Buskerud Human-Etisk Forbund har laget en rapport over hvordan kommunene i fylket forvalter bestemmelsen om at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal ha like mye penger som dem.
Bare Human-Etisk Forbund får trolig over fire millioner for lite på landsbasis.
Kommunene i Buskerud roter med utbetalinger til tro- og livssyn.
Publisert: 09.05.2016 kl 17:39
Sist oppdatert: 11.05.2016 kl 12:13
Human-Etisk Forbunds fylkeslag i Buskerud stusset i mange år på at de fikk svært varierende støtteinnbetalinger fra kommunene. På slutten av 2013 satte de ned en arbeidsgruppe som skulle gå gjennom praksisen til fylkets kommuner.
Arbeidsgruppa sendte ut spørreskjema til samtlige 21 kommuner i Buskerud. Til slutt fikk de svar og hadde møter med 17 av dem. Fire av de 21 kommunene hørte de aldri noe fra. Det var Flesberg, Nes, Nore/Uvdal og Sigdal.
Resultatet er en rapport som går gjennom lovgivingen på området, og sammenligner hva tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken skulle ha hatt fra Buskeruds kommuner etter loven, og hva de faktisk har fått.
Resultatet er som følger: Én kommune betalte ut for mye, ca. 28.000 kroner. Resten av de sju kommunene som fylte ut skjemaet på en slik måte at det var mulig å beregne tilskuddet nøyaktig, betalte ut for lite. Samlet sett betalte de ut i overkant av 1,5 millioner kroner for lite til tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke.
Hvis vi antar at feilprosenten er representativ for resten av landet kan vi anslå at norske kommuner betaler ut mellom 25 og 30 millioner for lite til tros- og livssynssamfunnene hvert år. Human-Etisk Forbunds andel av dette er over fire millioner kroner.
Bevilgningene til Den norske kirke er nøkkelen
Så lenge Norge finansierer Den norske kirke med offentlige midler uten reservasjonsrett for ikke-medlemmer, må det offentlige kompensere til de andre tros- og livssynssamfunnene. Prinsippet er at alle skal ha like mye pr. hode.
Denne fordelingen skjer både på statlig nivå og i alle landets kommuner. I kommunene skal kommunens bevilgninger til Den norske kirke deles på antallet kirkemedlemmer i kommunen. Deretter ganges tallet opp med antall medlemmer i de ulike tros- og livssynssamfunnene som er representert i kommunen.
Det er noen unntak fra regelen. Merkostnadene til vedlikehold til vernede og fredede kirker skal ikke regnes med. Det samme gjelder for eksempel penger kirken bruker på allmenne kulturelle formål. Grensegangene her er vanskelige, og rapporten fra Buskerud Human-Etisk Forbund viser at mange kommuner roter med dette, og praktiserer det på ulike måter.
Et annet punkt er naturalytelser som for eksempel it-tjenester. Dette blir ofte ikke prissatt og regnet med som kommunal økonomisk støtte til Den norske kirke, selv om det i realiteten er det.
Investeringer som holdes utenfor utgjør mest
Den feilkilden som gir størst utslag i kroner og øre er investeringer i kirkebygg, forteller Nils Nordenstrøm som har ledet arbeidet med rapporten.
– Når en kommune bruker penger på å pusse opp eller bygge en ny kirke, så skal de andre tros- og livssynssamfunnene få tilsvarende sum pr. medlem. Rapporten vår dokumenterer at slike investeringmidler ofte holdes unna beregningsgrunnlaget. Utgiftene blir for eksempel lagt inn i kommunens investeringsbudsjett, og blir aldri synlig som «kirkebevilgning». Det fører til at Human-Etisk Forbund og de andre får mindre enn de har krav på, sier han.
Rapporten har allerede fått konsekvenser
Rapporten til Buskerud Human-Etisk Forbund har allerede fått praktiske følger. Gjennomgangen har avslørt at Ringerike kommune gjennom mange år betalte ut for lite til tros- og livssynssamfunnene. Dette har de nå etterbetalt. Ringerike tok ikke med gratistjenester til Den norske kirke og investeringer i beregningsgrunnlaget.
Nils Nordenstrøm ønsker ikke å avsløre overfor Fritanke.no hvilke kommuner som har bommet mest og minst.
– Nå er jo dette med Ringerike kommune kjent, samt at vi åpent forteller hvilke fire kommuner vi ikke har fått noe svar fra. Ut over dette har vi bestemt oss for ikke å gå ut med navn på enkeltkommuner. Vi har etablert et tillitsforhold til dem, og ønsker ikke å henge dem ut, sier han.
Nordenstrøm har hatt personlige møter med alle de 17 kommunene som ønsket å svare Human-Etisk Forbund. Han forteller at det var bare sju av kommunene som hadde fylt ut spørreskjemaet riktig.
– Men jeg har hatt møter med dem alle og prøvd å forklare, sier han.
– Hvordan var stemningen på møtene?
– Med ett unntak var det en veldig hyggelig stemning, selv om det var varierende grad av entusiasme med tanke på å gå gjennom egen praksis på området, sier Nils Nordenstrøm.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
