Stemmene til ateistvitsene ble avgitt på en skala fra en til tre av en jury bestående av både troende og ikke-troende. Foto: Aslaug Olette Klausen

Den beste ateistvitsen:

«Hvorfor kan ikke humanister skaffe seg jobb utenfor ring 1? Fordi at mennesket alltid skal være i sentrum»

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

«Le av oss!», skrev Humanist-redaktør Didrik Søderlind i sin faste spalte i Vårt Land tidligere i høst. Han utlyste en konkurranse for å kåre den beste ateistvitsen.

Prisutdelingen foregikk i Vårt Lands lokaler i dag, og ble sendt live på vl.no, i tillegg til direkteoverføring på NRK P1Norgesglasset Og vinneren ble Marija Cabuskina med:

«Hvorfor kan ikke humanister skaffe seg jobb utenfor ring 1? Fordi at mennesket alltid skal være i sentrum»

– Den beste vitsen vant, helt klart. Jeg kjente begge de andre som hadde sendt inn i finaleheatet. Men de nådde ikke opp, sier jurymedlem Arnfinn Pettersen etter kåringen.

– Den vokste. Den ble bedre når jeg hørte den andre gang. Den var litt uventet, og den var forløsende rundt et poeng som er litt uhåndgripelig. Det er selvsagt helt uhåndgripelig hver gang en humanetiker drar det kortet med mennesket i sentrum. Det å fleipe om det var deilig, synes jurymedlem og nestleder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum.

Kristne underleverte

– Det var favoritten. Men for å være helt ærlig; jeg er litt skuffa. Det skulle vært litt morsommere vitser. Her må det være lov å si at de kristne underleverte, og det sier litt om kristen-, eller anti-ateistisk humor, som jo var det vi skulle frem til her i dag. Det var ikke så imponerende, sier Thomas Seltzer.

Dette synet ble delt av flere av de mange som var møtt frem for å se på kåringen.

– Vi har definitivt mye å gå på. Men som majoritetssamfunn skal man være litt varsom, men jeg håper vi kommer dit hvor vi med frimodighet kan produsere vitser om hverandre, sier Raaum.

Breddeprosjekt

Nyhetsredaktør Magne Henriksen i Vårt Land viser til at det også var dette spaltist Søderlind hadde ønsket å få frem da han utlyste konkurransen. Selv synes han det morsomste var at Vårt Land sto for kåringen, men så var det heller ikke hans favorittvits som vant.

– Jeg synes det er morsomt at Vårt Land kan gjøre et stunt som det her. Det går rett inn i vårt breddeprosjekt, hvor vi skal utfordre det bestående. Det synes jeg vi viser godt med den type stunt vi gjennomfører i dag.

To runder

Det kom inn over 50 bidrag til konkurransen. Et utvalg ble lest opp for juryen av initiativtaker og Vårt Land-spaltisten Søderlind. Vitsene ble bedømt på en skala fra en til tre. For å skille tydeligere ble dette endret til en til fem i finalen. De to andre vitsene i finalen var sendt inn av Svein Longva og Erik Holten. Sistnevntes bidrag ble også lest opp på nynorsk:

«Kvifor slår ikkje Viagra så godt an hos ateistane? Dei har så lita tru på den evige oppståinga»

Longvas vits er så lang at den ikke gjengis her. Det var også juryens begrunnelse for at den ikke nådde helt opp. Den var for omstendelig til å tåle to runder samme dag.

Lettet

Søderlind var mest lettet da det hele var over. Han uttrykte også at han var litt redd for at ateister kan bli for kjedelige, og derfor ikke inspirerer folk til å bli på sitt beste når de skal lage vitser. Seltzer mente imidlertid at det ikke er ateistenes skyld at andre ikke lager verken tørre eller bløte nok vitser om dem.

I juryen satt Thomas Seltzer, ateist, rockestjerne og programleder, Kristin Gunleiksrud Raaum, nestleder i Kirkerådet og leder for Norske kirkeakademier, Sunniva Ferrada fra Human-Etisk Forbund, Warsan Ismail, muslim, student, blogger og spaltist Arnfinn Pettersen fra Human-Etisk Forbund og Morten Sjølli fra Avisen Vårt Land.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...