Hva som bør være «norske verdier» har fått uventet mye oppmerksomhet i årets valgkamp. Her ønsker vi å finne ut hva partiene skiver om Norges verdigrunnlag i programmene sine. Vil de ha et bredt verdifundament forankret i menneskerettighetene, demokrati og rettstat, eller synes de det er grunn til å trekke fram kristendommen når de skal snakke om fellesverdiene?

Lars-Petter ser også på hva partiene peker på som sitt eget verdigrunnlag.

For å få full pott her, må man nevne positivt at norske fellesverdier baserer seg på den siste og samlende delen av Grunnlovens §2; demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene, og ikke trekke inn «kristen kulturarv» på noen måte.

Terningkast seks: Tomt

– Ingen treffer blink på denne. Derfor kan heller ingen få seks på terningen, sier Lars-Petter.

Terningkast fem: Tomt

Ikke fem heller.

Terningkast fire: Venstre, SV, Rødt, MDG

Venstre kommer med en del fine formuleringer om like rettigheter og muligheter, samt ikke-diskriminering som nesten sikrer dem en femmer, men så skriver de også at «det norske samfunn er preget av kristne og humanistiske verdier og tradisjoner».

– Det kan vi jo normalt tolke som en grei faktabeskrivelse. Norge er jo preget av dette. Men når det står i et politisk program på denne måten, er det rimelig å tolke det normativt – at dette handler hvordan Venstre til en viss grad synes det bør være. De hadde jo ikke trengt å nevne det. Dermed trekkes de ned fra en femmer, sier Lars-Petter.

SV skriver mindre om verdigrunnlag enn Venstre. Det eneste de skriver er at alle mennesker har krav på reell religions- og meningsfrihet og at religionsfrihet også innebærer at mennesker ikke må utsettes for religiøs kontroll og tvang. Mer skriver de ikke.

– Det som trekker opp er tynnere enn det Venstre har. Samtidig nevner ikke SV noe om «kristen arv», så de ender de opp på samme score.

Rødt er også ganske tomme på dette området. De anerkjenner ethvert tros- og livssynssamfunns rett til å etablere seg så lenge de ikke bryter med norsk lov», og skriver ingenting om kristendommen.

– Greit nok, men det blir det samme som SV og samme terningkast, sier Lars-Petter.

MDG ramser også opp masse fine ting om like rettigheter og ikke-diskriminering som selvsagt trekker opp, men igjen mangler det noe.

– MDG får en firer for dette, og fordi de unngår å nevne kristendom som del av denne «kulturarven vår» som de skriver om. Samme vurdering som SV og Rødt, med andre ord.

Terningkast tre: Ap og Høyre

Ap har noen gode formuleringer om frihet, muligheter og trygghet for alle. Men så kommer det: «Norge har en kristen og humanistisk arv. Denne arven tar vi med oss i møte med dagens mangfoldige samfunn».

– Når Ap skriver at kristenarven skal være utgangspunkt for dagens mangfoldige samfunn, , formulerer de seg sterkere enn Venstre, som bare skriver at Norge er «preget av» dette. Det er heller ikke like mange gode formuleringer som trekker opp, og da må det bli en prikk mindre på Ap, sier Lars-Petter.

Høyre skriver at de vil bygge på det kristne kulturgrunnlag. Det er utgangspunktet deres, og det trekker selvsagt ned. Så skriver de om religionsfrihet, toleranse, osv.

– Det er selvsagt bra, men mye av det er selvfølgeligheter som de ikke kan få alt for mange plusspoeng for. Dermed blir det litt som Ap. De vil basere seg på «kristen kulturarv» og de positive tingene de skriver veier ikke tyngre enn at det blir en treer, konkluderer Lars-Petter.

Terningkast to: Frp

Frp starter med en liten selvmotsigelse. De skriver at de «ser på den kristne kulturarven, vestlige verdier, og skille mellom religion og politikk som grunnleggende verdier i det norske samfunnet».

– Det svekker troverdigheten når de framsnakker skillet mellom religion og politikk på denne måten, samtidig som de sauser sammen religion og politikk i samme setning, sier Lars-Petter.

Det gjør ikke saken bedre at Frp baserer seg på verdiene i «det kristne livssynet», som er en sterkere betegnelse enn kristen kulturarv eller kristne verdier. Da ender vi opp med to negative ting. Heldigvis har også Frp med pliktløpet med religionsfrihet og kamp mot religiøs diskriminering, men dette er selvfølgeligheter som ikke er nok til å sikre dem mer enn en toer.

Terningkast én: Sp og Krf

Senterpartiet presenterer et lavmål med en gufsete formulering fra en tid Lars-Petter trodde vi var ferdig med.

– De baserer seg ikke overraskende på «den kristne og humanistiske kulturarven», med det er nesten mildt i forhold til en helt grufull formulering om at de ønsker «et folkestyre bygget på kristen og nasjonal grunn», noe Senterpartiet anser som «en forutsetning for folkets trivsel og landets fremgang».

Sp setter altså likhetstegn mellom folket, det nasjonale og det kristne.

– De blander nasjon, religion og folk på en måte som vitner om en tid vi ikke ønsker oss tilbake til. Tankegangen har ført til mye elendighet opp gjennom historien. Da hjelper det lite at Sp også vil «forsvare menneskerettighetene og den liberale rettsstaten». Så lenge de har med det første, kan det ikke bli annet enn terningkast én, sier Lars-Petter.

Krf kommer ikke særlig bedre ut. De har definitivt mest tekst av alle, men det er lite som trekker opp. Heller ikke de kan få plusspoeng for selvfølgeligheter om religionsfrihet og menneskerettigheter så lenge partiet skriver at deres verdigrunnlag «er hentet fra Bibelen og den kristne kulturarven». Videre skriver de at «vårt fellesskap hviler på en kristen og humanistisk kulturarv og noen universelle verdier vi må hegne om».

– Krf går nesten like langt som Sp i å koble nasjon og religion. Det er så ille at det ikke kan bli noe annet enn en ener på noen av dem, selv om kanskje Sp synker aller dypest. Den klamme kristenhånden hviler tungt over begge partier, konkluderer Lars-Petter.

Dette er siste del i serien. Godt valg!