Kun seks personer med navn fra N til Å i alfabetet kom inn, mens 19 med navn på A eller B kom inn. Totalt ble det valgt 55 personer inn i Den norske kirkes 10 bispedømmeråd ved årets kirkevalg.

Alfabetet avgjorde kirkevalget denne gangen også

Det er en klar bokstavskjevhet i lista over folk som er valgt inn til bispedømmeråd. 35 prosent har etternavn på A eller B. 73 prosent av de innvalgte er i den første tredelen av alfabetet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.10.2011 kl 08:53

Også ved dette kirkevalget har det vært en stor fordel å ha navn på bokstaver tidlig i alfabetet. Fritanke.no har sett over listene, og av 55 nyinnvalgte representanter til bispedømmerådene, har hele 40 personer (73 prosent) navn fra den første tredelen av alfabetet (a-j). Bokstavene A og B står alene for 19 av de 55 representantene (35 prosent).

Innvalgte representanter fra den midterste tredelen av alfabetet (k-t) teller 13 personer, mens den siste tredelen (u-å) har bare to. Mens A og B altså har 19 representanter, er det bare én eneste innvalgt representant med etternavn på R eller S. Dette er Tor Soppeland fra Årdal. (Se lista over innvalgte representanter)

Dette er lite representativt for befolkningen. Ser vi på navn som har over 200 bærere, er det flere som har navn på R og S (427 686) enn det er folk med navn på A og B (390 581) Bokstaven A har 164 etternavn over 200-streken, mens bokstaven S har 463 navn over denne streken. Det var også flest med etternavn på S blant kandidatene til bispedømmerådene.
(Se grunnlagsdata)

Fordel å stå høyt på lista

Også i 2009 var det en klar bokstavskjevhet i resultatet fra kirkevalget. Årsaken er at valglistene er satt opp i en uprioritert alfabetisk orden. Når folk leverer stemmeseddelen med minimale endringer, vil de som står øverst på lista komme inn først. Det er også en tendens til at de som står øverst på lista får flere avkrysninger fra velgerne. Samlet sett blir det derfor en stor fordel å stå øverst på lista.

I år, som i 2009, prøvde kirken å bøte på dette ved å kreve at velgerne krysser av for minst én listekandidat for å få godkjent stemmen. Valglister uten aktivt prioriterte kandidater ble forkastet.

I år hadde i tillegg kirken forenklet stemmeseddelen, trodde de, slik at den skulle bli enklere å forstå. Resultatet tyder på at dette kan ha slått feil. Rundt 30.000 stemmesedler ble forkastet denne gangen, omtrent 10 prosent av de avgitte stemmene, mot rundt fem prosent i 2009.

Neppe mildere stemt

– En gedigen fiasko og et totalt amatørmessig gjennomført DDR-valg! tordnet professor Frank Aarebrot etter kirkevalget i 2009.

Fritanke.no har ikke fått kontakt med Aarebrot i dag, men vi får anta at han ikke er mildere stemt mot kirkevalget denne gangen, ettersom få av de tingene Aarebrot kritiserte den gangen, har blitt rettet på.

– Kan ha noe med gjenvalg å gjøre

Prosjektleder for kirkevalget, Sissel Vartdal, bekrefter overfor Fritanke.no at den bokstavskjevheten som viste seg i 2009 ser ut til å ha gjentatt med omtrent samme styrke nå i 2011.

– Alfabeteffekten later til å ha slått til på samme vis i år, men denne gangen kan det ha noe med gjenvalg å gjøre. Tre av fem kandidater til bispedømmerådene har nemlig blitt gjenvalgt, forteller hun.

Vartdal har ikke lyst til å mene så mye om resultatet, og henviser til KIFOs evaluering av kirkevalget 2011 som er ventet i starten av januar 2012.

– Dette er velgernes dom. De ville ha det slik, og det må vi bare forholde oss til, sier hun.

– Alfabetet er best egnet

Vartdal understreker at det alfabetiske oppsettet, slik kirken ser det, er den beste måten å kommunisere til velgeren at listen er uprioritert. Hun har ikke tro på randomisering eller andre måter å sette opp listene på.

Hun er overrasket over at antallet forkastede stemmer økte så sterkt denne gangen, til tross for at Kirkerådet gikk ut med det de mente var en forenklet stemmeseddel.

– Dette kom overraskende på oss, men vi får vente til januar og høre hva KIFO har å si om det, sier Vartdal.

Statskirkeforlik i fare

Problemene i kirkevalget 2011 setter statskirkeforliket fra 2008 i fare. Ap og Sp satte her som forutsetning at kirken må få bedre interndemokrati før det kunne bli aktuelt for de to partiene å stemme for å løsne på båndene mellom kirke og stat.

Sp har gitt klare signaler på at de er misfornøyd med kirkevalgene og at de kan komme til å bryte med statskirkeforliket. Stortingsrepresentant Christina Ramsøy er helt klar på dette på sin egen blogg. Ap er mer avventende, men avkrefter ikke at de kan komme til å stemme imot. Det hele avgjøres neste år.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...