SERIE: Hvilke partier vinner på HEF-barometeret?

Del 5: Svakt av alle partier når det gjelder norske verdier

Men Senterpartiet er virkelig i en klasse for seg selv.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.09.2017 kl 10:40

Hva som bør være «norske verdier» har fått uventet mye oppmerksomhet i årets valgkamp. Her ønsker vi å finne ut hva partiene skiver om Norges verdigrunnlag i programmene sine. Vil de ha et bredt verdifundament forankret i menneskerettighetene, demokrati og rettstat, eller synes de det er grunn til å trekke fram kristendommen når de skal snakke om fellesverdiene?

Lars-Petter ser også på hva partiene peker på som sitt eget verdigrunnlag.

For å få full pott her, må man nevne positivt at norske fellesverdier baserer seg på den siste og samlende delen av Grunnlovens §2; demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene, og ikke trekke inn «kristen kulturarv» på noen måte.

Terningkast seks: Tomt

– Ingen treffer blink på denne. Derfor kan heller ingen få seks på terningen, sier Lars-Petter.

Terningkast fem: Tomt

Ikke fem heller.

Terningkast fire: Venstre, SV, Rødt, MDG

Venstre kommer med en del fine formuleringer om like rettigheter og muligheter, samt ikke-diskriminering som nesten sikrer dem en femmer, men så skriver de også at «det norske samfunn er preget av kristne og humanistiske verdier og tradisjoner».

– Det kan vi jo normalt tolke som en grei faktabeskrivelse. Norge er jo preget av dette. Men når det står i et politisk program på denne måten, er det rimelig å tolke det normativt – at dette handler hvordan Venstre til en viss grad synes det bør være. De hadde jo ikke trengt å nevne det. Dermed trekkes de ned fra en femmer, sier Lars-Petter.

SV skriver mindre om verdigrunnlag enn Venstre. Det eneste de skriver er at alle mennesker har krav på reell religions- og meningsfrihet og at religionsfrihet også innebærer at mennesker ikke må utsettes for religiøs kontroll og tvang. Mer skriver de ikke.

– Det som trekker opp er tynnere enn det Venstre har. Samtidig nevner ikke SV noe om «kristen arv», så de ender de opp på samme score.

Rødt er også ganske tomme på dette området. De anerkjenner ethvert tros- og livssynssamfunns rett til å etablere seg så lenge de ikke bryter med norsk lov», og skriver ingenting om kristendommen.

– Greit nok, men det blir det samme som SV og samme terningkast, sier Lars-Petter.

MDG ramser også opp masse fine ting om like rettigheter og ikke-diskriminering som selvsagt trekker opp, men igjen mangler det noe.

– MDG får en firer for dette, og fordi de unngår å nevne kristendom som del av denne «kulturarven vår» som de skriver om. Samme vurdering som SV og Rødt, med andre ord.

Terningkast tre: Ap og Høyre

Ap har noen gode formuleringer om frihet, muligheter og trygghet for alle. Men så kommer det: «Norge har en kristen og humanistisk arv. Denne arven tar vi med oss i møte med dagens mangfoldige samfunn».

– Når Ap skriver at kristenarven skal være utgangspunkt for dagens mangfoldige samfunn, , formulerer de seg sterkere enn Venstre, som bare skriver at Norge er «preget av» dette. Det er heller ikke like mange gode formuleringer som trekker opp, og da må det bli en prikk mindre på Ap, sier Lars-Petter.

Høyre skriver at de vil bygge på det kristne kulturgrunnlag. Det er utgangspunktet deres, og det trekker selvsagt ned. Så skriver de om religionsfrihet, toleranse, osv.

– Det er selvsagt bra, men mye av det er selvfølgeligheter som de ikke kan få alt for mange plusspoeng for. Dermed blir det litt som Ap. De vil basere seg på «kristen kulturarv» og de positive tingene de skriver veier ikke tyngre enn at det blir en treer, konkluderer Lars-Petter.

Terningkast to: Frp

Frp starter med en liten selvmotsigelse. De skriver at de «ser på den kristne kulturarven, vestlige verdier, og skille mellom religion og politikk som grunnleggende verdier i det norske samfunnet».

– Det svekker troverdigheten når de framsnakker skillet mellom religion og politikk på denne måten, samtidig som de sauser sammen religion og politikk i samme setning, sier Lars-Petter.

Det gjør ikke saken bedre at Frp baserer seg på verdiene i «det kristne livssynet», som er en sterkere betegnelse enn kristen kulturarv eller kristne verdier. Da ender vi opp med to negative ting. Heldigvis har også Frp med pliktløpet med religionsfrihet og kamp mot religiøs diskriminering, men dette er selvfølgeligheter som ikke er nok til å sikre dem mer enn en toer.

Terningkast én: Sp og Krf

Senterpartiet presenterer et lavmål med en gufsete formulering fra en tid Lars-Petter trodde vi var ferdig med.

– De baserer seg ikke overraskende på «den kristne og humanistiske kulturarven», med det er nesten mildt i forhold til en helt grufull formulering om at de ønsker «et folkestyre bygget på kristen og nasjonal grunn», noe Senterpartiet anser som «en forutsetning for folkets trivsel og landets fremgang».

Sp setter altså likhetstegn mellom folket, det nasjonale og det kristne.

– De blander nasjon, religion og folk på en måte som vitner om en tid vi ikke ønsker oss tilbake til. Tankegangen har ført til mye elendighet opp gjennom historien. Da hjelper det lite at Sp også vil «forsvare menneskerettighetene og den liberale rettsstaten». Så lenge de har med det første, kan det ikke bli annet enn terningkast én, sier Lars-Petter.

Krf kommer ikke særlig bedre ut. De har definitivt mest tekst av alle, men det er lite som trekker opp. Heller ikke de kan få plusspoeng for selvfølgeligheter om religionsfrihet og menneskerettigheter så lenge partiet skriver at deres verdigrunnlag «er hentet fra Bibelen og den kristne kulturarven». Videre skriver de at «vårt fellesskap hviler på en kristen og humanistisk kulturarv og noen universelle verdier vi må hegne om».

– Krf går nesten like langt som Sp i å koble nasjon og religion. Det er så ille at det ikke kan bli noe annet enn en ener på noen av dem, selv om kanskje Sp synker aller dypest. Den klamme kristenhånden hviler tungt over begge partier, konkluderer Lars-Petter.

Dette er siste del i serien. Godt valg!

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...