Ett parti scorer høyere enn de andre på de fleste påstandene. Les hele rapporten her.

Ett parti tror klart mer på alternativ behandling enn de andre. Gjett hvilket.

Undersøkelse i Sverige om tiltro til vitenskap viser klare mønster.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.04.2016 kl 14:21

Den svenske skeptikerorganisasjonen Vetenskap och folkbildning (VOF) fikk i fjor høst resultatet av en stor spørreundersøkelse de hadde bestilt fra meningsmålingsinstituttet Demoskop.

Undersøkelsen tok for seg befolkningens holdninger til vitenskap, konspirasjonsteorier, medisin og helse samt religiøs tro og overnaturlighet. Undersøkelsen viser også hvordan holdningene fordeler seg etter kjønn, alder, utdanning og partitilhørighet.

Undersøkelsen ble gjennomført på et representativt panel på 1113 personer i mai 2015.

Ett parti har mest tiltro både til vitenskap og pseudovitenskap

Påstandene respondentene har svart på er todelt når det gjelder tiltro til vitenskap. Først er det påstander som har støtte i vitenskapen. Dernest har respondentene blitt presentert for påstander som ikke har vitenskapelig støtte.

De sistnevnte påstandene får generelt sett høyere oppslutning blant kvinner. Spesielt er forskjellen stor når det gjelder biodynamisk jordbruk og troen på det paranormale.

Samme resultat ser vi på medisin og helse-området. Kvinner scorer høyere enn menn i tro på det meste; akupunktur, frykt for e-stoffer og GMO, troen på skjulte minner, el-overfølsomhet, healing, homøopati, vaksineskepsis, samt tro på at alternativ terapi behandler «hele mennesket» i motsetning til «bare symptomer».

Bare på ett punkt scorer kvinner og menn likt, og det er påstanden om at legemiddelindustrien holder folk syke med vilje for å tjene penger.

Samlet sett kommer akupunktur ut på topp i tillit. Hele 64 prosent totalt sett tror dette er en effektiv behandlingsform. Minst støtte samlet sett har vaksineskepsis. Bare åtte prosent samlet sett tror risikoen ved vaksinering er større enn nytten. Homøopati scorer også lavt. Bare 14 prosent av svenskene tror dette er en effektiv behandlingform.

Folk med lav utdannelse har generelt sett mindre tro på de «vitenskapelige» påstandene enn folk med høyere utdannelse. Blant de mer «uvitenskapelige» påstandene er det særlig påstandene om at forskningen er kjøpt og betalt, samt at ønskekvister kan brukes til å finne vann som scorer høyt blant folk med lav utdannelse.

På to punkter scorer folk med høy utdannelse høyest, og det er begge ting som handler om steinerbevegelsen; troen på biodynamisk jordbruk samt at steinerpedagogikk er mer tilpasset barnets utvikling.

Blant de politiske partiene er MDGs søsterparti i Sverige, Miljöpartiet, de mest interessante. Partiets velgere har mest tiltro til de «vitenskapelige» påstandene, men er også de som scorer klart høyest på den «uvitenskapelige» siden. Det gjelder GMO-frykt, troen på eksistensen av paranormale «uforklarlige» fenomen, samt tro på biodymatisk jordbruk og steinerpedagogikk.

13 prosent tror på chemtrails

Når det gjelder troen på konspirasjonsteorier, er det ikke så store forskjeller på kjønn, unntatt at litt flere kvinner ser ut til å tro at månelandingen i 1969 var et bedrag.

På førsteplass samlet sett kommer antydningen om at forskningsresultater er «kjøpt og betalt». På andreplass kommer påstander om at legemiddelindustrien holder folk syke med vilje for å tjene penger, og på tredjeplass kommer troen på såkalte «chemtrails» – at passasjerfly slipper ut gift for å påvirke været eller mennesker. Hele 13 prosent av svenskene tror på chemtrails, ifølge undersøkelsen.

Det ser ut til at ulike konspirasjonsteorier er populære i ulike aldersgrupper. Unge tror klart mer på at USA og vesten skapte krigen i Ukraina, at månelandingen i 1969 var juks og at terrorangrepet mot USA i 2001 var en innsidejobb. De eldste respondentene er klart overrepresentert når det gjelder troen på chemtrails.

Folk med lav utdannelse tror mer på konspirasjonsteorier enn folk med høyere utdannelse. De tror mest på seks av ni konspirasjonspåstander. De tre siste påstandene (om Ukraina-krigen, månelandingen og terrorangrepet i 2001), er det folk med videregående, universitets- og høgskoleutdannelse som tror mest på.

Undersøkelsen tyder også på at de politiske partiene tror på hver sin konspirasjonsteori. Det er klare topper blant de ulike partiene.

Velgerne til Vänsterpartiet (tilsvarer Norges SV) har klart mest tro på at forskning er kjøpt og betalt samt at Ukraina-krigen er satt i gang av USA og vesten. Velgerne til Moderaterna (Høyres søsterparti) tror mest på chemtrails. Sverigedemokraternas velgere er de som er mest tilbøyelige til å tro på påstander om at ADHD er diktet opp av legemiddelindustrien.

Den klareste toppen er det imidlertid igjen Miljöpartiets velgere som står for. De tror suverent mest på at månelandingen i 1969 var rigget. De minst konspirasjonstroende velgerne, er de som stemmer Centerpartiet (tilsvarer Sp i Norge).

Flere med lav utdannelse blant alternativtroende

Undersøkelsen viser at folk med lav utdannelse er overrepresenterte når det gjelder tro på akupunktur og homøopati, samt motstand mot e-stoffer, GMO-motstand og tro på el-overfølsomhet. Lavt utdannede er også overrepresenterte blant de som mener at legemiddelindustrien gjør folk syke samt at ADHD-diagnosen er diktet opp. De er også mest vaksinekritiske.

Når det gjelder partitilhørighet, er Miljøpartiets velgere de klart mest alternativtroende. Partiets velgere tror mest på nesten alt det overnevnte. Unntakene er vaksinemotstand, samt påstanden om at ADHD er oppdiktet. Der ligger henholdsvis Sverigedemokraternas og Centerpartiets velgere øverst.

Tro og overnaturlighet

Undersøkelsen har også sjekket en rekke påstander knyttet til religiøs tro og overnaturlighet. Igjen kommer kvinner ut på topp. Kvinner tror desidert mest på alt, med ett tydelig unntak. Det er flest menn som tror at jorden har blitt besøkt av UFO-er, samt at det finnes intelligent liv på andre planeter.

Folk med lav utdannelse tror mer på telepati, en gud, engler, at levende mennesker kan kontakte døde og at alt er forutbestemt (skjebnetro). Den påstanden som scorer desidert høyest samlet sett, er påstanden om at det finnes intelligent liv på andre planeter. 51 prosent samlet sett tror på dette, og her er det høyt utdannede som tror i størst grad.

Kristdemokraterna (KrFs søsterparti) scorer ikke overraskende mest i troen på en gud. De scorer også skyhøyt over alle de andre i troen på kreasjonisme/intelligent design. Over 50 prosent av Kristdemokraternas velgere tror på dette. Alle de andre partiene ligger mellom 10 og 20 prosent på dette punktet.

Mens Kristdemokraterna har mest tro på Gud, tror Miljöpartiets velgere mest på engler. Begge partienes velgere er videre klart overrepresenterte når det gjelder troen på healing. Miljöpartiet tar førsteplassen i troen på astrologi, med Vänsterpartiet på andreplass.

Vänsterpartiets velgere har forøvrig klart mest tro på intelligent liv på andre planeter samt reinkarnasjon.

Nedgang i troen på de fleste tingene siden 2008

Troen på de fleste påstandene har gått litt tilbake siden 2008. Åtte påstander har fått svekket oppslutning, mens tre påstander har fått økt oppslutning. Det er troen på paranormale fenomen, spøkelser og at det finnes «flere guder» som har gått litt opp.

De påstandene som har fått svekket oppslutning siden 2008, er troen på et liv etter døden, telepati, en gud, engler (veldig lite), kontakt med døde, skjebnen, reinkarnasjon, UFO-er og astrologi.

Troen på healing er uforandret siden 2008, viser undersøkelsen.

Tror du på en ting, tror du på alt

Det er klare sammenhenger mellom svarene på ulike påstander, heter det i avslutningen på rapporten. Troen på de fleste «new age»-relaterte tingene henger sammen, slik som engler, telepati, healing, reinkarnasjon, spøkelser og ønskekvist. Tror du på en av disse tingene, øker sannsynligheten for at du også tror på det andre.

På den andre siden er det en sammenheng mellom høy tiltro til vitenskap og aksept av vitenskapelige underbygde påstander som global oppvarming, evolusjonslære og at psykologisk behandling må være vitenskapelig begrunnet.

Når det gjelder konspirasjonsteorier, er det klar sammenheng mellom ulike påstander som framstiller USA på en negativ måte. Det vil si påstanden om at månelandingen er svindel, eller at USA og vesten står bak krigen i Ukraina.

Troen på at det kan finnes «fortrengte minner» som kan hentes fram ved hjelp av ulike teknikker (en vitenskapelig diskreditert påstand), henger videre sammen med tro på at alternativ behandling helbreder «hele mennesket» heter det i rapporten. Det er også en klar sammenheng mellom de som ikke tror på evolusjonslæren og de som tror på Gud, engler og healing.

Troen på e-overfølsomhet korrelerer videre med tro på homøopati, biodynamisk jordbruk og annen alternativ behandling. Tror man på UFO-er, tror man også i større grad på telepati, astrologi og at det er mulig å komme i kontakt med døde, heter det i undersøkelsen.

Se hele undersøkelsen her

Akupunktur har størst oppslutning i befolkningen samlet sett, mens vaksineskepsis kommer nederst. Homøopati ligger også langt nede.

Se hele undersøkelsen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...