Barack Obama er favoritt til å vinne presidentvalget i USA denne uka. Han er også favoritten blant de ikke-religiøse.

Flere ikke-religiøse er en fordel for Obama

Denne uka er det valg i USA. Landets ikke-troende skal også til urnene. Det er en fordel for Barack Obama, viser en ny undersøkelse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.11.2008 kl 08:57

Antallet ikke-religiøse amerikanere er mer enn fordoblet på knapt 20 år. I 1990 var det rundt åtte prosent ateister, agnostikere, humanister eller sekulære i landet, ifølge USA Today.

Nå har det blitt offentliggjort tall for 2008 som viser at dette tallet nesten har fordoblet seg. Nå er det rundt 15 prosent av befolkningen, eller vel 32 millioner mennesker, som kan sies å være "ikke-religiøse".

Det er en fordel for Barack Obama i årets valg. Samme undersøkelse viser nemlig at demokratene har mer enn dobbelt så høy oppslutning (30 prosent) i denne gruppa som republikanerne (12 prosent).

De aller fleste er imidlertid uavhengige (49 prosent).

- De ikke-religiøses holdninger til for eksempel evolusjonslæren og astrologi viser at dette er en overveiende skeptisk og rasjonalistisk del av befolkningen. Dette gjelder tydeligvis også når vi kommer til politikk, skriver Barry A. Kosmin, en av de ansvarlige for undersøkelsen.

15 millioner ateister og agnostikere

Tallene er offentliggjort av Institute for the Study of Secularism in Society and Culture ved Trinity College.

Av de 32 millionene "ikke-religiøse" er det kun 11 prosent som definerer seg selv som ateister, agnostikere eller humanister.

Men i realiteten er det flere som tilhører denne gruppa. Hvis man ser på hva folk faktisk svarer på spørsmålet om guds eksistens, blir tallet høyere. Ni prosent avviser at det finnes en gud (ateisme), mens 40 prosent svarer "det er umulig å vite" eller "vet ikke".

Det blir til sammen 49 prosent av de ikke-religiøse og omtrent 7,5 prosent av befolkningen totalt. Omregnet i rene tall gir det rundt 2,8 millioner ateister og 12,8 millioner agnostikere i USA.

Resten av de "ikke-religiøse" svarer at de enten tror på en høyere makt, men ikke en personlig gud (23 prosent). Litt færre, 21 prosent, tror det finnes en personlig gud.

Selv om den siste gruppa må sies å være religiøs, er den klassifisert som "ikke-religiøs" i denne studien fordi respondentene ikke er tilknyttet noe kirkesamfunn. De praktiserer dermed ikke sin tro på samme måte som de organiserte religiøse.

Mistillit til ikke-religiøse

En andel av de som svarer oppgir at de har følt sosialt ubehag ved å identifisere seg om ikke-troende. Dette kan være årsaken til at så få bevisst velger å identifisere seg som ateist eller agnostiker, sammenlignet med de som i realiteten er det, tror Barry A. Kosim.

- Undersøkelser viser ofte at mange amerikanere har mistillit til de ikke-religiøse. Dette kan forklare den lave andelen som oppgir at de er ateister eller agnostikere, skriver han.

USA er Norge snudd på hodet

USA har en tilnærmet motsatt situasjon sammenlignet med Norge. Hos oss er det rundt 10-15 prosent som tror på de mest sentrale kristne trosdogmene. Dette er ikke langt unna den oppslutningen ateister og agnostikere har i USA.

Spør man nordmenn hvorvidt de "tror det finnes en gud", litt løsere definert, svarer rundt 40 prosent i Norge ja på dette. I USA er tilsvarende tall mellom 85 og 90 prosent. Mer info om situasjonen i Norge finner du i denne Fritanke.no-saken.

Les mer:

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...