– Human-Etisk Forbund er veldig spake når det gjelder miljø. Folk rykker til og er redde for at vi skal bli en «miljøorganisasjon». De er redde for at forbundet skal bli «for politisk», sier Marit Simonsen og Morten Fastvold fra arrangementsgruppa i Oslo fylkeslag.

De mener dette er en misforstått holdning.

Simonsen og Fastvold slår fast at humanister har en forpliktelse til å sikre menneskehetens fremtid. Er man livssynshumanist, må man med andre ord bry seg om de pågående miljøødeleggelsene som nå er vitenskapelig bevist hinsides enhver rimelig tvil, slår de fast.

– Vi engasjerer oss jo uten problemer for å få frigitt Raif Badawi, for eksempel. Så hvorfor denne berøringsangsten for miljøet? spør Simonsen.

– Men det handler om menneskerettigheter. Det engasjerer vi oss i. Poenget er bare at dette henger sammen. Vi må sikre livsgrunnlaget også. Hva skal vi si til våre etterkommere? Verden gikk dessverre til helvete, men vi fikk i hvert fall skilt kirke og stat? Er det noe å være stolt av? spør Fastvold.

Møterekke om miljø i Oslo

For å vekke miljøengasjementet i forbundet, har de to på vegne av Oslo fylkeslag lansert en møteserie som skal holdes på Litteraturhuset i Oslo i høst.

Det første møtet holdes nå den 19. oktober, og er med den kjente biologiprofessoren Dag Hessen og Morten Fastvold selv, som også er filosof.

– Hessen skal snakke om hva vi vet og behovet for handling, mens Morten skal være selvransakende og kommer med noen forslag til hvordan Human-Etisk Forbund kan styrke miljøprofilen, forteller Simonsen.

Utgangspunktet for Fastvolds innlegg er en 60 siders rapport om livssynshumanisme i relasjon til og miljø som Morten Fastvold har skrevet med støtte fra Human-Etisk Forbund. Tittelen er «Humanisme, miljø og rettferdighet på tvers av generasjoner».

Du kan laste ned rapporten (oppdatert i 2019) her. Den blir også delt ut i trykt versjon på debattmøtene.

«Den sjette utryddelsen»

Deretter kommer det et møte som de to kaller «et krasjkurs i klodens tilstand». Sentralt her vil bli gjennomganger av den sterke reduksjonen i biologisk mangfold. Innlederne vil komme fra Sabima - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold og Cicero - Senter for klimaforskning.

– Vi lever i en tid som stadig oftere kalles «den sjette utryddelsen». Problemet er egentlig ikke at enkeltarter forsvinner. Problemet er at økosystemene kollapser hvis for mange arter forsvinner. Det er omtrent som et tårn med klosser der man fjerner en og en kloss. Du vet ikke akkurat når tårnet raser, men du vet at det raser en eller annen gang. Endringene skjer så fort at naturen ikke greier å tilpasse seg, og vi vet at hovedårsaken til alt dette er menneskelig påvirkning, sier Simonsen.

Mennesket kan sees i de geologiske lagene

På den neste kvelden de to har planlagt så langt, skal det handle om hva hver enkelt av oss kan gjøre for å løse problemet. Det skal den kjente miljøaktivisten Bård Lahn snakke om. Han er tidligere leder i Natur og Ungdom, og har ellers jobbet som rådgiver i Naturvernforbundet og Regnskogsfondet.

Det kommer også en representant fra den grønne rosabloggen Grønne jenter som skal fortelle om å tenke miljø i hverdagen.

Det siste møtet er ikke helt i boks ennå, forteller Simonsen, men her ønsker de et foredrag om at mennesket faktisk er det første levende vesenet i jordas historie som har greid å endre kloden i geologisk forstand.

– Stadig flere geologer er enig i å klassifisere den tiden vi lever i som den såkalte «antropocene» tidsalder – en ny geologisk tidsalder. Det betyr at mennesker faktisk har greid å påvirke de geologiske lagene på jorda på en måte som kan leses av om millioner av år. Vi har laget et lite melislag i de øverste geologiske lagene med blant annet avfall fra atomkraft, plast, kunstgjødsel og karbon, forteller hun.

Les mer om det første møtet på Oslo HEFs nettsider.

Les også:

Humanisme, miljø og rettferdighet på tvers av generasjoner / En utredning for Human-Etisk Forbund