Carl Sagans ny bok er en redigert versjon av en forelesningsserie han holdt i Glasgow i 1985.
Død ateist klar med ny bok
#Astronomen, Cosmos-programlederen og ateisten Carl Sagan døde i 1996. Men nå har det likevel kommet en ny bok fra mannens hånd. Den føyer seg rett in...
Astronomen, Cosmos-programlederen og ateisten Carl Sagan døde i 1996. Men nå har det likevel kommet en ny bok fra mannens hånd. Den føyer seg rett inn i rekka av ny-ateistiske bøker som har kommet i det siste.
Tekst: Even Gran
Publisert: 5.3.2007
Boka heter The varieties of scientific experience: A personal view of the search for God. Boka er skrevet av Carl Sagan som døde i 1996. Det er Sagans enke, Ann Druyan som har redigert boka på grunnlag av en forelesningsserie som Sagan holdt i Glasgow i 1985.
Serien tar opp forholdet mellom vitenskap og religion, og argumenterer rundt Guds eksistens på samme måte som noen av drivkreftene i den nye ateistiske bølgen som har kommet de siste årene; Sam Harris, Richard Dawkins og Daniel Dennet.
Det var Ann Druyans bekymring for religiøs fundamentalisme som fikk henne til å vekke Sagans gamle forelesningsnotater til live.
- Da jeg leste notatene på nytt, ble jeg overrasket over hvor framsynte de er, sier hun til New York Times.
Sagan advarer for eksempel mot et scenario der religiøse fundamentalister blir sittende med makt til å fyre av kjernefysiske våpen.
- Det er ikke sikkert en religiøs fundamentalist ville nøle like lenge med å trykke på knappen. Det kan jo tenkes at han er nysgjerrig på hva som ville skje? antyder Sagan.
Ti bud gravert på månen?
Ellers inneholder boka en rekke angrep på religiøs praksis og virkelighetsbeskrivelse, i en stil ikke ulik Richard Dawkins i den nylig utkomne boka The God Delusion.
Sagan undrer seg over at det ikke er en eneste kristen nasjon som har lagt den kjente "gylne regelen" til grunn for sin utenrikspolitikk; at man skal gjøre mot andre slik man vil at de skal gjøre mot seg selv. Isteden legger de seg på linja med gjensidig utslettelse, poengterer han.
- Kristendommen sier at du skal elske din fiende som deg selv. Den sier ikke at du skal bombe fiendens barn til småbiter, skriver han.
Sagan undrer seg også over hvorfor den guden som beskrives i Bibelen ikke later til å ha noe kunnskap på det universet han etter sigende selv skal ha skapt. Hvorfor er det for eksempel ikke noe bud som sier "du skal ikke overskride lyshastigheten"? spør han.
Sagan spør seg hvorfor Gud ikke bare kunne ha gravert inn de ti bud på månen.
- Hvis vi hadde funnet en slik inskripsjon, så kunne jo hypotesene for å forklare teksten ha blitt svært interessante, legger han tørt til.
En opplyst og informert tro
Sagan poengterer at forskjellen på å tro på vitenskap og å tro på religion er at førstnevnte er en opplyst og informert tro - en tro som ikke har kommet av seg selv, men som har kommet som et resultat av noe annet, nemlig undersøkelser og forskning.
Han skriver at i vår søken etter sannhet må vi tørre å nærme oss universet slik det virkelig er. Ikke prøve å få det til å passe til våre forutinntatte og ubegrunnede trosforestillinger, men ærlig og nøytralt akseptere det våre oppdagelser forteller oss.
Det er kanskje derfor de synes det er greit å tvinge Østfold og Buskerud til å slå seg sammen med dem? antyder HEFs fylkesleder i Buskerud, Therese L. Gedde.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
