Erik Tunstad er biolog og en kjent norsk skeptiker. Han har skrevet en rekke fagbøker, nå sist boka "Darwins teori" på Humanist forlag.

Tunstad forteller at han ble kontaktet av Harald Eia i forkant av Hjernevask-programmene som nå blir heftig debattert i offentligheten.

Eia var da spesifikt på jakt etter forskere som hevder at alle menneskelige tilhøyeligheter er 100% miljøskapte, og ville ha tips fra Tunstad.

- Han har bevisst oppsøkt forskere som det er lett å sable ned. Det er altså ingen tvil om at han har, og har hatt, en agenda gjennom hele prosessen. Eia har ønsket å avsløre disse forstokkede folkene som, i strid med all empiri, fortsatt forfekter at mennesket er et blankt ark fra fødselen av, og som avviser at evolusjon og biologi spiller noen rolle, sier Tunstad.

Han synes Hjernevask har blitt en helt utmerket serie.

- Jørgen Lorentzen og de andre sosialkonstruktivistene fortjener all den kritikken de får, understreker Tunstad.

Hvorfor måtte det en kjendis til?

Tunstad er imidlertid skuffet over at det må en komikerkjendis og skarpe personkonflikter til, for at et tema som dette skal ta av i offentligheten.

- Hvis for eksempel Schrødingers katt hadde laget et helt likt innslag, ville ingen ha reagert. Det er deprimerende at man er nødt til å ty til kjendiser og persondrama for å få oppmerksomhet rundt et så interessant og viktig tema som dette, sier han.

- Slik du ser det; er linja til Lorentzen &co et troll som nå har sprukket i lyset?

- Jeg mener vel at det sprakk lenge før Eia satte i gang. Han lette bare opp de siste forstokkede restene. Slik sett gir Hjernevask et litt feil inntrykk av norske forskere. Det er ikke slik at flertallet forfekter den bio-avvisende linja til Jørgen Lorentzen og de andre. De aller fleste anerkjenner biologiens betydning, sier han.

- Tror du Hjernevask-debatten kan bidra til at flere blir bevisst på verdien av kritisk og vitenskapelig tenkning?

- Det vet jeg ikke, men jeg håper virkelig at sosialkonstruktivismen har fått nådestøtet gjennom denne serien. Men jeg vet ikke helt om jeg tør tro det, sier Tunstad.

Kan drukne i personkonflikt

En annen norsk skeptiker, religionsviter ved NTNU Asbjørn Dyrendal, vil nødig uttale seg om hvorvidt Hjernevask har åpnet folks øyne for vitenskapelig og kritisk tenkning.

- Et problem er at det hele blir vinklet slik at personkonflikter kan overdøve forskningsformidlingen. Da er det fare for at den kritiske, vitenskapelige holdningen programserien vil ha frem ikke kommer gjennom til de som kanskje burde ha vært minnet på dette. Det er vanskelig å si noe om programmets virkning før man har undersøkt effekten, sier han.

Dyrendal mener det er flere grunner til å være usikker på effekten. Han trekker for eksempel fram at Harald Eias kritiske innstilling overfor forskning dessverre ikke er konsekvent gjennomført.

- Eia virker bare kritisk mot de forskerne som uttaler seg i strid med agendaen hans. Funn hos de forskerne som hevder at biologi spiller en rolle, blir ikke utsatt for det samme kritiske blikket, sier Dyrendal.

Han er altså ikke i tvil om at Eia har en klar agenda. Men i likhet med Tunstad synes han dette må være tillatt.

- Harald Eia har ønsket å avkle en spesiell akademisk posisjon, og dette grepet fungerer godt, sier Dyrendal.

Fungerer best som maktkritikk

Dyrendal synes Hjernevasks agenda er preget av, og fungerer best som maktkritikk.

- Her er det en del akademiske premissleverandører som blir satt under kritikk. Det stilles spørsmål ved om den makten de utøver er tilstrekkelig vitenskapelig fundert. Det er et godt utgangspunkt for kritisk granskning. Men når personene, og personkonfliktene, blir så sentrale som i Hjernevask, så risikerer vi dessverre at dette gode, generelle perspektivet drukner, sier han.

Skal han driste seg ut på en spådom om hvilken virkning Hjernevask-debatten kan ha for vitenskapelig tenkning blant folk, er Dyrendal en smule pessimistisk.

- Det er lov å håpe. Men når jeg leser at forskere fra humaniora og samfunnsvitenskapelige miljø fortsatt argumenterer som om noen mener at "biologi bestemmer alt" og "arvbarhet betyr uforanderlig", så blir jeg litt tvilende til hvor mye de mindre akademisk trente tar til seg. Det bør jo ha gått inn etterhvert at det siste er galt og at det ikke er noen som hevder det første, sier Dyrendal.

Han understreker også at det kan være en fare for at en del av seerne kan gå nettopp i den fella å misforstå programserien dithen at biologi er alt.

- Det kan faktisk være at programmet, på tross av at det sier det stikk motsatte, vil lede noen til å tro at mennesket er en fullstendig genstyrt maskin. Hvis det gjelder mange, har programmet i så fall oppnådd lite når det gjelder å formidle vitenskapelig arbeidsmåte, sier Dyrendal.