Foto: Flickr/Alex Berger (bakgrunn)

NY SERIE: Hvilke partier vinner på HEF-barometeret?

Del 1: Ap og Sp dårligst på stat-kirke

Sjekk hvilke terningkast partiene får.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.08.2017 kl 13:09

I fem artikler fram mot valget skal vi gå gjennom i hvilken grad de politiske partiene er enig med Human-Etisk Forbund på fem områder. Alle partier får terningkast på hvert område.

Partiprogrammene vurderes av livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Han tar for seg disse fem HEF-meningene:

  • Stat og kirke må skilles helt
  • I skolen må mangfoldet av religioner og livssyn behandles likeverdig
  • Vi trenger likebehandling i offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn
  • Prinsippet om livssynslikestilling må også gjelde død og gravferd
  • Våre felles verdier må være inkluderende, ikke ekskluderende

Dette er første artikkel i serien, og tema er:

I hvilken grad er partiene enige i HEFs standpunkt om at stat og kirke ikke er skilt ennå, og at adskillelsen må fullføres.

Terningkast seks: Venstre og SV

– Begge partier er tydelige i partiprogrammet på at de ønsker å fullføre skillet mellom stat og kirke, og hvordan det skal gjøres. De er klare på at vi ikke er i mål ennå, noe Human-Etisk Forbund er helt enig i.

Terningkast fem: Frp og Rødt

– Her blir det en terningprikk mindre. Årsaken er at Rødt og Frp bare skriver at de ønsker å skille stat og kirke. Det er vel og bra, men de er ikke presise på om de mener vi er i mål ennå, eller om det fortsatt er et stykke å gå før stat og kirke er skilt. Rødt og Frp formulerer bare idealet, men sier ikke hva det bør føre til konkret.

Terningkast fire: Høyre og MDG

– MDG er veldig generelle. De omtaler ikke stat og kirke direkte. De skriver at tros- og livssynssamfunn «er viktige samfunnsinstitusjoner og har en naturlig plass» og at de skal likebehandles. Det kan selvsagt tolkes til at det i praksis betyr at MDG ønsker et skille mellom stat og kirke, men det blir for uklart. Det er helt greit i seg selv, men alt for uforpliktende til at de kan få noe mer enn en firer.

Høyre får også en 4-er av Lars-Petter Helgestad.

– Høyre har fortsatt et prinsipprogram fra 2008 der det står at de vil «løse opp i kirkens grunnlovstilknytning». Samtidig skriver de at kirken nå er skilt fra staten. De anser seg altså som ferdig med prosessen. Det prinsipielle er mer presist enn hos MDG, men når de mener jobben er gjort, så trekker det selvsagt ned. Dermed ender vi opp med en firer.

Terningkast tre: Krf

– Krf understreker Den norske kirkes særstilling og sier de vil ha mer penger til kirken. Deretter skriver de at «nå er ikke Den norske kirke lenger en statskirke» og at det fortsatt skal være en egen lov bare for Den norske kirke. Dernest er de opptatt av en rekke indrekirkelige forhold som at Den norske kirke skal være en «folkekirke» og slikt. Alt dette er minuspoeng.

Men Helgestad mener det også er noe som trekker opp.

– Krf presiserer også at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje. De er heller ikke helt avvisende til videre endringer i adskillelsesprosessen. Dette er fint. Men samtidig som de skriver om likebehandling, så presiserer de også at Den norske kirke skal særbehandles. Dermed ender vi opp med en lunken treer.

Terningkast to: Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Senterpartiet er det partiet som har kjempet sterkest for å beholde statskirkeordningen som den var før 2012, så at de kommer dårlig ut her bør ikke overraske. Nå har de gitt opp den kampen, men det er fortsatt lite å glede seg over hvis man ønsker et tydelig skille mellom stat og kirke, mener Lars-Petter.

– Senterpartiet tar i programmet sitt til orde for en institusjonell likebehandling, men ønsker samtidig særbehandling av Den norske kirke i en egen kirkelov. Sp er tydelige på at de ikke ønsker ytterligere endringer i forholdet mellom stat og kirke og dermed blir det en terningprikk mindre enn KrF. Det eneste som berger dem fra en ener, er formuleringen om «institusjonell likebehandling».

Så var det vårt største parti, Arbeiderpartiet Problemet med dem er at de nesten ikke sier noe om saken.

– Dette er begredelige greier. Jeg finner ingenting hos Ap om de overordnede prinsippene for stat og kirke, men så kommenterer de plutselig en detalj som at kirkevalg skal avholdes sammen med offentlige valg, noe Human-Etisk Forbund er uenig i. Det trekker selvsagt ned.

Det er lite som trekker opp.

- En velger som leser programmet til Ap vil ikke finne noe svar på hva de vil med stat og kirke. Av de tingene som nevnes, er det bare ting som trekker ned. Grunnen til at de ender opp med en toer, og ikke en ener, er at de ikke skriver noe til forsvar for statskirkeordningen heller. Det kan altså selvsagt tenkes at de ønsker å fullføre skillet, men det er umulig å vite. Det er dårlig politisk håndverk av Ap å ikke si hva de vil gjøre i en så omdiskutert sak.

Les neste artikkel i serien, om livssyn i skolen

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...