– Vi bekymrer oss selvfølgelig for våre medlemmer, og derfor ringer prestene og forteller om konsekvensene av å melde seg ut, sier biskop Henrik Stubkjær til Kristeligt Dagblad.

Avisa skriver at kirkekontoret har plikt til å sjekke om et utmelding faktisk kommer fra den personen som vil melde seg ut. Dette kan gjøres av administrasjonen, men Stubkjær ser helst at prestene tar kontakt.

– En del har på bakgrunn av dette trukket utmeldelsen tilbake, sier han.

Biskopen forteller at de har opplevd en del triste situasjoner, hvor et ungt menneske dør i en trafikkulykke, og først ved begravelsen finner de pårørende ut at vedkommende ikke var medlem av Folkekirken, noe som er helt uforståelig for dem.

Sier nei til å begrave ikke-medlemmer

På Folkekirkens nettsted står det at du ikke lenger har rett til kirkelige handlinger hvis du melder deg ut. Utmeldingen blir av kirken tolket som et signal om at man ikke ønsker en kirkelig gravferd, noe prestene er forpliktet til å respektere.

– En utmelding er å betrakte som et testamentarisk ønske om å bli begravet uten medvirkning fra en prest. Det skal svært gode grunner til for at jeg skal gå imot avdødes ønske, skriver den pensjonerte presten Ricardt Riis i dette svaret på Kristendom.dk.

«Hva skal man erstatte det med?»

Kristeligt Dagblad melder om en kraftig økning i utmeldinger fra Folkekirken. Utmeldingen i første kvartal 2016 har økt med 80 prosent i forhold til siste kvartal i 2015. Utmeldingsraten er 38 prosent høyere enn samme kvartal for et år siden.

Biskop Henrik Stubkjær er ikke i tvil om at den sterke økningen skyldes utmeldingskampanjen Ateistisk Selskab satte i gang tidligere i år. Mange av utmeldingene er gjort på blanketter fra Ateistisk Selskab, forteller han.

– Det er synd at folk melder seg ut i stigende grad. Det blir litt fattig, for hva skal man erstatte det med? Livet er mer enn penger, sier biskopen.

– Det er synd at folk melder seg ut. Hva skal de erstatte det med? Livet er mer enn penger.

Kan spare tusenvis av kroner på å melde seg ut

I motsetning til Den norske kirke, finansieres Den danske Folkekirken av medlemskontingent. Kontingenten betales over skatteseddelen som en prosentandel av medlemmets inntekt. Prosentandelen varierer med hvor man bor, og ligger normalt rundt én prosent.

Det betyr at medlemmer av Folkekirken i Danmark har et økonomisk insentiv for å melde seg ut. De kan spare tusenvis av kroner i skatt hvert år. Jo mer du tjener, jo mer sparer du.

Les mer om finansiering av Folkekirken i Danmark og andre nordiske land.

Religionssosiolog tror også det skyldes kampanjen til Ateistisk Selskab

Kristeligt dagblad har også snakket med religionssosiolog ved Københavns Universitet, Brian Arly Jacobsen. Han er enig med biskop Stubkjær i at hovedårsaken er utmeldingsaksjonen til Ateistisk Selskab.

– Sannsynligvis har kampanjen fått noen som lenge har vurdert å melde seg ut, til å gjøre det. Tallene viser at Ateistisk Selskab med ganske få midler har greid å skape stor oppmerksomhet og greid å påvirke utmeldingsstatistikken, sier han.

Arly Jacobsen legger til at effekten trolig vil bli enda sterkere neste gang Danmarks statistikk legger fram tall for medlemsutviklingen i Folkekirken, ettersom den sterkeste effekten har vært i april – en måned som ikke er med i denne statistikken.

Han minner samtiedig om at utmeldingstallene så langt, 4425 utmeldte så langt i 2016, er er svært lite tall sammenlignet med de 4,3 millioner danskene som fortsatt er medlemmer i Folkekirken.

Les også:

Danske ateister provoserer med utmeldingkampanje. Beskyldes for hets og mobbing

Dansk forsker tror modell der folk sparer tusenvis på å melde seg ut, vil være best for kirken

Skolen har rent kristendomsfag, men ingen bryr seg: «Er det så nøye da»-landet