- Det blir vanskelig for Ap å legge inn "kristne og humanistiske verdier" i den framtidige verdiparagrafen i Grunnloven, hvis vi skal ta gårsdagens vedtak på alvor. Dette mener Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter.

Tekst: Even Gran
Publisert: 20.3.2007

Njål Høstmælingen, forsker ved Senter for menneskerettigheter, er fornøyd med at Aps sentralstyre presiserer at den nye §2 i Grunnloven skal inneholde noe om "menneskets iboende og ukrenkelige menneskerettigheter", og at den skal være "samlende".

- Hvis dette blir tatt på alvor, kan ikke Ap konkludere med en paragraf som har med de ofte nevnte "kristne og humanistiske verdiene". Å trekke fram to spesifikke livssyn i en slik sammenheng vil ikke være samlende, poengterer Høstmælingen.

Han synes Aps forslag til formålsparagraf ser penere ut enn Gjønnes-utvalgets forslag om det samme. Utvalget hadde med "de kristne og humanistiske verdiene" i sitt flertallsforslag.

Men om dette er bedre, så er koblingen mellom stat og religion mye styggere i dette forslaget enn i Gjønnes-utvalgets flertallsinnstilling, mener han.

- Når de sier at staten "gradvis skal overføre mer makt" fra kirkelig statsråd og over til Kirken hvis det "indrekirkelige demokratiet forbedres", så tror jeg ikke helt på dem. Jeg synes dette smaker av vikarierende argumentasjon, der man gjemmer seg bak et edelt motiv, demokrati, mens det man egentlig er ute etter er å beholde kontrollen, mener Høstmælingen.

Han stiller seg tvilende til om det noen gang vil bli konkludert med at "nå er demokratiet bra nok". Han poengterer at dette er en prosess som kan ta fem år eller 100 år, alt etter hvem som sitter med regjeringsmakten.

- Dette er en husmannskontrakt for Kirken. Aps holdning er nedlatende og veldig formyndersk, slår Høstmælingen fast.

Fortsatt et problem med medlemskrav

Høstmælingen er fornøyd med at Ap foreslår å fjerne regelen om at halvparten av regjeringen må være medlemmer av statskirken.

- Dette hindrer at denne bestemmelsen blir stående der i strid med menneskerettighetene, sier han.

Han fastholder likevel at det er et problem at kirkestatsråden fortsatt må være medlem.

- Dette betyr at Dnk har krav på å ha ett medlem i regjeringen, som eneste organisasjon i landet. Litt avhengig av hvor stor myndighet denne statsråden får, kan man støte på ulike habilitetsproblemer, tror han.

Han mener at dette er like uholdbart som å kreve at LO eller NHO også skal ha ett medlem i regjeringen.

Fordrer oppryddig i kirkeregisteret
Når det gjelder finansieringsordningene, er Høstmælingen fornøyd med at Ap ønsker seg "rettferdige og likeverdige" støtteordninger.

- Dette forplikter dem på mange måter til rydde opp langt bedre enn de har gjort så langt i kirkens medlemsregister. Her er det fortsatt en rekke problemer som gjenstår, sier han.

Høstmælingen synes det eneste reale i denne saken, er at folk jevnlig gir tilbakemelding på hvilket tros- eller livssynsamfunn - om noe - de ønsker at skatteinntektene skal gå til. Dette kan gjøres gjennom selvangivelsen, noe som praktiseres i andre land. Ut fra dette bestemmes det hvilket trossamfunn statsstøtten fra den enkelte skal gå til, sier han.

Høstmælingen legger til at han er bekymret over at Ap lover at det ikke er aktuelt med medlemskontingent.

- Dette er bekymringsfullt for religionsfriheten. Her nekter man kirken å skaffe seg ekstrainntekter gjennom medlemskontingent. Det gjør at Dnk mister friheten til å bestemme sitt eget aktivitetsnivå, og at dette i praksis kan dikteres av staten, sier han.