Over 57.000 flere dansker står utenfor Den danske folkekirken på slutten av 2016 enn i starten. Se statistikken.

76 prosent betaler fortsatt én prosent av årslønna frivillig til den danske statskirken

Folkekirken holder seg oppsiktsvekkende sterk til tross for at folk kan spare tusenvis av kroner på å melde seg ut.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.01.2017 kl 15:58

Gjennom nesten hele 2016 har Ateistisk Selskab i Danmark aksjonert for at folk som ikke tror bør melde seg ut av den danske statskirken (Folkekirken) gjennom nettstedet Udmeldelse.dk.

Ferske tall fra Danmarks statistik viser at pilene peker nedover for statskirken, slik den også gjør blant annet for Den norske kirke og Svenska kyrkan.

En av modellene i diskusjonen rundt nye finansieringsordninger for norske tros- og livssynssamfunn, er at medlemmer i Den norske kirke, Human-Etisk Forbund og andre betaler en medlemsavgift over skatteseddelen som de slipper å betale hvis de melder seg ut. Norske politikere frykter at dette vil føre til medlemsflukt fra kirken, men dette kan synes noe overdrevet hvis man ser på hva som skjer i Danmark.

For her har man nettopp en slik ordning. Og nedgangen er ikke så dramatisk. På slutten av 2016 hadde den danske folkekirken 18600 færre medlemmer enn ved årets begynnelse. Når man regner inn at folketallet i Danmark har økt litt i løpet av året, har den prosentmessige andelen av befolkningen bare gått ned fra 76,87 prosent til 76,02 prosent.

Det er imidlertid mange flere dansker som står utenfor Folkekirken ved årets slutt enn ved årets begynnelse. Hele 57.746 flere for å være nøyaktig.

16.000 meldte seg ut via Udmeldelse.dk

Organisasjonen Ateistisk Selskab har etter beste evne bidratt for å gjøre dette tallet så høyt som mulig.

I fjor vår lanserte de nettsiden Udmeldelse.dk, der dansker får hjelp til å melde seg ut samt å finne ut hvor mye penger de kan spare på å gjøre det. I april fortalte leder Anders Stjernholm til Fritanke.no at rundt 3000 hadde meldt seg ut av kirken via nettsiden.

Nå får vi høre at tallet økte til 16.000 utmeldinger i løpet av året.

– Vi er selvsagt godt fornøyd med resultatet og at tjenesten vår har fått så mye oppmerksomhet. Vi vil fortsette å markedsføre Udmeldelse.dk i 2017 også, sier Stjernholm til Fritanke.no.

Medlem i Folkekirken = dansk?

I motsetning til i Norge kan danskene som sagt spare penger på å melde seg ut av majoritetskirken. Ateistisk Selskab har en «Kirkeskattberegner» på nettet der folk kan skrive inn bosted og inntekt for å finne ut hvor mye de må betale i kirkeskatt hvert år, og følgelig hvor mye de kan spare.

Den gjennomsnittlige kirkeskatten i Danmark ligger på rundt én prosent av bruttoinntekten. Det vil si at en som tjener 500.000 kroner i året, betaler 5000 kroner i årlig kirkeskatt. Melder man seg ut av Folkekirken, sparer man dette beløpet.

– Det beste er selvsagt hvis folk melder seg ut at prinsipielle grunner, slik man i større grad kan forvente at folk gjør i Norge. Men vi bruker likevel det økonomiske argumentet for hva det er verdt, sier Stjernholm.

– Hva tror du er årsaken til at 76 prosent blir stående som medlemmer selv om at de kan spare tusenvis av kroner på å melde seg ut?

– Jeg tror mange er litt trege og ikke får gjort det. Men kanskje viktigere er oppfatningen av at det å være medlem i Folkekirken er sterkt knyttet til det å være dansk. Folkekirken har lyktes ganske godt i å fremme denne synet. Mange tenker også at medlemskap i Folkekirken er et viktig bidrag til fellesskapet. Dette står sterkt i Danmark, sier Stjernholm.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...