Sam Harris blir kalt sekulær fundamentalist.

En sekulær fundamentalist i USA

#Den amerikanske forfatteren Sam Harris blir kalt en evangeliserende ateist. Han mener religion først og fremst er destruktivt. Med over 270 000 solgt...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.10.2006 kl 14:37

Den amerikanske forfatteren Sam Harris blir kalt en evangeliserende ateist. Han mener religion først og fremst er destruktivt. Med over 270 000 solgte eksemplarer av boka "The End of Faith" er han noe så sjeldent som en bestselgende ateist i USA.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 30.10.2006

Ateister er USAs nye homofile, sies det. Det må nødvendigvis være en del av dem, men ingen av landets fremste politikere eller tv-personligheter har "stått fram" som ateist. Det vil være et ekstremt dårlig PR-triks i USA. For amerikanske politikere er det en dyd av nødvendighet å ha en religiøs - først og fremst kristen - tilhørighet. Det er nærmest utenkelig at noen skulle bli valgt til president i USA uten å erklære seg som en troende kristen. Bare 37 % sier at de ville stemt på en ateistisk presidentkandidat, og det er en tilbakegang fra 49 % i 1999, da det også kom fram at flere amerikanere var positivt innstilt til en homofil presidentkandidat enn en ateistisk.

Kanskje er det hos alle USAs skapateister forfatteren og foredragsholderen Sam Harris har truffet en streng? Med humor og besinnelse i opptreden, men med svært provoserende innhold, er han trådt fram nærmest som en evangeliserende ateist, og budskapet er alt annet enn forsonende.

Harris skrev sin første bok etter 11. september 2001. Etter terrorangrepet på World Trade Center opplevde Harris at den offentlige diskusjonen svært raskt skiftet fokus fra islamsk fundamentalisme til etterlysning av religiøs toleranse. Harris mente terrorangrepet eksponerte religionens farlige irrasjonalitet, men så med avsmak hvordan hendelsene i stedet førte USA enda dypere ned i sin egen religiøsitet.
Vant PEN-pris
Med boka, "The End of Faith", føyer Harris seg inn i rekken av det noen kaller "New Atheists", sammen med blant annet Richard Dawkins. "The End of Faith" vant amerikanske PENs Martha Albrand Award for First Nonfiction i 2005, og den er solgt i mer enn 270 000 eksemplarer. Oppfølgeren, "A Letter to a Christian Nation", har også ligget på bestselgerlistene.

I bøkene langer Harris ut mot religiøs tro i seg selv. Religiøs tro er det mest farlige element i vårt moderne liv, mener Harris. Og trossystem som er overbevist om det hinsidiges eksistens har potensialet til å legge mye mindre vekt på verdien av livet her og nå. I en tidsalder med både atomspredning og jihad mener Harris at religion legger til rette for voldelig tilintetgjørelse av fryktinngytende dimensjoner.

På storkjeftet vis går Harris inn i religionenes - og især i de hellige bøkenes - detaljer. Harris må være det amerikanske svaret på 70-tallets Hedningsamfunn, og kanskje trenger den amerikanske offentligheten et hedningsamfunn? På samme måte som Hedningsamfunnet gikk i klinsj med indignerte kristne i sine gatedebatter - bevæpnet med større bibelkunnskap enn den jevne kristne de støtte på - på samme måte er Harris en misjonær - mot religion.

Ett av de andre sentrale poengene hos Harris er at religion - men også religiøs toleranse - vedlikeholder og beskytter uverifiserbare forestillinger. Harris - og andre iherdige ateister - er opptatt av at bevisbyrden ligger hos den som tror, ikke den som ikke tror. Han påpeker at en troende kristen i like stor grad som andre mennesker vil kreve bevis for påstander som at hans kone bedrar ham, eller at frossen yoghurt kan gjøre en mann usynlig, og han vil bare bli overbevist i den grad det kan føres troverdige bevis for påstandene. Men "fortell ham at boka han har liggende ved sengekanten er skrevet av en usynlig eksistens som vil straffe ham med evig ild om han ikke kan akseptere alle de utrolige påstander om universet, da godtar han det uten videre."

Men det er ikke bare religiøse fundamentalister som blir angrepet, også "moderate" og ideen om moderat religion, får sitt pass påskrevet. Moderat religion er med og rettferdiggjør - og ufarliggjør - fundamentalistisk religion, mener Harris.

Naturlig, men ikke nødvendig i dag
Harris argumenterer for at ja, religion kan nok et natrulig impuls i mennesket, men det er også voldtekt og folkemord, men ingen vil argumentere for at det er en nødvendighet i vårt samfunn. Og selv om man kunne vise at religion var en forutsetning for den menneskelige utvikling de siste 50 000 år, er ikke det noe argument for å tro på en gud i dag, hvor menneskeheten er splittet opp i forskjellige samfunn på bakgrunn av trostilhørighet.

Hadde det vært mulig å vifte med en tryllestav og ta bort religion, ville han ha gjort det. Slike utsagn har vært med på å gi ham karakteristikken sekulær fundamentalist.

Harris' utopiske og kanskje vel naive ønske er at vi skal bytte religionen ut med et rasjonelt og vitenskapelig syn på verden. Ja, han agiterer nærmest for at rasjonalisme bør bli en religion, en slags "Religion of Enlightenment".

Ateistbevegelsen i USA er en marginal gruppe, og norske humanister som har vært tilstede både på ateistkonferanser og på humanistkonferanser kan berette om lett grånende forsamlinger. Det er tvilsom om Harris' kompromissløse anti-religiøse holdning har noe potensiale i USA, men det er likevel ikke vanskelig å tenke seg at Harris treffer midt i hjertet på et amerikansk ateistisk publikum som er lei av den religiøse offentligheten.

Og selv om denne gruppa utgjør et lite mindretall i USA, er den antagelig mye større enn vi tror.

I et land hvor urovekkende mange slutter seg til ideen om at verden ble skapt for seks tusen år siden og propaganderer for at denne forestillingen skal undervises i skolen, er det ikke rart om stemmer som Harris' oppleves forfriskende for de som står utenfor ringen av hardcore-troende.

Som en av hans lesere skriver: "Harris bok er et friskt pust for de av oss som er slitne av den uforsonlige religionen rundt oss."

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...