Sognepresten i Nøtterøy synes ikke det er riktig at prester fra Den norske kirke skal ha i fast oppdrag å gå med dødsbudskap til alle. (illustrasjonsfoto) Foto: Shutterstock

Det er prester som går med dødsbudskap i Norge. Nå begynner noen av dem å protestere

– Flere og flere i vårt samfunn er ikke medlemmer i kirken. Derfor er det ikke naturlig at det kommer prester på døra, sier sogneprest til Vårt Land.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.06.2017 kl 11:18

Det er fortsatt slik i Norge, at det er prester fra Den norske kirke som går med dødsbudskap uansett hva slags tro eller livssyn de som skal få den tragiske beskjeden har.

Nå begynner prestene selv å protestere mot denne praksisen. I går gikk sokneprest på Nøtterøy, Inger Bækken, ut i Vårt Land og rapporterte om mange vonde opplevelser som hun ikke har fått bearbeidet.

Prest: – Problematisk å trenge seg på folk med annen tro

Bækken mener at folk som ikke mer medlem av Den norske kirke må slippe å få en slik beskjed fra en prest. Hun mener det ikke er riktig i en tid hvor stat og kirke er adskilt.

– Vi kan komme på døren til hvem som helst. Vi aner ikke om de er medlemmer, om de kanskje tilhører en annen tro, eller om de ikke tror på noe. Så plutselig skal vi inn i stua til folk i deres mørkeste øyeblikk. Det synes jeg er problematisk, sier hun til NRK.

Hun synes det er unaturlig at prester skal gjøre en tjeneste på vegne av en statlig etat.

– Det er egentlig politiets jobb, som de delegerer til oss, sier hun.

Leder i Presteforeningen. Martin Enstad, forteller at enkelte prester havner i truende situasjoner når de går med dødsbudskap. Enkelte har også blitt slått, rapporterer han.

Mile: – Dødsbudskap bør være politiets oppgave

Human-Etisk Forbund er uenig i at prester skal ha i oppgave å gå med dødsbudskap på vegne av det offentlige Norge.

– Folk som ikke er religiøse, eller tilhører en annen tro, kan oppleve det som et overgrep eller en utilbørlig handling at en prest kommer med dødsbudskap, sier generalsekretær Kristin Mile til Vårt Land.

Hun mener det bør være politiets oppgave.

– De er offentlige tjenestemenn som handler på vegne av myndighetene. Den kompetansen som trengs for å gå med dødsbudskap kan de enkelt skaffe seg, sier Mile.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...