Anders Stjernholm og Ateistisk Selskab driver en kampanje for å få folk til å melde seg ut av Folkekirken i Danmark. «Kanskje du heller vil betale penger til noe som finnes», sier Stjernholm i denne videoen.

Danske prester ringer for å få folk til å ombestemme seg

Kampanjen til Ateistisk Selskab har effekt. Utmeldinger fra Folkekirken i Danmark har skutt i været.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.05.2016 kl 11:16

– Vi bekymrer oss selvfølgelig for våre medlemmer, og derfor ringer prestene og forteller om konsekvensene av å melde seg ut, sier biskop Henrik Stubkjær til Kristeligt Dagblad.

Avisa skriver at kirkekontoret har plikt til å sjekke om et utmelding faktisk kommer fra den personen som vil melde seg ut. Dette kan gjøres av administrasjonen, men Stubkjær ser helst at prestene tar kontakt.

– En del har på bakgrunn av dette trukket utmeldelsen tilbake, sier han.

Biskopen forteller at de har opplevd en del triste situasjoner, hvor et ungt menneske dør i en trafikkulykke, og først ved begravelsen finner de pårørende ut at vedkommende ikke var medlem av Folkekirken, noe som er helt uforståelig for dem.

Sier nei til å begrave ikke-medlemmer

Folkekirkens nettsted står det at du ikke lenger har rett til kirkelige handlinger hvis du melder deg ut. Utmeldingen blir av kirken tolket som et signal om at man ikke ønsker en kirkelig gravferd, noe prestene er forpliktet til å respektere.

– En utmelding er å betrakte som et testamentarisk ønske om å bli begravet uten medvirkning fra en prest. Det skal svært gode grunner til for at jeg skal gå imot avdødes ønske, skriver den pensjonerte presten Ricardt Riis i dette svaret på Kristendom.dk.

«Hva skal man erstatte det med?»

Kristeligt Dagblad melder om en kraftig økning i utmeldinger fra Folkekirken. Utmeldingen i første kvartal 2016 har økt med 80 prosent i forhold til siste kvartal i 2015. Utmeldingsraten er 38 prosent høyere enn samme kvartal for et år siden.

Biskop Henrik Stubkjær er ikke i tvil om at den sterke økningen skyldes utmeldingskampanjen Ateistisk Selskab satte i gang tidligere i år. Mange av utmeldingene er gjort på blanketter fra Ateistisk Selskab, forteller han.

– Det er synd at folk melder seg ut i stigende grad. Det blir litt fattig, for hva skal man erstatte det med? Livet er mer enn penger, sier biskopen.

– Det er synd at folk melder seg ut. Hva skal de erstatte det med? Livet er mer enn penger.

Kan spare tusenvis av kroner på å melde seg ut

I motsetning til Den norske kirke, finansieres Den danske Folkekirken av medlemskontingent. Kontingenten betales over skatteseddelen som en prosentandel av medlemmets inntekt. Prosentandelen varierer med hvor man bor, og ligger normalt rundt én prosent.

Det betyr at medlemmer av Folkekirken i Danmark har et økonomisk insentiv for å melde seg ut. De kan spare tusenvis av kroner i skatt hvert år. Jo mer du tjener, jo mer sparer du.

Les mer om finansiering av Folkekirken i Danmark og andre nordiske land.

Religionssosiolog tror også det skyldes kampanjen til Ateistisk Selskab

Kristeligt dagblad har også snakket med religionssosiolog ved Københavns Universitet, Brian Arly Jacobsen. Han er enig med biskop Stubkjær i at hovedårsaken er utmeldingsaksjonen til Ateistisk Selskab.

– Sannsynligvis har kampanjen fått noen som lenge har vurdert å melde seg ut, til å gjøre det. Tallene viser at Ateistisk Selskab med ganske få midler har greid å skape stor oppmerksomhet og greid å påvirke utmeldingsstatistikken, sier han.

Arly Jacobsen legger til at effekten trolig vil bli enda sterkere neste gang Danmarks statistikk legger fram tall for medlemsutviklingen i Folkekirken, ettersom den sterkeste effekten har vært i april – en måned som ikke er med i denne statistikken.

Han minner samtiedig om at utmeldingstallene så langt, 4425 utmeldte så langt i 2016, er er svært lite tall sammenlignet med de 4,3 millioner danskene som fortsatt er medlemmer i Folkekirken.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...