Markedet for dyretolker har vokst de siste årene.

Ledende eksperter på dyreadferd:

Bekymret over nyfrelste "dyretolker"

– Det er bekymringsfullt når folk tror det er mulig å snakke med dyr som om de var mennesker, mener to av Norges ledende spesialister på dyreadferd.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.10.2011 kl 10:19

I det siste har fenomenet dyretolkning fått økt oppmerksomhet. Grunnideen er at det er mulig å snakke med dyr, akkurat som man snakker med mennesker. Det skal i utgangspunktet mulig å snakke med alle slags dyr, både edderkopp, mus, slange og flodhest. Også insekter skal det være mulig å opprette kommunikasjon med.

Men det vanligste er likevel hester, hunder og katter, skal vi tro Norges ledende dyretolkskole, Sigrasenteret. Og det er lettere å snakke med dyr som har eiere, forteller daglig leder Sissel Grana. Hun omtaler for eksempel sin avdøde katt Bacchus som en "åndelig lærer". Tross sin død i 2008, er katten Bacchus fortsatt aktiv som åndelig veileder og "tvillingsjel", skal vi tro Grana.

Hun opererer forøvrig med bindende timeavtaler fordi det er viktig å innfri de forventningene om kommunikasjon som skapes hos dyret.

– Når timen er bestilt forventer dyret at det skal få formidle noe til eieren sin. Av hensyn til dyret må avtalen overholdes, slås det fast på nettsidene til Sigrasenteret.

– Har tatt av

Gry Løberg er en av Norges ledende etologer/adferdsbiologer. Dette er den grenen av zoologifaget som dreier seg om dyreadferd. Hun opplever at dyretolkning er i vekst, og det bekymrer henne.

– Det har blitt mer av dette i løpet av de siste seks-sju årene. Sissel Grana personlig er jeg ikke så bekymret for. Hun virker grei nok. Men det er mer bekymringsfullt med mange av de som har gått på kurs hos henne. De framstår som litt nyfrelste mange av dem. I tillegg er det problematisk at mediene gir slike ting mye oppmerksomhet, sier Løberg.

Selv har hun aldri opplevd noen direkte konkurranse fra alle de nybeslåtte dyretolkene.

– Jeg driver en spesialisert dyreadferdsklinikk. Det er bare en fire-fem som har formell utdannelse på dette i Norge, og jeg kan ikke si at jeg har merket noen konkurranse. Dessuten er kundene mine oppegående, kunnskapsrike mennesker som antageligvis ikke oppsøker nyreligiøs, alternativ behandling av denne typen, sier hun.

Løberg synes det er litt trist at det er så mye useriøse utdanningstilbud innenfor dyr og dyrehold. Her trekker hun også inn Norsk Akademi for Naturmedisin som har en utdanning de kaller "veteropat".

– Mattilsynet har bestemt at de ikke får lov til å bruke denne tittelen. Men det har de ikke brydd seg om så langt, og Lånekassen fortsetter å støtte denne typen utdanning, sier hun.

– Savner rasjonelt grunnlag

Fritanke.no har også snakket med Randi Helene Tillung. Også hun er etolog (ekspert på dyreadferd) og driver bloggen Etologi.no.

Tillung mener det er problematisk å tro at man kan snakke med dyr som om de var mennesker. Men heller ikke hun har ennå merket noen konkurranse fra de mange nyutdannede kveldskurs-dyretolkene.

– Dette savner jo rasjonelt grunnlag, men jeg oppfatter det som relativt harmløst så langt. Likevel er det selvsagt en fare for at det kan ta overhånd, sier hun.

Hun synes det er problematisk når folk i en sårbar situasjon blir utnyttet av ukvalifiserte folk med fantasifulle påstander.

– Det er problematisk når folk i en sårbar situasjon blir utnyttet av ukvalifiserte folk med fantasifulle påstander.

– Folk med en aggressiv hund har for eksempel et stort problem. Valget står ofte mellom å avlive dyret eller få gjort noe med problemet. Og hvis man da er følelsesmessig sterkt knyttet til hunden, som man ofte er, blir det lett å bruke penger på dyretolkning og slikt, sier Tillung.

11 år gammel dyretolk

For å understreke at det finnes mange useriøse folk på dette feltet, forteller hun en historie fra Bergen, der det for noen år siden ble rykket inn en annonse i Bergensavisen der det stod "Endelig dyretolk i Bergen".

– Jeg og en venninne meldte oss på, og tok med oss hundene våre. Vi ble tatt imot av en dame i flagrende gevanter og langt bølgete hår, men det viste seg fort at det ikke var hun som kunne snakke med dyr, men hennes 11 år gamle sønn. Da vi kom var han ute i gata og lekte med en kamerat. Etter hvert ble han ropt inn av moren.

Tillung forteller at gutten var tydelig redd for hunder, og gikk i en stor bue rundt dem. Moren tok så med sønnen inn på et eget rom. Hunden trengte ikke være med.

Etter en stund kom moren tilbake, mens sønnen hadde løpt tilbake til lekekameraten. Nå skulle beskjeden overbringes. Til tross for at hunden hennes aldri hadde vært på noen utstilling, fikk Tillung høre at hunden hennes ikke likte dette.

– Det hele ble ganske dumt. Jeg, som aldri hadde tatt hunden med på noen utstilling, fikk høre at jeg burde slutte å gjøre det. Ellers var det en masse om at hunden min var "glad i meg" og slike selvfølgeligheter. Og så fikk jeg råd om å gå til en healer med den, noe jeg aldri gjorde, forteller hun.

Hun reagerer først og fremst på at en mor kan bruke sin 11 år gamle sønn for å tjene penger på denne måten.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Kommunestyret oppretter sannsynligvis en ren omsorgsstilling isteden. Saken avgjøres i kveld.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...