Astronomen, Cosmos-programlederen og ateisten Carl Sagan døde i 1996. Men nå har det likevel kommet en ny bok fra mannens hånd. Den føyer seg rett inn i rekka av ny-ateistiske bøker som har kommet i det siste.

Tekst: Even Gran
Publisert: 5.3.2007

Boka heter The varieties of scientific experience: A personal view of the search for God. Boka er skrevet av Carl Sagan som døde i 1996. Det er Sagans enke, Ann Druyan som har redigert boka på grunnlag av en forelesningsserie som Sagan holdt i Glasgow i 1985.

Serien tar opp forholdet mellom vitenskap og religion, og argumenterer rundt Guds eksistens på samme måte som noen av drivkreftene i den nye ateistiske bølgen som har kommet de siste årene; Sam Harris, Richard Dawkins og Daniel Dennet.

Det var Ann Druyans bekymring for religiøs fundamentalisme som fikk henne til å vekke Sagans gamle forelesningsnotater til live.

- Da jeg leste notatene på nytt, ble jeg overrasket over hvor framsynte de er, sier hun til New York Times.

Sagan advarer for eksempel mot et scenario der religiøse fundamentalister blir sittende med makt til å fyre av kjernefysiske våpen.

- Det er ikke sikkert en religiøs fundamentalist ville nøle like lenge med å trykke på knappen. Det kan jo tenkes at han er nysgjerrig på hva som ville skje? antyder Sagan.

Ti bud gravert på månen?
Ellers inneholder boka en rekke angrep på religiøs praksis og virkelighetsbeskrivelse, i en stil ikke ulik Richard Dawkins i den nylig utkomne boka The God Delusion.

Sagan undrer seg over at det ikke er en eneste kristen nasjon som har lagt den kjente "gylne regelen" til grunn for sin utenrikspolitikk; at man skal gjøre mot andre slik man vil at de skal gjøre mot seg selv. Isteden legger de seg på linja med gjensidig utslettelse, poengterer han.

- Kristendommen sier at du skal elske din fiende som deg selv. Den sier ikke at du skal bombe fiendens barn til småbiter, skriver han.

Sagan undrer seg også over hvorfor den guden som beskrives i Bibelen ikke later til å ha noe kunnskap på det universet han etter sigende selv skal ha skapt. Hvorfor er det for eksempel ikke noe bud som sier "du skal ikke overskride lyshastigheten"? spør han.

Sagan spør seg hvorfor Gud ikke bare kunne ha gravert inn de ti bud på månen.

- Hvis vi hadde funnet en slik inskripsjon, så kunne jo hypotesene for å forklare teksten ha blitt svært interessante, legger han tørt til.

En opplyst og informert tro

Sagan poengterer at forskjellen på å tro på vitenskap og å tro på religion er at førstnevnte er en opplyst og informert tro - en tro som ikke har kommet av seg selv, men som har kommet som et resultat av noe annet, nemlig undersøkelser og forskning.

Han skriver at i vår søken etter sannhet må vi tørre å nærme oss universet slik det virkelig er. Ikke prøve å få det til å passe til våre forutinntatte og ubegrunnede trosforestillinger, men ærlig og nøytralt akseptere det våre oppdagelser forteller oss.