Norge har kommet et godt stykke på vei, men ikke langt nok, fastslår ECRI i en ny rapport, der utviklingen i Norge når det gjelder rasisme, diskriminering og menneskerettigheter siden 2008 er lagt under lupen. Foto: NTB Scanpix/Microstock

Europeisk kommisjon bekymret for rasisme i Norge

I Norge er det fortsatt ikke straffbart å benekte folkemord eller å delta i grupper som oppfordrer til rasisme. Det gir grunn til bekymring, mener Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI).

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Norge har kommet et godt stykke på vei, men ikke langt nok, fastslår ECRI i en ny rapport, der utviklingen i Norge når det gjelder rasisme, diskriminering og menneskerettigheter siden 2008 er lagt under lupen.

ECRI er særlig bekymret for at straffeloven ikke kriminaliserer offentlig benektelse av folkemord eller etablering av eller deltakelse i grupperinger som oppmuntrer til rasisme.

«ECRI beklager at offentlig fornektelse, bagatellisering, berettigelse eller toleranse, med rasistisk målsetting, av folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser fremdeles ikke er straffbart i Norge,» heter det i rapporten.

Kritikk

Også andre saker gir grunn til bekymring, mener kommisjonen.

I 2003 undertegnet Norge protokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som fastsetter et generelt forbud mot diskriminering. Men i dag, 12 år senere, er protokollen fortsatt ikke ratifisert og tatt inn i lovverket, påpeker kommisjonen.

– ECRI gjentar sin anbefaling om at Norge ratifiserer protokollen så snart som mulig, heter det i rapporten.

ECRI kritiserer også Norge for ikke å gå langt nok når det gjelder kriminalisering av diskriminerende og hatefulle ytringer. Mens det ifølge norsk lov bare er ulovlig å bruke rasistiske symboler, mener kommisjonen at også produksjon og lagring av slikt materiale bør være straffbart.

Framskritt

På den positive siden lister ECRI opp fremskritt som at menneskeretten om likebehandling er tatt inn i Grunnloven. I fjor trådte også fire nye antidiskrimineringslover i kraft, og lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har fått større rettigheter og bedret livskvalitet.

I tillegg er straffebestemmelsene mot hatefulle ytringer på internett styrket, og Høyesterett har gjort det enklere å straffe hatefulle ytringer. Politiet har fått instruks om å være spesielt oppmerksomme på hatkriminalitet, og i februar i fjor opprettet Oslo-politiet en spesiell avdeling for hatkriminalitet.

Underrapportering

ECRI påpeker også at tallet på rasistiske ekstremister er lavt i Norge.

– Det kan ha sammenheng med et velutviklet system for å forhindre radikalisering, mener kommisjonen.

Samtidig er hatefulle ytringer trolig underrapportert, siden mange slike hendelser ikke blir rapportert til politiet, skriver ECRI.

– Til tross for angrepene i 2011 blir rasistisk innhold og aktivitet av rasistiske grupperinger på internett ikke systematisk overvåket av politiet, påpekes det i rapporten.

Ofre får ikke hjelp

Norsk lov gir heller ikke uttrykk for at diskriminerende bestemmelser i individuelle eller kollektive avtaler er ugyldige. Dessuten får ofre for diskriminering ikke tilstrekkelig hjelp til å sikre sine rettigheter overfor myndigheter og domstoler, heter det i rapporten.

ECRI peker i tillegg på at mange innvandrere opplever diskriminering på områder som arbeidssøking og rekruttering, bolig og helsetilbud. Arbeidsløsheten blant innvandrere er 3,6 ganger høyere enn blant folk født i Norge, og innvandrere med lavt utdanningsnivå fortsetter å ha store problemer med tilgang til arbeidsmarkedet, påpeker kommisjonen. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...