- Kirkevalget er en gedigen fiasko, noe dette er enda et tegn på, sier professor Frank Aarebrot. Kirkevalget har kostet staten rundt 70 millioner kroner. Foto: Jarle Vines, Wikimedia

Alfabetet avgjorde kirkevalget

Folk med etternavn tidlig i alfabetet har hatt størst sjanse for å bli valgt. - Kirkevalget er en skandale, sier Frank Aarebrot.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.09.2009 kl 14:06

Resultatene fra kirkevalget viser at det har vært en fordel å ha et etternavn som begynner på en bokstav tidlig i alfabetet.

53 prosent av de med navn fra den øverste femtedelen av alfabetet, ble valgt til kirkemøte eller bispedømmeråd. De andre femtedelene fikk inn henholdsvis 15, 13, 11 og 8 prosent av kandidatene.

For bokstavene T, U, V, W, Ø og Å var det til sammen 30 kandidater. Kun én kom inn. Samtidig ble 75 prosent av de som har etternavn på A valgt. Tilsvarende tall for folk med etternavn på B er 63 prosent.

Vurderer aksjon

Det er Johannes Strømstad som har regnet ut dette. Funnene har han lagt ut i et innlegg på Verdidebatt.no. Strømstad tar forbehold om at undersøkelsen ikke har med Oslo bispedømme, der han ikke har greid å få tak i navnene på de valgte.

Strømstad var selv kandidat i kirkevalget i Hamar bispedømme, og ble ikke valgt inn.

- Jeg har veldig mange gammeldagse meninger, så det var sikkert derfor jeg ikke ble valgt. Det kan jeg leve med. Men jeg liker likevel ikke følelsen av ikke å ha blitt valgt inn fordi jeg har et etternavn som begynner på S, sier han til Fritanke.no.

Han vurderer å aksjonere mot valget.

- Jeg har snakket med fem andre kandidater, og de er helt enig med meg. Jeg er ikke helt sikkert på om vi skal aksjonere, eller hvilken form dette eventuelt skal få, men en ting man kan begynne med er jo å spørre de som ble valgt om de har samvittighet i til å bli sittende, sier Strømstad.

Aarebrot: - En skandale

Professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, er ikke nådig i sin beskrivelse av kirkevalget.

- Opplysningen du kommer med er bare ny i den forstand at noen nå har giddet å sette seg ned og sjekke det. Men det finnes ikke en valgforsker i verden som ville tro at noe annet ville skje. Selvsagt spiller det en rolle hvem som står øverst og nederst på lista. Det vet vi. Så når kirken legger opp til at folk skal stemme etter alfabetet, så gjør de selvsagt det. Dette er altså helt som forventet, sier han.

Aarebrot mener at man i et normalt valg ville ha krevd omvalg når slike opplysninger kommer ut. Men ikke her.

- Hvis dette hadde vært et seriøst valg, ville det helt klart vært grunn til omvalg. Men dette er jo bare et lekestuevalg, og da får de bare holde på. Hele kirkevalget er en gedigen fiasko. Det er et fullstendig amatørmessig gjennomført DDR-valg, slår professoren fast.

Han reagerer blant annet på måten kandidatene har blitt framstilt på.

- Det er jo ingen av kandidatene som sier noe om de tingene kirken faktisk er uenig om, som for eksempel homofilispørsmålet. Dermed får ikke velgerne den hjelpen de må ha for å velge mellom kandidatene. Isteden er kandidatpresentasjonene fulle av intetsigende blødmer om at de vil "satse på menighetsarbeid" og slikt, konstaterer Aarebrot.

Kirkerådet: - Velgerne bestemmer

Prosjektleder for kirkevalget i Kirkerådet, Sissel Vartdal, vil ikke uttale seg om hvorvidt Strømstads funn undergraver legitimiteten til kirkevalget.

- Jeg vil ikke gå inn i en analyse av det du spør om. Dette skal evalueres fram mot neste kirkevalg i 2011, og den evalueringen har jeg ikke lyst til å forskuttere, sier hun.

Vartdal forklarer at årsaken til at man har valgt å sette opp kandidatene i en ikke-prioritert alfabetisk liste, er at man ville bort fra ordningen der kandidatfordelingen ble bestemt i lukkede rom.

- Før ble rangeringen på valglistene bestemt av nominasjonskomiteen. Dette ønsket vi oss bort fra. Vi ønsket at velgerne selv skulle få bestemme hvem som skulle velges. Det har vært en del av demokratiseringen av kirken, forteller hun.

Vardal ser ikke helt hvilke alternativer som finnes, når man først har bestemt seg for å ha en ikke-prioritert liste.

- Det er vanskelig å se for seg på hvilken annen måte man kan gjøre det, når man først har bestemt seg for å ha en ikke-prioritert liste. Man kunne kanskje ha hatt en tilfeldig fordeling, men det ville jo ha blitt urettferdig det også. Vi har derfor endt opp med alfabetisk rangering som det beste. Og så har vi gjort så godt kan med å gi skikkelig informasjon om kandidatene, for å oppveie den effekten av rekkefølgen på lista, sier hun.

- Har du forståelse for at folk med navn langt ute i alfabetet synes det er urettferdig at de ikke blir valgt på grunn av navnet sitt?

- Ja, det kan jeg skjønne. Men samtidig skulle jeg gjerne ha visst hvilke alternativer som finnes, sier Sissel Vartdal i Kirkerådet.

FAKTA:
Årets valg i Den norske kirke ble gjennomført som et såkalt preferansevalg fra en ikke-prioritert liste. På denne lista var alle kandidater satt opp i alfabetisk rekkefølge. Det var ikke tillatt å stille alternative lister. Alle kandidater måtte inn på samme liste.

Informasjon om kandidatene ble delt ut på papir og annonsert på nettet.

I valglokalet ble velgerne bedt om å sette opp fem kandidater fra lista i prioritert rekkefølge. Dette dannet så grunnlag for hvem som ble valgt inn.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...