Frp er det første partiet som går inn for aktiv dødshjelp. De har et flertall bak seg i befolkningen.

Folkeflertallet enig med Frp

Frp gikk i helgen inn for å tillate aktiv dødshjelp, som første politiske parti. De får støtte fra et flertall i Human-Etisk Forbund, og i befolkningen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.05.2009 kl 10:29

Et knapt flertall på Frps landsmøte i helga gikk inn for å tillate aktiv dødshjelp, eutanasi, under klare forutsetninger.

Frp er det første politiske partiet som går inn for dette.

Nok en gang kan det vise seg at Frp har greid å snuse seg fram til endringer i folkemeningen. Det er nemlig et stabilt flertall for aktiv dødshjelp i den norske befolkningen.

En MMI-undersøkelse fra 2007 viste at 67 prosent var helt eller delvis for, mens i en tilsvarende undersøkelse fra 2002, var 69 prosent helt eller delvis for. Det er flertall i alle partier, unntatt KrF.

Human-Etisk Forbund er delt i spørsmålet, og har ingen vedtatt politikk. Forbundets medlemmer reflekterer likevel folkemeningen i dette spørsmålet. I en medlemsundersøkelse fra 2008, svarte 65,8 prosent at de "støtter aktiv dødshjelp".

Blant Frps egne medlemmer er oppslutningen enda sterkere. Nylig viste en Synovate-undersøkelse at 78 prosent av partiets velgere støtter aktiv dødshjelp.

Samlet for alle partiene var det 70 prosent oppslutning for legeassistert selvmord i denne undersøkelsen (helt eller delvis enig). Den motsatte siden utgjorde ca. 25 prosent av de spurte. Det var kun blant Krfs velgere at det var det et flertall mot aktiv dødshjelp.

- Politikerne må respektere dette

Leder i Foreningen Retten til en verdig død, Levi Fragell, synes flere burde følge Frps eksempel.

- Det er en stabil holdning i befolkningen over tid, og det er betenkelig at dette ikke respekteres av våre politikere, sier han i en pressemelding på foreningens nettsider.

Han mener at utviklingen nå er lovende, ved at et stort parti som Frp har endret standpunkt. I tillegg har Unge Venstre gått ut med full støtte til foreningens syn på aktiv dødshjelp.

Legeassistert selvmord

Foreningen Retten til en verdig død støtter den såkalte Oregon-modellen. Dette innebærer at den som ønsker å dø får hjelp av leger til selv å begå selvmord. Dette kan bare skje under spesielle forutsetninger, der terminal sykdom og sterk lidelse er to av kriteriene.

Fragell synes det er litt rart at det er høyresida som står for dette i Norge.

- I de fleste land har vi mest støtte fra venstresida, mens her i Norge er det Høyre og Frp som har den høyeste andelen tilhengere av aktiv dødshjelp blant sine velgere.

Fragell er veldig fornøyd med at vedtaket fører med seg økt oppmerksomhet rundt saken.

- Dette er veldig bra. Jeg skal i en lang rekke debatter i dag, både i TV2 og i NRK, sier en fornøyd Levi Fragell til Fritanke.no.

Stor motstand

Frps vedtak har høstet sterk kritikk fra Den norske legeforening, andre politiske partier og ikke minst fra kristen-Norge.

- Det er et sterkt beklagelig vedtak Frp nå har gjort. Høyre er klart i mot dette, og mener vi heller må sørge for en god eldreomsorg og aktiv livshjelp i stedet, sier Sonja Irene Sjøli (Høyre) i helse- og sosialkomiteen på Stortinget til Aftenposten.no.

- Sett fra et kristent ståsted bryter en nå med den grunnleggende respekten for livet, at livet er i Guds hånd. Jeg er opprørt og overrasket, sier Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug til Vårt Land.



HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...