Bente Sandvig er oppgitt over IKOs påstand om at det kan bli 130 færre timer kristendom i det nye RLE-faget. - Dette er en lek med tall, Læreplanen er den samme, sier hun.

Tekst: Even Gran
Publisert: 31.1.2008

- Det er fortsatt en stor overvekt av kristendom i læreplanen. Hvis man skal greie å oppfylle alt dette, må det fortsatt måtte være en stor overvekt kristendom, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Bakgrunnen er at IKO - Kirkelig pedagogisk senter, i går gikk ut og hevdet at det vil bli 130 til 150 timer mindre kristendom totalt i grunnskolen hvis forslaget til nytt KRL-fag, RLE-faget, blir vedtatt.

Erling Birkedal fra IKO konstaterer overfor Vårt Land at læringsmålene i faget nå er delt i tre hovedbolker, kristendom, andre religioner og filosofi/etikk. Av dette slutter han at kristendommen bare utgjør en tredjedel, 33 prosent. Denne prosentsatsen gir 130 til 150 færre kristendomstimer i løpet av de ti årene barna går på barnetrinn og ungdomstrinn.

- Prøver å skremme
Bente Sandvig rister på hodet over IKOs utspill og ser det som et forsøk på å skremme.

- Dette er en lek med tall. At kristendom utgjør en av tre hovedbolker i faget betyr ikke at 33 prosent av tiden skal brukes på dette. Det har aldri noen sagt, slår Sandvg fast.

Hun synes IKOs regnestykke blir feil, all den tid kompetansemålene i læreplanen forblir uendret.

- Hvis man skal oppfylle den store overvekten av kristendomsrelaterte kompetansemål blir man nødt til å bruke mer enn 33 prosent. I tillegg er fordelingen i lærebøkene fortsatt tilpasset den gamle fordelingen med 55 prosent kristendom, så jeg synes ikke kristenfolket har så mye å bekymre seg for, sier Sandvig.

Hun legger til at selv om IKO skulle ha rett i at det blir 33 prosent kristendom, så er fortsatt kristendommen den religionen som vies desidert mest oppmerksomhet i skolen.

Sandvig tror videre at statsråd Bård Vegar Solhjell har rett når han i mediene de siste dagene har sagt at det ikke blir mange reelle forandringer i faget.

- Dessverre tror jeg han har rett, og det er jo skremmende all den tid Strasbourg-domstolen har vært opptatt av hvordan faget praktiseres. Hvis faget i realiteten ikke endres, som statsråden sier, vil det fortsatt være i strid med menneskerettighetene, sier hun.

Sandvig understreker at menneskerettighetsdomstolen ikke kritiserte faget fordi det var for lite kristendom. Norge ble dømt fordi kristendommen er for altomfattende og dominerende, og for å gjøre noe med det må den gamle prosentandelen på 55 prosent reduseres, konstaterer hun.

Varsler bare om en mulig utvikling

Overfor Fritanke.no understreker Erling Birkedal fra IKO at han ikke sagt at det blir 130 timer mindre kristendom, eller at departementet på noen måte har sagt noe slikt.

- Jeg registrerer at videregående skole ofte trekkes fram som et forbilde for det nye RLE-faget. Og her er det en innarbeidet praksis at kristendommen har ca. 33 prosent av undervisningstiden. Så hvis utviklingen i grunnskolen går denne veien, kan vi ende opp med rundt 33 prosent kristendom her også, sier Birkedal.

Han legger til at inntrykket styrkes av at den nye læreplanen legger opp til en sterkere tredeling av faget, med en del kristendom, en del "andre religioner" og en del filosofi/etikk.

- Hva mener du om Bente Sandvigs påstand om at kompetanemålene og lærebøkene fortsatt sikrer en overvekt av kristendom som er høyere enn 33 prosent?

- Her er det ingen nødvendighet, slik Sandvig mener. Kompetansemålene er veldig vage og åpne for tolkninger. Det står for eksempel at elevene skal lære "noen tekster" fra ulike deler av Bibelen, uten at dette er tallfestet. Da kan læreren tolke dette som tre eller tjue tekster, noe som selvsagt vil gi store utslag på timefordelingen, sier han.

- Staten gjør skolen til kamparena

Birkedal synes politikerene med det nye faget fraskriver seg ansvaret for hvordan faget skal praktiseres.

- Før bestemte staten den prosentvise fordelingen. Da spilte det ikke like stor rolle at kompetansemålene var vage. Men når prosentfordelingen nå fjernes, overlates tolkningsrommet til den enkelte lærer og skolen. Da er jeg redd for at det vil føre til mer krangling og lobbyvirksomhet på den enkelte skole, sier han.

Han mener det på mange måter hadde det vært bedre hvis staten sa at det skal være 33 prosent kristendom.

- Yrkesetisk er det en bedre måte å gå fram på. Jeg synes selvsagt det er en for liten andel, men det er annen diskusjon. Jeg synes ikke skolen bør gjøres til kamparena for et slikt fag, sier han.