Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Tydelig flertall for å skille stat og kirke i Danmark. Bare 16 prosent er helt uenig. Til høyre: Den kjente Vor Frelsers kirke i København sentrum. Foto: Wikimedia, Ib Rasmussen

Tydelig flertall for å skille stat og kirke i Danmark. Bare 16 prosent er helt uenig. Til høyre: Den kjente Vor Frelsers kirke i København sentrum. Foto: Wikimedia, Ib Rasmussen

Flertall i Danmark for å skille stat og kirke

Statskirken over alle statskirker, den danske «Folkekirken» mister støtte i folket.

Publisert:

Sist oppdatert: 04.03.2016 kl 16:04

Ikke i noe land i Europa er stat og kirke så tett sammenvevd som i Danmark. Den danske Folkekirken har ikke engang noe eget sentralnivå. Det nærmeste man kommer er kirkeministeren. Se vår reportasje fra Danmark (mai 2014).

Nå ser det imidlertid ut til at «Folkekirken» mister støtte i folket. I en undersøkelse utført for Danmarks Radio, DR, svarer 55 prosent at de er helt enige eller enige i at stat og kirke bør skille lag. Nesten 30 prosent har ikke noen sterk mening, og bare 16 prosent er uenig og vil bevare statskirkeordningen.

Normalt er ungdom mer positive til å skille stat og kirke enn eldre. Alder gjør imidlertid noe stort utslag i denne undersøkelsen. 61 prosent av de yngste, mellom 18 og 34, vil ha et skille mellom stat og kirke. Litt færre, men fortsatt et flertall, blant de eldste (over 56 år) vil det samme. Her var det 56 prosent som vil ha et skille mellom stat og kirke.

Den politiske venstresiden er mer kritisk til statskirkeordningen enn høyresiden. 63 prosent på venstresiden vil kutte båndene, mens 49 prosent på høyresiden vil det samme.

Handler om individualisering av religion

Lektor i praktisk filosofi Sune Lægaard ved Roskilde Universitet tror den økende motstanden mot statskirkeordningen egentlig handler en økende skepsis til religion i det offentlige rom, som man for eksempel har sett i debatten om svinekjøtt i institusjonskjøkken, medarbeideres rett til å bære religiøse symboler på arbeidsplassen og så videre.

– Flertallet synes ikke man skal blande religion og politikk, og man ønsker ikke at religiøse grupper skal få særbehandling. Da blir det også naturlig å gå inn for et skille mellom stat og kirke, sier Lægaard til DR.

Brian Arly Jacobsen som er religionssosiolog ved Københavns Universitet mener utviklingen er et tegn på at stadig flere får et mer individuelt syn på religion.

– Når man får et mer individuelt syn på religion, ønsker man ikke at én kirke og trosretning skal kjennetegne landet og befolkningen som helhet, sier han til DR.

Humanistisk Samfund: – Gode nyheter!

Leder i Humanistisk Samfund, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Danmark, Lone Ree Milkær, er svært fornøyd med at et flertall av befolkningen ser ut til å støtte en skilsmisse mellom stat og kirke.

– Det er selvsagt svært gode nyheter. Så vidt jeg vet er dette første gang vi har hatt et slikt resultat i Danmark, så dette var en gledelig overraskelse, sier hun til Fritanke.no.

Milkær mener politikerne i Folketinget (det danske Stortinget) virkelig bør få øynene opp for dette.

– Så langt har det vært nærmest umulig å få dem til å være med på en debatt om å skille stat og kirke. Men nå må de begynne å ta inn over seg at de faktisk har folkeflertallet mot seg i denne saken, sier hun.

Milkær forteller at det ikke er nødvendig å endre den danske grunnloven for å få et skille mellom stat og kirke. Den danske grunnloven er nemlig utformet slik at statskirkeordningen er avhengig av at et "folkeflertall" for at ordningen skal kunne bestå.

– Politikerne tror det trengs grunnlovsendringer, men det er ikke nødvendig. Hvis "folkeflertallet" ikke lenger tilhører Folkekirken, skal statskirkeordningen oppløses etter dagens grunnlov.

Lone Ree Milkær tror dette vil skje, før eller senere.

– Det er en tydelig utvikling. Nå er rundt 76 prosent medlem, og andelen er på vei nedover. Det er også en diskusjon om et "folkeflertall" bare betyr over 50 prosent, eller om det kreves et større flertall for at noe skal kunne kalles en "folkekirke". Enkelte, for eksempel Lisbet Christoffersen, mener det sistnevnte, og antyder at 60 prosent kanskje bør være grensen for at noen skal kunne kalles en "folkekirke". Dette er imidlertid ikke avklart i rettssystemet, understreker Lone Ree Milkær.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus