Vann er det beste alternativet for å slukke tørsten, men sukkerfri brus er nesten like bra, sier Gunnar R. Tjomlid.

– Å drikke sukkerfri brus er nesten som å drikke vann

Skepsis-blogger Gunnar R. Tjomlid rister på hodet over at man må betale samme avgift på brus uansett sukkerinnhold. Han mener sukkerfri brus bør bli billigere for folkehelsens skyld.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2018 kl 10:21

Statens avgifter på alkoholfri drikke samt sjokolade og sukkervarer diskuteres høyt om dagen, blant annet på Frps landsmøte sist helg. Mange kritiserer at avgiftene ikke rammer all mat og drikke med mye sukker, men bare det som grovt sett kan sies å være brus og godteri.

I tillegg er mange opptatt av at slike norske særavgifter fører til økt svenskehandel.

En annen ting, som ikke får like mye oppmerksomhet, er at avgiftene ikke skiller mellom sukker og kunstige søtningsmidler. Dermed rammer den også for eksempel lettbrus som Pepsi Max, Cola Zero, Solo Pluss og så videre.

Sukkerfri brus er uskadelig

Det provoserer skepsis-blogger og forfatter Gunnar R. Tjomlid. Han frykter at noe av motivasjonen bak er en uvitenskapelig holdning om at «sukkerfri brus er like skadelig som sukkerholdig brus».

– Det er rett og slett ikke sant. Kunstige søtningsmidler er frikjent i all forskning. Å drikke sukkerfri brus med kunstige søtningsmidler som Aspartam og Acesulfam K er omtrent som å drikke vann. Den eneste ulempen er at lettbrus er vesentlig surere enn vann og derfor øker sjansen for syreskader på tennene, men det er det eneste, sier han.

Tjomlid legger til at også appelsinjuice fører til syreskader på tennene.

– Da er det vel bedre at folk drikker vann? Så kan de spare litt penger også?

– Ja selvsagt, men det er ikke realistisk å tro at det vil skje. Hvis folk skal slutte å drikke sukkerholdig brus, så må de få et godt alternativ. Det er nettopp det sukkerfri brus er – et uskadelig alternativ til den helseskadelige sukkerbrusen, sier han.

Tjomlid understreker at sukkerkonsumet i Norge allerede har falt kraftig, og at dette blant annet skyldes at folk har begynt å drikke mye mer sukkerfri brus.

– Hvis man ønsker å fremme denne positive helseutviklingen, burde avgiftene på de sukkerfrie alternativene senkes, mens man kan økte avgiftene på produkter med høyt sukkerinnhold, sier han.

Frykter dagens avgift øker sukkerkonsumet

Tjomlid frykter at samme avgift på sukkerholdig og sukkerfri brus kan føre til at det totale sukkerinntaket øker. Det er nemlig ikke avgift på visse andre sterkt sukkerholdige produkter som for eksempel enkelte typer saft, fruktjuice eller smakstilsatt melk.

– Hvis man tenker på kalorimengden, spiller det liten rolle om man drikker sukkerholdig brus, appelsinjuice eller melk. De 16 sukkerbitene man hele tiden får høre finnes i en flaske Cola, finner man kalorimessig i omtrent samme mengde i saft, fruktjuice eller melk. Hvis sukkerfri brus blir like dyrt som sukkerbrus, vil folk heller gå over til iste eller fruktjuice, og da tar man et helsemessig skritt tilbake. Avgiftene bør heller rigges inn mot å få folk til å drikke uskadelig lettbrus, sier han.

Tjomlid er klar over at for eksempel appelsinjuice eller melk er langt mer næringsrikt enn sukkerfri brus, men kommenterer at det jo generelt sett ikke er noe problem at folk får i seg for lite næringsstoffer.

– Det er også vesentlig sunnere å spise frukt enn å drikke frukt, poengterer han.

Myte at søtsuget øker

Det er vanlig å argumentere med at sukkerfri brus lurer kroppen til å tro at den får sukker. Dermed øker søtsuget når kroppen ikke får sukker likevel, og man ender opp med å spise noe annet søtt og usunt.

Tjomlid avviser dette argumentet.

– Det høres jo ganske logisk ut, men det er en myte. I kontrollerte tester har man ikke greid å påvise denne effekten. Det forskningen forteller oss, er at kroppsvekten reduseres hvis man erstatter sukkerholdig brus med sukkerfri brus. Så enkelt er det, sier han.

– Samtidig er det jo mange overvektige personer som drikker mye lettbrus?

– Ja, men det er ikke et argument. Hvis du tror det, blander du sammen årsak og virkning. En statistisk, epidemiologisk sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng. Når man tester dette i kontrollerte omgivelser viser forskningen at overgang til lettbrus isolert sett fører til vektnedgang, sier han.

Vil du slanke deg, bør du velge den til venstre. Det er en myte å tro at det som oppfattes å være mest «naturlig» også er det sunneste, ifølge Gunnar R. Tjomlid.

Går i «naturlighetsfella»

Tjomlid tror bedre kunnskap rundt dette kunne ha gjort at politikerne kom fram til nye og bedre løsninger når det gjelder avgifter på denne typen produkter.

– Jeg vet ikke hva som ligger bak. Jeg har hørt det skal være praktiske problemer med å skille avgiftsmessig mellom sukkerbrus og sukkerfri brus. Det høres merkelig ut, men jeg vet for lite om dette til å uttale meg bastant, sier han.

Samtidig tror Tjomlid det er mye misforståelser og uvitenskapelighet ute og går i folks holdninger til sukkerfri brus og kunstige søtningsmidler generelt.

– Jeg er redd noe av dette handler om den kjente «naturlighetsfella», der alt som er «kunstig» eller høres «kjemisk» ut, oppfattes som skadelig, mens ting som er «naturlig» som for eksempel ferskpresset appelsinjuice, oppfattes som sunt og riktig. Forskningen viser imidlertid at en person som er overvektig definitivt bør velge Pepsi Max foran ferskpresset appelsinjuice, slår han fast.

– Men likevel, det sunneste og beste alternativet både for livvidde og tenner er selvsagt vann fra springen, understreker han.

Sjekker påstander opp mot forskning

Gunnar R. Tjomlid har skrevet en rekke kritiske artikler der han tar for seg problematiske påstander rundt ernæring framsatt av mediene og/eller enkeltpersoner og sjekker disse opp mot den best tilgjengelige forskningen:

Her kan du lese noen av dem:

Tjomlid anbefaler også en artikkel av ernæringsekspert Erik Arnesen. Her går Arnesen gjennom forskning som sier noe om hvilke effekter ulik avgiftspolitikk kan ha på ernæringsområdet.

OPPDATERT 4.5.18:
En tidligere versjon av denne artikkelen hadde en upresis omtale av "sukkeravgiften" i innledningen. Artikkelen er nå oppdatert mht. dette.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...