Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Markedet for dyretolker har vokst de siste årene.

Markedet for dyretolker har vokst de siste årene.

Ledende eksperter på dyreadferd:

Bekymret over nyfrelste "dyretolker"

– Det er bekymringsfullt når folk tror det er mulig å snakke med dyr som om de var mennesker, mener to av Norges ledende spesialister på dyreadferd.

Publisert:

Sist oppdatert: 12.10.2011 kl 10:19

I det siste har fenomenet dyretolkning fått økt oppmerksomhet. Grunnideen er at det er mulig å snakke med dyr, akkurat som man snakker med mennesker. Det skal i utgangspunktet mulig å snakke med alle slags dyr, både edderkopp, mus, slange og flodhest. Også insekter skal det være mulig å opprette kommunikasjon med.

Men det vanligste er likevel hester, hunder og katter, skal vi tro Norges ledende dyretolkskole, Sigrasenteret. Og det er lettere å snakke med dyr som har eiere, forteller daglig leder Sissel Grana. Hun omtaler for eksempel sin avdøde katt Bacchus som en "åndelig lærer". Tross sin død i 2008, er katten Bacchus fortsatt aktiv som åndelig veileder og "tvillingsjel", skal vi tro Grana.

Hun opererer forøvrig med bindende timeavtaler fordi det er viktig å innfri de forventningene om kommunikasjon som skapes hos dyret.

– Når timen er bestilt forventer dyret at det skal få formidle noe til eieren sin. Av hensyn til dyret må avtalen overholdes, slås det fast på nettsidene til Sigrasenteret.

– Har tatt av

Gry Løberg er en av Norges ledende etologer/adferdsbiologer. Dette er den grenen av zoologifaget som dreier seg om dyreadferd. Hun opplever at dyretolkning er i vekst, og det bekymrer henne.

– Det har blitt mer av dette i løpet av de siste seks-sju årene. Sissel Grana personlig er jeg ikke så bekymret for. Hun virker grei nok. Men det er mer bekymringsfullt med mange av de som har gått på kurs hos henne. De framstår som litt nyfrelste mange av dem. I tillegg er det problematisk at mediene gir slike ting mye oppmerksomhet, sier Løberg.

Selv har hun aldri opplevd noen direkte konkurranse fra alle de nybeslåtte dyretolkene.

– Jeg driver en spesialisert dyreadferdsklinikk. Det er bare en fire-fem som har formell utdannelse på dette i Norge, og jeg kan ikke si at jeg har merket noen konkurranse. Dessuten er kundene mine oppegående, kunnskapsrike mennesker som antageligvis ikke oppsøker nyreligiøs, alternativ behandling av denne typen, sier hun.

Løberg synes det er litt trist at det er så mye useriøse utdanningstilbud innenfor dyr og dyrehold. Her trekker hun også inn Norsk Akademi for Naturmedisin som har en utdanning de kaller "veteropat".

– Mattilsynet har bestemt at de ikke får lov til å bruke denne tittelen. Men det har de ikke brydd seg om så langt, og Lånekassen fortsetter å støtte denne typen utdanning, sier hun.

– Savner rasjonelt grunnlag

Fritanke.no har også snakket med Randi Helene Tillung. Også hun er etolog (ekspert på dyreadferd) og driver bloggen Etologi.no.

Tillung mener det er problematisk å tro at man kan snakke med dyr som om de var mennesker. Men heller ikke hun har ennå merket noen konkurranse fra de mange nyutdannede kveldskurs-dyretolkene.

– Dette savner jo rasjonelt grunnlag, men jeg oppfatter det som relativt harmløst så langt. Likevel er det selvsagt en fare for at det kan ta overhånd, sier hun.

Hun synes det er problematisk når folk i en sårbar situasjon blir utnyttet av ukvalifiserte folk med fantasifulle påstander.

– Det er problematisk når folk i en sårbar situasjon blir utnyttet av ukvalifiserte folk med fantasifulle påstander.

– Folk med en aggressiv hund har for eksempel et stort problem. Valget står ofte mellom å avlive dyret eller få gjort noe med problemet. Og hvis man da er følelsesmessig sterkt knyttet til hunden, som man ofte er, blir det lett å bruke penger på dyretolkning og slikt, sier Tillung.

11 år gammel dyretolk

For å understreke at det finnes mange useriøse folk på dette feltet, forteller hun en historie fra Bergen, der det for noen år siden ble rykket inn en annonse i Bergensavisen der det stod "Endelig dyretolk i Bergen".

– Jeg og en venninne meldte oss på, og tok med oss hundene våre. Vi ble tatt imot av en dame i flagrende gevanter og langt bølgete hår, men det viste seg fort at det ikke var hun som kunne snakke med dyr, men hennes 11 år gamle sønn. Da vi kom var han ute i gata og lekte med en kamerat. Etter hvert ble han ropt inn av moren.

Tillung forteller at gutten var tydelig redd for hunder, og gikk i en stor bue rundt dem. Moren tok så med sønnen inn på et eget rom. Hunden trengte ikke være med.

Etter en stund kom moren tilbake, mens sønnen hadde løpt tilbake til lekekameraten. Nå skulle beskjeden overbringes. Til tross for at hunden hennes aldri hadde vært på noen utstilling, fikk Tillung høre at hunden hennes ikke likte dette.

– Det hele ble ganske dumt. Jeg, som aldri hadde tatt hunden med på noen utstilling, fikk høre at jeg burde slutte å gjøre det. Ellers var det en masse om at hunden min var "glad i meg" og slike selvfølgeligheter. Og så fikk jeg råd om å gå til en healer med den, noe jeg aldri gjorde, forteller hun.

Hun reagerer først og fremst på at en mor kan bruke sin 11 år gamle sønn for å tjene penger på denne måten.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus