktuelt for regjeringen å fjerne enhver normativ referanse til kristendommen fra formålsparagrafene? Eller krever dagens politiske klima at de må bestå i en eller annen form?

- Det vil jeg heller ikke kommentere.