Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

I NOUen fra Opplæringsutvalget, som ble levert i dag, presiseres det at forbudet mot forkynning gjelder all opplæring, ikke bare i KRLE-faget. Foto: Wavebreakmedia / Shutterstock / NTB scanpix

Opplæringslovutvalget:

Foreslår utvidet fritaksrett og forbud mot forkynning i alle fag

Opplæringslovutvalget leverte i dag utredning og forslag til ny lov. En forbedring, mener Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.12.2019 kl 23:51

I dag fikk utdanningsminister Jan Tore Sanner overlevert NOU’en om ny opplæringslov fra Opplæringslovutvalget, som har arbeidet siden september 2017.

Mandatet var å se på regelverket for grunnskolen og videregående skole og å levere forslag til nytt regelverk. Noe av bakgrunnen kommer fram i utvalgets innledning, der de skriver at dagens regelverk oppleves av brukerne som «for omfattende, fragmentert og detaljert».

Forbud mot forkynning

Den 800 sider lange rapporten inneholder en rekke forslag til endringer i opplæringen, deriblant også på livssynsfeltet.

Her foreslår utvalget en forenkling av dagens regelverk, der Opplæringslovens paragraf-punkter § 2-3 a.Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa og § 2-4. Undervisninga i faget kristendom, religion, livssyn og etikk dekkes inn i et nytt punkt § 13-7. Opplæring om livssyn og fritak frå aktivitetar i opplæringa på grunn av livssyn.

Oppsummert innebærer utvalgets forslag:

  • at retten til fritak fra aktiviteter i opplæringen videreføres, men slik at retten også omfatter elever i videregående opplæring.
  • at det presiseres at forbudet mot forkynning gjelder all opplæring.
  • at opplæringen om kristendom, andre religioner, livssyn og etikk skal presenteres på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte, uavhengig av hvilket fag opplæringen gis i.
  • at målene for KRLE-faget ikke lovfestes.

Forslaget:

§ 13-7. Opplæring om livssyn og fritak frå aktivitetar i opplæringa på grunn av livssyn

Opplæringa skal ikkje vera forkynnande.

Opplæringa om kristendom, andre religionar, livssyn og etikk skal samle alle elevar og presentere ulike religionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte.

Elevar har etter skriftleg melding rett til fritak frå aktivitetar i opplæringa som dei opplever som utøving av ein annan religion enn sin eigen eller tilslutning til eit anna livssyn enn sitt eige, eller som dei på same grunnlag opplever som krenkjande eller støytande. Ein treng ikkje grunngi meldinga. Ein kan ikkje krevje fritak frå kompetansemåla i læreplanane for fag.

Elevar som får fritak frå aktivitetar i opplæringa, skal ha anna opplæring med tilsvarande fagleg innhald.

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Opprydding

I utredningen skriver utvalget eksplisitt at det bør presiseres i den nye loven at opplæringen verken i grunnskolen eller i den videregående opplæringen skal være forkynnende. Dette er i dagens lov bare presisert for KRLE-faget.

Men selv om det allerede i dag er slik at opplæringen i norsk skole ikke skal være forkynnende eller innebærer religionsutøvelse, skriver utvalget at det fortsatt er behov for at elever kan få fritak fra aktiviteter som de selv ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn.

Utvalget foreslår også at elevene fortsatt skal ha rett til fritak fra aktiviteter som de oppfatter som støtende eller krenkende. Og foreslår altså at det også må gjelde for elever i videregående opplæring, slik at de også har den samme «sikkerhetsventilen.

Utvalget foreslår videre å fjerne en rekke formuleringer i lovteksten de mener er overflødige. De mener for eksempel det er unødvendig å presisere at skolen «skal vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger». Utvalget mener dette følger av formålet med opplæringen.

– Positivt og prinsipielt

Lars-Petter Helgestad, sjef for Politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, er fornøyd med utvalgets forslag til nye paragrafer om religionsopplæring og fritaksrett.

– Det er bra at utvalget har sikret fritaksretten og utvidet den til også å gjelde elever i videregående skole. Utvalget har tenkt godt og prinsipielt, og det har gitt et ryddig resultat, sier han.

Han er også fornøyd med at de har tatt bort dagens særskilte paragraf om KRLE-faget og stilt samme krav til all undervisning om religion og livssyn, uavhengig av hvilke fag det skjer i.

– På den måten oppfyller de kravene fra KRL-dommen i Strasbourg, sier Helgestad.

Trosfrihet for barn i religiøse skoler

Derimot er Helgestad litt skeptisk til utvalgets forslag om at fritaksretten ikke skal gjelde for elever på skoler opprettet på religiøst grunnlag.

– Der tror jeg vi skal minne om at også elever som går på privatskoler har rett til trosfrihet før fylte 15 år, som utvalget andre steder understreker at barn generelt har. Kanskje spesielt på religiøse friskoler vil det være nødvendig med en sikkerhetsventil for elever som opplever at det bryter med eget livssyn og integritet å være med på pugging av bønn eller salmevers og morgenandakt, sier han.

Utvalget understreker i utredningen at det er overflødig å presisere at elever som har fylt 15 år, selv gir melding om fritak. Denne retten er sikret i barneloven og trosamfunnsloven, understrekes det i utredningen.

Samtidig skriver utvalget at «det legges til grunn at barnets indre tankeliv vil være personlig også før fylte 15 år. Det innebærer at elever, i tråd med ytringsfriheten i Grunnloven § 100, vil ha rett til å gi uttrykk for sine tanker og sin tro før fylte 15 år, selv om dette skulle gå på tvers av foreldrenes ønsker».

Modernisering og tydeliggjøring

Helgestad mener at forslaget ikke innebærer store endringer sammenlignet med dagens regelverk og praksis.

– Men dette er alt i alt en modernisering og tydeliggjøring som tar prinsippene på alvor, sier han.

– Tror du forslagene her vil komme uendret gjennom politisk behandling?

– Det er jo ikke godt å si. Men vi kjenner Krf som et parti som er opptatt av å sikre trosfriheten, så jeg kan ikke tenke meg at de vil være mot å utvide retten til fritak fra religionsutøvelse i skolen, sier han.

Utredningen vil sannsynligvis komme på høring i løpet av våren 2020.

Det var ikke del av mandatet til Opplæringslovutvalget å se på formålsparagrafen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...