Da det på nytt begynte å komme dødstrusler i postkassa, og hundene deres ble forgiftet, bestemte familien seg for å flytte nordover. Foto: Microstock

Ateist-familie måtte rømme fra trakassering

Det koster å kjempe mot kristen forkynnelse i skolen. «Marcus Smith» og familien hans ble så sterkt trakassert at de måtte rømme fra en småby i sørstatene. Familiens hund ble drept og de fikk dødstrusler i postkassa.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.02.2014 kl 17:11

I september 2011 ble det holdt et stort vekkelsesmøte på skolen der datteren til «Marcus Smith» gikk, et sted i sørstatene i USA (navnet og stedet er anonymisert av magasinet The Humanist, som historien er hentet fra).

Datteren «Kendra» (12) ga klart uttrykk for at hun ikke ønsket å delta, men fikk da beskjed fra lærerne om å delta på det religiøse møtet eller sitte alene og vente i «gjensittings»-rommet på skolen.

Det var dråpen som fikk det til å renne over for faren Marcus. Han hadde tidligere protestert mot en rekke tilfeller av religiøs forkynnelse på skolen, samt mobbing av barna hans fordi de ikke var kristne. Han hadde tatt opp saken med rektor, og minnet ham om at skoleforkynnelse er ulovlig i USA, uten å få noe gehør.

Etter det store vekkelsesmøtet tok Marcus Smith igjen kontakt med rektor og slo fast at slike religiøse vekkelsesmøter i skolens regi er ulovlig. Han ble avvist, og bestemte seg for å gå lenger opp i systemet. Personen han da fikk snakke med bagatelliserte det hele, slo fast at han selv var kristen, og mente at det ikke kunne skade at barna deltok. Smith minnet også han på hva USAs sekulære grunnlov sier, og prøvde å forklare hvorfor det er viktig at skolen er livssynsnøytral

Disputten mellom Smith og rektor ble selvsagt et samtaletema i miljøet rundt skolen, med det resultat at datteren Kendra begynte å bli mer mobbet og dårlig behandlet av lærerne.

Smith ville ikke gi seg med dette. Han tok kontakt med ACLU, American Civil Liberties Union. De ble enige om å gå til sak mot skolen. Det hele endte med at Smith og ACLU vant. Skolen ble, i tråd med velkjent amerikansk lovgiving, pålagt av retten å slutte med forkynnende arrangementer, bønn, salmesang og bibellesning i skoletiden.

Grov trakassering

Dermed skulle man tro saken var over. Men det var den ikke.

Kjennelsen fra domstolen ble ikke tatt godt imot av lokalbefolkningen. Folk begynte å rope skjellsord etter dem på gata, kastet søppel inn i hagen deres, og slapp hundene deres løs fra inngjerdingen i hagen. Det ble også satt ut rykter om familien, om at de var tyver, satanister og det som verre er.

Det var ikke mye hjelp i politiet. Saken ble diskutert på nettsidene til lokalavisa, og der uttalte representanter fra politiet at familien Smith tok feil og fortjente å bli straffet. De som skulle beskytte dem mot trakasseringen, vendte altså ryggen til og stilte seg dermed på overgripernes side.

Enda verre skulle det bli. Bedriften Marcus Smith drev mistet etterhvert de fleste av kundene sine, noe som selvsagt gikk ut over økonomien. Deretter ble hundene deres forgiftet. Den ene av dem døde, den andre ble veldig syk i lang tid. Deretter fikk familien beskjed av sin svært kristne huseier om at de ikke lenger kunne bo i huset de leide, noe de fikk høre via andre at skyldtes at han ikke likte å ha ateister boende.

Familien orket ikke å krangle på dette, og flyttet til et annet hus i området. Etter en måneds tid, begynte de å få problemer igjen. Hundene ble nok en gang sluppet ut av innhegningen og de fikk anonyme dødstrusler i postkassa. Igjen ble hundene forgiftet. Denne gangen var det en av valpene som døde.

Etterhvert innså familien at de ikke kunne bo der lenger. De fryktet at mobben kom til å gjøre enda verre ting, som å presse dem av veien med bil eller kaste en brannbombe inn gjennom vinduet. De hadde noe annet valg enn å komme seg ut av sørstatene. De måtte flykte fra mobberne.

– Selv om det bød oss imot, måtte vi gi mobben en slags seier. Vi måtte rømme for å overleve og leve uten å bli diskriminert, skriver Marcus Smith på The Humanist.

En plikt å stå opp for borgerrettigheter

Å flytte er imidlertid ikke enkelt. De vurderte å flytte til det mer liberale Chicago, der de har familie. Men det var alt for dyrt. Løsningen ble American Humanist Association (AHA), Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA. De forbarmet seg over familien og hjalp dem med penger slik at de kunne bosette seg i Conneticut på nordøstkysten mellom New York og Boston.

– Vi pakket sammen alt og la plageåndene våre bak oss. Nå har vi det veldig bra her. Dette stedet er fullstendig annerledes. Ingen bryr seg om religion, om du har en eller ikke. Alle er veldig liberale og tolerante. Vi har også bedre økonomi, selv om det er dyrere å bo her, skriver Smith.

Han legger til at han ikke angrer på det han har gjort, men at han ville ha vurdert å være anonym, hvis han skulle gjøre det igjen.

– Diskriminering av denne typen kan ikke aksepteres. Vi har en grunnlov som er ment å beskytte oss mot slikt. Vi må stå opp for våre rettigheter selv om andre mennesker hater oss for det. Det er vår plikt, skriver «Marcus Smith» i The Humanist.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...