SU-ungdom i Flora kommune liker ikke at skoletiden brukes til kirkekonfirmasjon.

Flora kommune insisterer på kirkekonfirmasjon i skoletida

- Mens kirkekonfirmantene har undervisning med presten, gjør de andre elevene i praksis ingenting, sier SU-leder Hildegunn Berge.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.08.2010 kl 10:49

Flora kommune er en av de siste kommunene i Norge som fortsatt tillater kirken å drive konfirmantundervisning i skoletida. Denne undervisningen utgjør til sammen en hel skoleuke. Det er en åpning i Kirkelovens §36 for å gi fri til dette, hvis "spesielle hensyn" tilsier det.

Kommunen mener at lovens krav om "spesielle hensyn" er tilfredstilt i Flora, fordi mange elever må reise langt for å komme på skolen. Flere er avhengig av båt. Det blir veldig tungvint for disse å reise en ekstra gang på kvelden, hvis ikke konfirmantundervisninga kan holdes i skoletida, hevder tilhengerne av ordningen.

Dette var også hovedargumentet da kommunestyret i Flora nå rett før sommeren vedtok at ordningen med kirkekonfirmasjonsundervisning til i skoletida skal videreføres. SVs forslag om å oppheve ordningen ble nedstemt med 29 mot 5 stemmer.

- Endringar i formålsparagraf for skular og barnehagar og det nye KRL-faget er viktige steg for ein inkluderandre skule. Skular og barnehagar skal ikkje favorisere eit bestemt tru- eller livssyn, men gje barn og unge opplæring i universelle verdiar som er nedfelt i menneskerettane, heter det i interpellasjonen fra SVs Bente Nilsen Halvorsen.

Etter kommunestyrevedtaket har også Human-Etisk Forbunds lokallag i Flora og omegn engasjert seg i saken. Lokallagsleder Berit Hovland har sendt vedtaket inn for lovlighetskontroll hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Her vil det bli vurdert om grunnene Flora kommune oppgir er gode nok til få unntak fra regelen i Kirkelovens §36 om at konfirmantundervisningen helst skal skje utenfor skoletiden. Resultatet her vil bli klart i løpet av høsten.

- For Human-Etisk Forbund er det eit grunnleggande prinsipp at ingen elevar skal føle seg utanfor på grunn av livssynsmessig tilknyting. Skulen skal vere ein stad der alle skal vere inkludert og der elevane ikkje skal skiljast etter livssyn, sier Hovland til Firdaposten.

Innstiller mot egen vurdering

Rådmannen i kommunen vurderer saken annerledes enn det politiske flertallet. I saksframlegget som ble behandlet den 15. juni i år slår rådmannen fast at transportsituasjonen i Flora kommune ikke er krevende nok til å rettferdiggjøre et unntak etter Kirkelovens §36.

- Med dei skysstilbod som eksisterer i Flora kommune i dag kan ikkje rådmannen sjå at dette kan vere ein vektig nok grunn til å fortsette ordninga. Dette er også den vanlege tolkinga og ordninga i resten av grunnskulen i landet, heter det i Flora-rådmann Terje Heggheims vurdering.

Likevel, i strid med sin egen vurdering, innstiller Heggheim på at ordningen skal videreføres. Dette begrunner han med at alle de tre skolene som er hørt i saken ønsker å videreføre ordningen. Høringen fra Flora ungdomsskule viser at et flertall blant de ansatte på Flora ungdomsskule (19 av 30) mener at konfirmantundervisning ikke skal gå på bekostning av fag i grunnskolen, men det har ikke vært nok til å rokke Heggheims innstilling.

Går ut over tilbudet til de andre

SVs ungdomsorganisasjon SU har engasjert seg sterkt i saken. I tillegg til alle de prinsipielle innvendingene understreker lokallagsleder for Flora SU, Hildegunn Berge, at kirkekonfirmantundervisning i skoletiden i praksis har gått ut over tilbudet til de som ikke er kirkekonfirmanter.

- I praksis så har det vært et elendig tilbud til de andre. De som ikke er med på konfirmantundervisning har stort sett sittet og jobbet for seg selv uten aktiv undervisning, sett på en film eller noe. TIlbudet har vært elendig. Det er fullstendig uakseptabelt at skolekvaliteten til de som ikke konfirmeres i kirken skal påvirkes av at andre får fri til dette, sier hun til Fritanke.no.

Kryssende hensyn

Rektor ved Flora ungdomsskule, Geir Knapstad, legger seg flat hvis det er slik at kritikken fra SU-lederen stemmer.

- Det er flere som har beskyldt oss for dette, og hvis det er slik fatt er det ikke akseptabelt i det hele tatt. Selvsagt skal de som er igjen på skolen ha et fullverdig skoletilbud. Ting skal ikke gå på sparebluss mens kirkekonfirmantene er borte. Jeg vil nå undersøke om det er noe hold i disse påstandene, i samarbeid med lærerne, og sette inn tiltak hvis det viser seg å stemme, sier rektoren til Fritanke.no.

Han forteller at skolen har gitt Human-Etisk Forbund tilbud om å drive konfirmantundervisning i skoletida, men at forbundet ikke har vært interessert i dette.

- Hvis det er slik at undervisningen skal fortsette som normalt selv om kirkekonfirmantene er borte, hvem har da ansvaret for den undervisningen kirkekonfirmantene går glipp av?

- Det er litt vanskelig å svare klart på. Det er ikke entydig slått fast i loven at de som har gyldig fravær etter Kirkelovens §36 selv har et ansvar for å ta igjen det tapte. Så på en måte så må vi prøve å lempe det til slik at de som er igjen på skolen får et fullverdig tilbud, samtidig som at de som er borte får med seg det de skal ha. Det mest fornuftige er å kjøre som vanlig og si at elevene som er borte og foreldrene deres selv har ansvaret for å ta igjen det tapte, men jeg er ikke sikker på om det er så enkelt, sier Knapstad.

- Så da må kanskje undervisningen til de som blir igjen tilpasses på en eller annen måte likevel da?

- Som sagt, dette må vi finne ut av. Det er flere kryssende hensyn som skal tilfredsstilles her, men jeg kan garantere at de som blir igjen skal få et fullverdig undervisningstilbud, sier rektoren som selv er tilhenger av å videreføre ordningen med skolefri til kirkekonfirmasjon.

- Er det noen som har utredet om transportforholdene i Flora er vanskeligere enn i andre kommuner langs kysten som ikke har konfirmantundervisning i skoletida?

- Nei, jeg tror ikke så mange har tenkt på. Man har nok først og fremst konsentrert seg om Flora, sier Geir Knapstad.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...