Julian Baggini avliver myten om ateismen som noe mørkt og pessimistisk, og viser at ateister lever meningsfulle liv uten religion, skriver forlaget. Les mer og bestill boka.

Ateismen presentert i et nøtteskall

#Ateisme er et positivt, selvstendig livssyn og slett ingen "negasjon av religiøs tro" skriver Julian Baggini i boka "Ateisme - en kort innføring". T...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.08.2008 kl 14:29

Ateisme er et positivt, selvstendig livssyn og slett ingen "negasjon av religiøs tro" skriver Julian Baggini i boka "Ateisme - en kort innføring".

Tekst: Even Gran
Publisert: 22.8.2008

Det finnes mange merkelige forestillinger om ateister. De sees ofte som en skråsikker religionshatende gjeng med 100% sikker viten om at det ikke finnes noen gud.

Nå gjør Humanist Forlag et forsøk på å bedre på inntrykket. Denne uka ga de ut boka "Ateisme - en kort innføring" av Julian Baggini. Boka er oversatt fra engelsk av Kåre Albert Lie.

Ateisme for selskapslivet

Forlagssjef Hilde Matre Larsen håper boka kan bli brukt som en oppklaringsbok for mange av de populære vrangforestillingene om ateisme.

- Det er en lettlest og kort bok som har et innbydende format. Jeg tror den kan bli utgangspunkt for mange diskusjoner i selskapslivet, og fungere som vekker for folk som ikke har helt klart for seg hva ateisme er og hvordan ateister egentlig tenker, sier hun.

Mer opptatt av argumenter enn navn og referanser

Matre Larsen understreker at boka er skrevet for alle som ikke har tid eller ork til å lese en lang akademisk avhandling.

- Baggini er ikke påståelig og belærende. Det er lett å forstå logikken i argumentene hans, også hvis man skulle være uenig, sier hun.

Forlagssjefen understreker at boka er like faglig sterk som en mer akademisk avhandling, men at den er mer lettlest.

- Dette skyldes blant annet at Baggini konsentrerer seg om å presentere ideer og tankerekker, og ikke bryr seg så mye om navn og hvem som har tenkt tankene før, konstaterer hun.

Ingen "negasjon av kristendommen"

Baggini argumenterer for at ateisme er et positivt livssyn. Det har ikke oppstått som en "kontrast til kristendommen", og det er slett ikke slik at "hvis man er ateist så kan man ikke ha noen moral".

Snarere er et ateistisk, ikke-religiøst grunnsyn en forutsetning for moralen. mener han.

- Ateisme betyr bare et fravær av tro på gud(er). De som hevder at ateismen har oppstått i "kontrast til kristendommen" roter seg dermed bort i selve ordet. Ateismen har bare fått sitt navn fordi kristendommen har vært så dominerende. Hvis det ikke fantes noen kristendom eller gudstro ville det fortsatt finnes ateister, selv om man da ikke ville ha noe navn for det, konstaterer Baggini.

Mot dogmatisme

Bagginis bok er kort. Bare rundt 130 små sider. De bruker han på å definere ateisme, argumentere for hvorfor ateismen er sann, samt drøfte ateistisk etikk og ateismens potensial for å skape mening og formål. Han får også plass til en kort gjennomgang av ateismens historie.

Til slutt går han nærmere inn på forestillingene om at ateismen er "mot religion".

- På samme måte som feminister, som bare har ønsket seg like muligheter for kvinner, er blitt tankeløst karikert som "mannevonde", blir også ateister som kommer med innvendinger mot det religiøse monopolet på verdier, betegnet som "antireligiøse". Men ateister trenger ikke å være mer fiendtlig innstilt overfor de religiøse enn jøder overfor hinduer, skriver Baggini.

Han tar videre opp hansken opp overfor de virkelig "militante ateistene".

- Jeg har ganske stor sympati med det militante synspunktet, men et enkelt metodisk prinsipp gjør at jeg likevel ikke kan slutte meg til det. Jeg har sagt det tidligere: unngå dogmatikk. (...) Jeg mener at alle argumenter peker i retning av at religionen er usann. Men siden ateister og troende ikke har en felles standard for å avgjøre disse spørsmålene, mener jeg at det er dogmatisk å bare påstå at ens egen standard er den rette, skriver Baggini.

Også religiøse følger en ikke-religiøs moral
Baggini bruker mye plass på den kjente påstanden om at det ikke kan eksistere noen moral uten Gud. Dette er helt feil, skriver han, og argumenterer for at nettopp det stikk motsatte er tilfellet.

- Et menneske som hander riktig bare i frykt for straff eller i håp om belønning, er ikke et moralsk menneske. Det er kun de som handler moralsk riktig fordi de forstår hva som er riktig, uavhengig av straff eller belønning, som er moralske, mener han.

Baggini konstaterer at heller ikke de troende ville drepe og voldta hvis Gud befalte det av dem. Moralen eksisterer dermed forut for Gud, og er ikke et resultat av Guds befalinger og forbud.

De religiøse kan dermed ikke unndra seg ansvar ved å vise til såkalt "gudegitt" moral. Det er i realiteten kun menneskelig fornuft som danner grunnlaget for alle menneskers, også de religiøses, moral, mener han.

- Ateisten og den troende er i samme båt. Ingen av dem kan unngå ansvaret for sine valg. Ateisten har imidlertid den fordel at han er mye mer klar over dette faktum. Det er lett for den religiøst troende å tro at han kan slippe å måtte foreta noe valg hvis han bare følger rådene fra hellige menn og hellige tekster. Men siden en slik holdning kan føre til selvmordsbombing, hykleri og andre umoralske handlinger, bør det være selvinnlysende at dette ikke fritar noen for moralsk ansvar.

Ateisme = humanisme

Det Baggini mener når har skriver "ateisme" er i praksis det samme som den internasjonale humanistbevegelsen legger i sitt livssyn, humanismen.

Årsaken til at Baggini ikke vil bruke humanismebegrepet er blant annet at han oppfatter det som flertydig. Han er også skeptisk til en Humanisme med stor H som tipper over i sjåvinisme på vegne av menneskeheten.

Men egentlig er han ikke så opptatt av hvilken merkelapp man bruker.

- For meg er betegnelsene positiv ateist og humanist (med liten h) likeverdige. Det kan lettere oppstå forvirring om vi bruker ordet humanist, men det er likevel verd å nevne at den ateismen som er beskrevet i denne boken, egentlig er en form for humanisme, skriver han.

Savner du noe å diskutere over kafebordet? Her kan du bestille boka.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...