Buskerud Human-Etisk Forbund har laget en rapport over hvordan kommunene i fylket forvalter bestemmelsen om at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal ha like mye penger som dem.

Bare Human-Etisk Forbund får trolig over fire millioner for lite på landsbasis.

Kommunene i Buskerud roter med utbetalinger til tro- og livssyn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.05.2016 kl 12:13

Human-Etisk Forbunds fylkeslag i Buskerud stusset i mange år på at de fikk svært varierende støtteinnbetalinger fra kommunene. På slutten av 2013 satte de ned en arbeidsgruppe som skulle gå gjennom praksisen til fylkets kommuner.

Arbeidsgruppa sendte ut spørreskjema til samtlige 21 kommuner i Buskerud. Til slutt fikk de svar og hadde møter med 17 av dem. Fire av de 21 kommunene hørte de aldri noe fra. Det var Flesberg, Nes, Nore/Uvdal og Sigdal.

Resultatet er en rapport som går gjennom lovgivingen på området, og sammenligner hva tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken skulle ha hatt fra Buskeruds kommuner etter loven, og hva de faktisk har fått.

Resultatet er som følger: Én kommune betalte ut for mye, ca. 28.000 kroner. Resten av de sju kommunene som fylte ut skjemaet på en slik måte at det var mulig å beregne tilskuddet nøyaktig, betalte ut for lite. Samlet sett betalte de ut i overkant av 1,5 millioner kroner for lite til tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke.

Hvis vi antar at feilprosenten er representativ for resten av landet kan vi anslå at norske kommuner betaler ut mellom 25 og 30 millioner for lite til tros- og livssynssamfunnene hvert år. Human-Etisk Forbunds andel av dette er over fire millioner kroner.

Bevilgningene til Den norske kirke er nøkkelen

Så lenge Norge finansierer Den norske kirke med offentlige midler uten reservasjonsrett for ikke-medlemmer, må det offentlige kompensere til de andre tros- og livssynssamfunnene. Prinsippet er at alle skal ha like mye pr. hode.

Denne fordelingen skjer både på statlig nivå og i alle landets kommuner. I kommunene skal kommunens bevilgninger til Den norske kirke deles på antallet kirkemedlemmer i kommunen. Deretter ganges tallet opp med antall medlemmer i de ulike tros- og livssynssamfunnene som er representert i kommunen.

Det er noen unntak fra regelen. Merkostnadene til vedlikehold til vernede og fredede kirker skal ikke regnes med. Det samme gjelder for eksempel penger kirken bruker på allmenne kulturelle formål. Grensegangene her er vanskelige, og rapporten fra Buskerud Human-Etisk Forbund viser at mange kommuner roter med dette, og praktiserer det på ulike måter.

Et annet punkt er naturalytelser som for eksempel it-tjenester. Dette blir ofte ikke prissatt og regnet med som kommunal økonomisk støtte til Den norske kirke, selv om det i realiteten er det.

Investeringer som holdes utenfor utgjør mest

Den feilkilden som gir størst utslag i kroner og øre er investeringer i kirkebygg, forteller Nils Nordenstrøm som har ledet arbeidet med rapporten.

– Når en kommune bruker penger på å pusse opp eller bygge en ny kirke, så skal de andre tros- og livssynssamfunnene få tilsvarende sum pr. medlem. Rapporten vår dokumenterer at slike investeringmidler ofte holdes unna beregningsgrunnlaget. Utgiftene blir for eksempel lagt inn i kommunens investeringsbudsjett, og blir aldri synlig som «kirkebevilgning». Det fører til at Human-Etisk Forbund og de andre får mindre enn de har krav på, sier han.

Rapporten har allerede fått konsekvenser

Rapporten til Buskerud Human-Etisk Forbund har allerede fått praktiske følger. Gjennomgangen har avslørt at Ringerike kommune gjennom mange år betalte ut for lite til tros- og livssynssamfunnene. Dette har de nå etterbetalt. Ringerike tok ikke med gratistjenester til Den norske kirke og investeringer i beregningsgrunnlaget.

Nils Nordenstrøm ønsker ikke å avsløre overfor Fritanke.no hvilke kommuner som har bommet mest og minst.

– Nå er jo dette med Ringerike kommune kjent, samt at vi åpent forteller hvilke fire kommuner vi ikke har fått noe svar fra. Ut over dette har vi bestemt oss for ikke å gå ut med navn på enkeltkommuner. Vi har etablert et tillitsforhold til dem, og ønsker ikke å henge dem ut, sier han.

Nordenstrøm har hatt personlige møter med alle de 17 kommunene som ønsket å svare Human-Etisk Forbund. Han forteller at det var bare sju av kommunene som hadde fylt ut spørreskjemaet riktig.

– Men jeg har hatt møter med dem alle og prøvd å forklare, sier han.

– Hvordan var stemningen på møtene?

– Med ett unntak var det en veldig hyggelig stemning, selv om det var varierende grad av entusiasme med tanke på å gå gjennom egen praksis på området, sier Nils Nordenstrøm.

Les hele rapporten her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...