Sambhavi med Dalai Lama. Skjermbilde fra en indisk tv-stasjon.

Dalai Lama tapte mot indiske humanister

- Folk som ikke liker Kina, liker automatisk den kosete Dalai Lama. Men disse tåpelighetene vil kanskje gi folk et nytt inntrykk, sier Babu Gogineni.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.06.2010 kl 13:53

I går falt dommen. Den sju år gamle jenta Sambhavi har rett til utdannelse som alle andre barn. Foreldrene kan ikke nekte henne en normal oppvekst.

Dermed ble det nederlag for Dalai Lama, foreldrene til Sambhavi og alle de andre som har opphøyd den lille jenta til en buddhistisk inkarnasjon av tidligere åndelige ledere.

De voksne mener Sambhavi er en inkarnasjon av tidligere lamaer i den tradisjonen av buddhismen som Dalai Lama tilhører. Selv mener Sambhavi i tlllegg at hun er inkarnasjonen av gudinnen Ugra Taraka Devi. På grunn av alt dette får hun verken en normal barndom eller skolegang. Hun skal bare tilbes.

Sambhavi selv spiller godt med på notene. Hun har kommet med en rekke "visdomsord", fordømmelser og forutsigelser. Hun har blant annet spådd at Kina vil bli demokratisk i 2012 og at Tibet vil bli fritt i 2016.

Men Sambhavi har delt ut fordømmelser også. Både kinesere og pakistanere er dårlige mennesker som vil bli straffet, skal hun ha sagt. Og når det gjelder de vantro og ikke-vegetarianerne, så sparer hun ikke på kruttet. De vil få øynene revet ut, skal vi tro den sju år gamle jenta. Hvor mye av dette som er lagt i munnen hennes av voksne vites ikke.

I strid med menneskerettighetene

Indiske humanister og rasjonalister har i lang tid kjempet imot den religiøse opphøyingen av Shambavi. I går ble kampen kronet med seier. Andhra Pradesh Human Rights Commission slår fast at det er i strid med menneskerettighetene å nekte Sambhavi en normal skolegang og barndom.

- Foreldrene kan ikke innbille et sårbart barn at hun har overnaturlige, gudegitte krefter, isolere henne fra hennes naturlige omgivelser og la henne bli tilbedt, heter det i dommen som er basert på den indiske loven "The Right of Children to Free and Compulsory Education Act"

- Styrt svindel fra Dalai Lama

Den kjente tibetanske buddhistlederen Dalai Lama har besøkt Sambhavi i Andhra Pradesh-provinsen i India, og har således bekreftet hennes påståtte religiøse status.

- Dalai Lama har bidratt til å frarøve henne en normal barndom og utdannelse, sier Babu Gogineni. Han representerer den internasjonale humanistunionen IHEU i India.

Gogineni synes det er på tide at folk får et mer nyansert syn på Dalai Lama.

- Folk som ikke liker Kina, liker automatisk den kosete Dalai Lama. Men disse tåpelighetene vil kanskje føre til at folk får et nytt inntrykk. Vi har i lang tid kjempet mot denne reinkarnasjonssvindelen. Dalai Lamas religion trenger stadig nye barn som kan ta over arven som inkarnasjonen av døde lamaer (åndelige ledere). Det er en grusom tradisjon, sier Gogineni.

Han mener seieren i rettssalen er en seier for menneskerettighetene og forteller at foreldrene til Shambavi trolig vil bli tiltalt for falsk forklaring i retten. Gogineni mener også at det hele er et kynisk spill fra foreldrene for å tjene penger.

Religiøst barnemisbruk i Nepal også

Opphøyelsen av den sju år gamle jenta Sambhavi til buddhistisk gudeinkarnasjon er beslektet med den nepalesiske Kumari-tradisjonen. Her blir små jenter stengt inne og tilbedt fra de knapt kan gå og fram til de får sin første menstruasjon. Da mister de gudestatusen.

Flere tidligere kumarier rapporterer om store problemer senere i livet på grunn av den isolerte oppveksten. Les mer om Kumari-tradisjonen her.

Les Babu Goginenis egen framstilling av Sambhavi-saken (pdf)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...