Tom Hedalen er redd for hvilke signaler det kan sende ut når HEF ikke tar opp tilhørigordningen.

- Dette kan skape tvil om vår linje

HEFs fylkesleder i Buskerud, Tom Hedalen, er skuffet over at Human-Etisk Forbund ikke foreslo å fjerne tilhørigordningen i sin uttalelse til ny kirkelov.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.10.2010 kl 10:08

Fylkesleder i Buskerud, Tom Hedalen, reagerer på at Human-Etisk Forbund ikke har foreslått å fjerne den omstridte tilhørigordningen til kirken, i forbindelse med en høring om endringer i gravferds- og kirkeloven som forbundet sendte sist fredag.

- Dette synes jeg er svakt. I dette tilfellet er det ingen tvil om hva vi mener. Vi vil fjerne ordningen, og det er jo nettopp i kirkeloven tilhørigordningen er hjemlet. Jeg ser ingen argumenter for hvorfor HEF skal droppe dette når loven som hjemler ordningen er oppe til revisjon, sier Hedalen til Fritanke.no

Overfor Fritanke.no på mandag, begrunnet fagsjef i HEF, Bente Sandvig, utelatelsen med at det passer bedre å ta diskusjonen om tilhørigordningen i det nylig nedsatte utvalget for ny livssynspolitikk i Norge, som hun selv er nestleder av.

Det har ikke Hedalen noen forståelse for.

- Jeg forstår ikke hvordan det kan skade senere forhandlinger i dette utvalget, hvis vi er konsistent og tydelig om hva vi mener om saken også i denne sammenhengen, sier han.

Rett for utydelighet

Hedalen mener utelatelsen i verste fall kan gi signaler om at Human-Etisk Forbund ikke er så opptatt av tilhørigordningen lenger.

- Når man ikke er konsistent i budskapet, kan det oppstå tvil. Og det er jo helt unødvendig når det er så krystallklart hva vi mener. Jo oftere vi sier hva vi mener, jo bedre er det. Det bidrar til å skape et tydelig signal både om hva vi står for, og i hvilken grad vi er villige til å prioritere det, sier han.

Buskerud-lederen understreker at tilhørigordningen er noe av det som opprører medlemmene i hans fylkeslag i størst grad.

- Folk kommer stadig bort og forteller historier om hvordan barn har kommet inn i kirkeregisteret uten at foreldrene har visst om det. Hele ordningen er et overgrep. Det er synd at HEF ikke benytter sjansen til å si fra om dette når vi har sjansen, sier han.

Hedalen har ytret sin mening om saken på Facebook. Her får han støtte fra HEF-fylkeslederne i Finnmark og Rogaland, Nina Moen Olsen og Sara Nustad Mauland.

- Det ville ha vært naturlig å nevne det. Jeg kan ikke se at det ene utelukker det andre, sier sistnevnte til Fritanke.no.

Ola Bjåland, styremedlem i Sandnes og Gjesdal lokallag, har også skrevet et leserinnlegg om saken.

Mile: - Ikke naturlig i denne omgangen

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, forklarer at årsaken til at forbundet ikke tok opp tilhørigordningen i denne omgangen var at det ikke var lagt opp til det fra departementets side.

- Dette var en høring om gravferdsloven, med noen nødvendige justeringer i kirkeloven. Denne runden var aldri ment som en full gjennomgang av kirkeloven. Derfor følte vi ikke at det var naturlig å ta opp tilhørigordningen i denne omgangen, sier hun.

- Hvorfor tar dere da opp behovet for harmonisering mellom kirkeloven og barneloven?

- Det er fordi departementet foreslår å samkjøre disse lovene på et annet punkt, nemlig hvor gammelt et barn skal være for å ha krav på å bli hørt. Da mente vi det var naturlig å trekke inn en nødvendig harmonisering også på et annet viktig punkt, nemlig at barn ikke kan stå i tilhørigregisteret til de er 18 år, når den livssynsmessige lavalderen, ifølge barneloven, er 15 år, sier hun.

Mile understreker at det ikke bør være noen tvil om hva Human-Etisk Forbund mener om saken.

- Vi mener selvsagt at tilhørigordningen bør avskaffes, men vi mener altså det er riktigere å ta opp dette i sin fulle bredde i livssynspolitikkutvalget. Da har vi mye større sjanse for å få gjennomslag også. Det er mange som har signalisert at de ønsker å gjøre noe med dette, også Den norske kirke. Så her er det absolutt håp. Det ville ha blitt en avsporing å ta opp saken i sin fulle bredde her, sier hun.

Vurderer felles 15-årsgrense for støtteberegning

Mile nevner at Human-Etisk Forbund vurderer å foreslå en løsning der ingen tros- eller livssynssamfunn, heller ikke Den norske kirke, regner inn barn under 15 år når det gjelder beregning av offentlig støtte

- Slik den gjeldende kompensatoriske støttemodellen fungerer, vil det hele gå opp i opp vis staten ikke regner med medlemmer under 15 år for noen, heller ikke for Den norske kirke. Bortfallet av alle medlemmer under 15 år for Den norske kirke, vil kompensere for tilsvarende bortfall hos de andre, sier hun.

Mile understreker at dette selvsagt ikke hindrer Den norske kirke og andre trossamfunn å døpe/innvie barn og regne dem som medlemmer i teologisk forstand.

- 15-årsgrensen vi vurderer handler utelukkende om modellen for økonomisk støtte, understreker generalsekretæren.

Mile forteller at modellen har vært drøftet i HEFs hovedstyre, uten at det kom vesentlige innvendiger mot den så vidt hun kan huske. Hun understreker at dette på langt nær er offentlig HEF-politikk ennå.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...