Marit Simonsen og Morten Fastvold slår et slag for et grønnere HEF. Foto: Even Gran

Er det greit for HEF at jorda dør så lenge vi får skilt kirke og stat?

Marit og Morten mener humanister må ta sin etiske miljøforpliktelse på alvor.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.10.2016 kl 17:27

– Human-Etisk Forbund er veldig spake når det gjelder miljø. Folk rykker til og er redde for at vi skal bli en «miljøorganisasjon». De er redde for at forbundet skal bli «for politisk», sier Marit Simonsen og Morten Fastvold fra arrangementsgruppa i Oslo fylkeslag.

De mener dette er en misforstått holdning.

Simonsen og Fastvold slår fast at humanister har en forpliktelse til å sikre menneskehetens fremtid. Er man livssynshumanist, må man med andre ord bry seg om de pågående miljøødeleggelsene som nå er vitenskapelig bevist hinsides enhver rimelig tvil, slår de fast.

– Vi engasjerer oss jo uten problemer for å få frigitt Raif Badawi, for eksempel. Så hvorfor denne berøringsangsten for miljøet? spør Simonsen.

– Men det handler om menneskerettigheter. Det engasjerer vi oss i. Poenget er bare at dette henger sammen. Vi må sikre livsgrunnlaget også. Hva skal vi si til våre etterkommere? Verden gikk dessverre til helvete, men vi fikk i hvert fall skilt kirke og stat? Er det noe å være stolt av? spør Fastvold.

Møterekke om miljø i Oslo

For å vekke miljøengasjementet i forbundet, har de to på vegne av Oslo fylkeslag lansert en møteserie som skal holdes på Litteraturhuset i Oslo i høst.

Det første møtet holdes nå den 19. oktober, og er med den kjente biologiprofessoren Dag Hessen og Morten Fastvold selv, som også er filosof.

– Hessen skal snakke om hva vi vet og behovet for handling, mens Morten skal være selvransakende og kommer med noen forslag til hvordan Human-Etisk Forbund kan styrke miljøprofilen, forteller Simonsen.

Utgangspunktet for Fastvolds innlegg er en 60 siders rapport om livssynshumanisme i relasjon til og miljø som Morten Fastvold har skrevet med støtte fra Human-Etisk Forbund. Tittelen er «Humanisme, miljø og rettferdighet på tvers av generasjoner».

Du kan laste ned rapporten her. Den blir også delt ut i trykt versjon på debattmøtene.

«Den sjette utryddelsen»

Deretter kommer det et møte som de to kaller «et krasjkurs i klodens tilstand». Sentralt her vil bli gjennomganger av den sterke reduksjonen i biologisk mangfold. Innlederne vil komme fra Sabima - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold og Cicero - Senter for klimaforskning.

– Vi lever i en tid som stadig oftere kalles «den sjette utryddelsen». Problemet er egentlig ikke at enkeltarter forsvinner. Problemet er at økosystemene kollapser hvis for mange arter forsvinner. Det er omtrent som et tårn med klosser der man fjerner en og en kloss. Du vet ikke akkurat når tårnet raser, men du vet at det raser en eller annen gang. Endringene skjer så fort at naturen ikke greier å tilpasse seg, og vi vet at hovedårsaken til alt dette er menneskelig påvirkning, sier Simonsen.

Mennesket kan sees i de geologiske lagene

På den neste kvelden de to har planlagt så langt, skal det handle om hva hver enkelt av oss kan gjøre for å løse problemet. Det skal den kjente miljøaktivisten Bård Lahn snakke om. Han er tidligere leder i Natur og Ungdom, og har ellers jobbet som rådgiver i Naturvernforbundet og Regnskogsfondet.

Det kommer også en representant fra den grønne rosabloggen Grønne jenter som skal fortelle om å tenke miljø i hverdagen.

Det siste møtet er ikke helt i boks ennå, forteller Simonsen, men her ønsker de et foredrag om at mennesket faktisk er det første levende vesenet i jordas historie som har greid å endre kloden i geologisk forstand.

– Stadig flere geologer er enig i å klassifisere den tiden vi lever i som den såkalte «antropocene» tidsalder – en ny geologisk tidsalder. Det betyr at mennesker faktisk har greid å påvirke de geologiske lagene på jorda på en måte som kan leses av om millioner av år. Vi har laget et lite melislag i de øverste geologiske lagene med blant annet avfall fra atomkraft, plast, kunstgjødsel og karbon, forteller hun.

Les mer om det første møtet på Oslo HEFs nettsider.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...