Etter seks år som styreleder i Human-Etisk Forbund takker Åse Kleveland av på årets landsmøte. Allerede i fjor høst ga hun valgkomiteen beskjed om at hun ikke stiller til gjenvalg.

– Jeg har nå vært styreleder i tre runder – seks år – og det blir nok på et tidspunkt. Det har vært en utrolig interessant tid, sier hun.

– Trekker du deg fordi du er lei styrearbeid?

– Nei, definitivt ikke. Hvis du sjekker min CV vil du oppdage at 5-6 år er varigheten på de fleste av mine oppdrag og ansettelser. Jeg tror det kan være sunt å skifte ståsted med jevne mellomrom, sier hun.

Vil jobbe med humanistisk kultur

Kleveland slipper ikke taket i Human-Etisk Forbund selv om hun slutter som styreleder. Etableringen av en årlig landsomfattende Humanistisk uke i høst, er et tiltak hun brenner for og den type aktivitet hun håper å kunne fortsette å være involvert i.

– I en stor demokratisk organisasjon som HEF, har hovedstyret naturlig nok et sterkt fokus på det politiske og organisatoriske arbeidet. Det er slik HEF har skapt seg en så sterk posisjon for human-etikken, sier hun.

Hun har allerede meldt seg som frivillig for blant annet å videreutvikle et humanistisk kultur- og programtilbud.

- Dette er noe jeg virkelig tror på. Våre medlemsundersøkelser viser at mange ønsker et større aktivitetstilbud utover seremonier og debatter, som samtidig bygger på humanistiske verdier.

Inspirert av Darwin-arrangement

Inspirert av suksessen med Darwin for full musikk på Litteraturhuset i februar, håper hun å være med på å skape spenstige tilbud i kryssningspunktet mellom kultur, vitenskap, filosofi og humanisme, som kan presenteres flere steder i landet.

– Mye skjer allerede i regi av lokallag og fylkeslag. Utfordringer er hvordan vi fra HEF sentralt kan bidra til større bredde og gjennomslagskraft i formidlingen av humanismen, sier hun.

Kleveland understreker betydningen av å løfte fram drømmen, fantasien og den menneskelige kreativiteten som viktige grunnstener i human-etikken, sammen med rasjonaliteten.

– Det er spesielt viktig i en tid hvor enkelte religiøse aktører gjør sitt beste for å fremstille oss som kjølige og endimensjonale. Det er også noe vi må ha med oss når vi human-etikere diskuterer oss imellom hva det innebærer å være humanist, sier hun.