- Verdiparagrafen til Ap ser bedre ut en Gjønnes-utvalgets, men koblingen mellom stat og kirke er langt verre, sier Njål Høstmælingen.Foto: SMR

- Ap sikrer verdiparagraf uten kristendom

#- Det blir vanskelig for Ap å legge inn "kristne og humanistiske verdier" i den framtidige verdiparagrafen i Grunnloven, hvis vi skal ta gårsdagens v...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.03.2007 kl 13:20

- Det blir vanskelig for Ap å legge inn "kristne og humanistiske verdier" i den framtidige verdiparagrafen i Grunnloven, hvis vi skal ta gårsdagens vedtak på alvor. Dette mener Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter.

Tekst: Even Gran
Publisert: 20.3.2007

Njål Høstmælingen, forsker ved Senter for menneskerettigheter, er fornøyd med at Aps sentralstyre presiserer at den nye §2 i Grunnloven skal inneholde noe om "menneskets iboende og ukrenkelige menneskerettigheter", og at den skal være "samlende".

- Hvis dette blir tatt på alvor, kan ikke Ap konkludere med en paragraf som har med de ofte nevnte "kristne og humanistiske verdiene". Å trekke fram to spesifikke livssyn i en slik sammenheng vil ikke være samlende, poengterer Høstmælingen.

Han synes Aps forslag til formålsparagraf ser penere ut enn Gjønnes-utvalgets forslag om det samme. Utvalget hadde med "de kristne og humanistiske verdiene" i sitt flertallsforslag.

Men om dette er bedre, så er koblingen mellom stat og religion mye styggere i dette forslaget enn i Gjønnes-utvalgets flertallsinnstilling, mener han.

- Når de sier at staten "gradvis skal overføre mer makt" fra kirkelig statsråd og over til Kirken hvis det "indrekirkelige demokratiet forbedres", så tror jeg ikke helt på dem. Jeg synes dette smaker av vikarierende argumentasjon, der man gjemmer seg bak et edelt motiv, demokrati, mens det man egentlig er ute etter er å beholde kontrollen, mener Høstmælingen.

Han stiller seg tvilende til om det noen gang vil bli konkludert med at "nå er demokratiet bra nok". Han poengterer at dette er en prosess som kan ta fem år eller 100 år, alt etter hvem som sitter med regjeringsmakten.

- Dette er en husmannskontrakt for Kirken. Aps holdning er nedlatende og veldig formyndersk, slår Høstmælingen fast.

Fortsatt et problem med medlemskrav

Høstmælingen er fornøyd med at Ap foreslår å fjerne regelen om at halvparten av regjeringen må være medlemmer av statskirken.

- Dette hindrer at denne bestemmelsen blir stående der i strid med menneskerettighetene, sier han.

Han fastholder likevel at det er et problem at kirkestatsråden fortsatt må være medlem.

- Dette betyr at Dnk har krav på å ha ett medlem i regjeringen, som eneste organisasjon i landet. Litt avhengig av hvor stor myndighet denne statsråden får, kan man støte på ulike habilitetsproblemer, tror han.

Han mener at dette er like uholdbart som å kreve at LO eller NHO også skal ha ett medlem i regjeringen.

Fordrer oppryddig i kirkeregisteret
Når det gjelder finansieringsordningene, er Høstmælingen fornøyd med at Ap ønsker seg "rettferdige og likeverdige" støtteordninger.

- Dette forplikter dem på mange måter til rydde opp langt bedre enn de har gjort så langt i kirkens medlemsregister. Her er det fortsatt en rekke problemer som gjenstår, sier han.

Høstmælingen synes det eneste reale i denne saken, er at folk jevnlig gir tilbakemelding på hvilket tros- eller livssynsamfunn - om noe - de ønsker at skatteinntektene skal gå til. Dette kan gjøres gjennom selvangivelsen, noe som praktiseres i andre land. Ut fra dette bestemmes det hvilket trossamfunn statsstøtten fra den enkelte skal gå til, sier han.

Høstmælingen legger til at han er bekymret over at Ap lover at det ikke er aktuelt med medlemskontingent.

- Dette er bekymringsfullt for religionsfriheten. Her nekter man kirken å skaffe seg ekstrainntekter gjennom medlemskontingent. Det gjør at Dnk mister friheten til å bestemme sitt eget aktivitetsnivå, og at dette i praksis kan dikteres av staten, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...