Politisk engasjement på internett - kommentarfelt eller chatgrupper - krever ingen organisering, tar kort tid og er ikke avhengig av sosialt nettverk eller kontakter. Nesten hver fjerde arbeidsledige, som ofte har lavere nivå av utdannelse og tillit til omgivelsene, har skrevet innlegg på internett for å påvirke en sak. Yrkesaktive og høyt utdannede kontakter i større grad politikere og offentlig ansatte direkte, melder SSB.

Europeere med høy grad av tillit til sine medmennesker er mer aktive i organisasjoner, og har bedre nettverk av rådgivere og medhjelpere. Resultatene er fra EUs årlige Levekårsundersøkelse for 2011, og er representativ for den norske befolkning over 16 år. Å ha tillit i denne sammenheng inkluderer både forventninger til samfunnsinstitusjoner og forventninger til andre mennesker.

Mens nordmenn generelt har høy tillit til hverandre i verdenssammenheng, er noen mer tillitsfulle enn andre. Yrkesaktive har høyere tillit enn arbeidsledige, og graden av tillit øker statistisk sett i takt med utdanningsnivået. Tilliten til andre øker dess eldre man blir før den flater ut etter pensjonsalder. Deltakelse i organisasjoner er mest utbredt blant yrkesaktive og høyt utdannede.

Søker til nettdebatter

Selv om grad av tillit ikke er avgjørende for politisk deltakelse generelt, viser undersøkelsen at grad av tillit til medmennesker og omgivelser avgjør måten folk engasjerer seg på. Og blant dagens arbeidsledige europeere engasjerer altså hver fjerde seg i nettdebatter.

– Det var overraskende høye tall, at det er 25 prosent som er så politisk aktive på nettet, sier Lars Gule, filosof, samfunnsdebattant, tidligere Generalsekretær for Human-Etisk Forbund og forfatter av den nye boka ”Ekstremismens kjennetegn – ansvar og motsvar”.

– Samtidig er det positivt at så mange benytter seg av ytringsfriheten og deltar i demokratiet, det viser en grad av engasjement. Problemet er at nettdebatter ofte skjemmes av en mangel på kunnskap, rasistiske ytringer, antisemittisme, islamofobi og konspirasjonsteorier. Internett er et viktig instrument for å delta i demokratiet og debatter, men de negative debattene, konspirasjonsteoriene og kunnskapsløsheten kan forsterke mistilliten folk allerede føler, overfor hverandre og overfor samfunnsinstitusjoner, advarer Gule.

Mistroiske møter likesinnede

Han påpeker at mennesker med lav tillit til andre, leter etter noen de kan ha tillit til. I nettdebatter får de ofte bekreftet sin mistenksomhet over for andre, så som politikere, i møte med likesinnede.

– Da kan enkle løsninger være forlokkende, og vi vet at populistiske partier og autoritetspersoner ofte vinner i slike sammenhenger, sier Gule.

Filosofen påpeker at undersøkelsen viser for viktig kunnskap og utdannelse er for forståelsen av hvordan vårt mangfoldige samfunn fungerer - og for hvordan vi kan stole på hverandre.

– Det er helt avgjørende at vi har tillit til hverandre og til våre politikere og institusjoner, for i motsatt tilfelle oppstår politikerforakt. I kjølvannet av slik forakt kan det oppstå konspirasjonsteorier, der enkle forklaringer og personifiseringer av kompliserte samfunnsforhold erstatter kunnskaper om de reelle forholdene, sier Gule.

Nordmenns engasjement høyt men dalende

I tillegg til å score høyest på tillit, er Norge blant landene i Europa med høyest grad av politisk engasjement, så som tilknytning til fagforeninger. I følge SSBs tall fra 2006 deltok i snitt 10 prosent av oss politisk, i kontrast til knapt 3 prosent av briter og franskmenn. I 2007 var 16 prosent av voksne nordmenn medlem av en humanitær eller veldedig organisasjon, også her er Norge blant landene i Europa med størst aktivitet. Samlet i EU ligger deltakelsen på rundt 7 prosent, og de nye medlemslandene har den klart laveste andelen.

Men personer i lavinntekt-husholdninger deltar sjeldnere i aktiviteter til politiske partier, organisasjoner og fagforeninger. I lavinntekt-gruppen deltar rundt 5 prosent, mens i øvrige husholdninger deltar i snitt 11 prosent. Og i følge SSB har andelen politisk engasjerte nordmenn blitt halvert, siden tidlig 1990-tall og frem til 2007, da 8 prosent var medlem av et politisk parti. Herunder regnes ikke innlegg i nettdebatter, og fordelingen var lik mellom kjønnene.

– Styrk utdanningen og dermed tilliten

For å bevare og kultivere tillit til hverandre og samfunnsinstitusjoner må vi styrke utdanningen på alle nivåer, helt fra barnehage- og grunnskolenivå, mener Lars Gule.

– Vi er avhengige av å bevare folks aktive deltakelse i demokratiet, samfunnets institusjoner og sosiale sammenhenger, for å unngå at demokratiet undergraves. Derfor må vi styrke utdanningen på alle nivåer, lære folk kritisk tenkning og dannelse, og gi folk muligheten til å bidra på arbeidsmarkedet, i organisasjoner og i andre sosiale fellesskap. Det er ikke nødvendigvis arbeidet i seg selv som skaper tillit, men yrkesaktivitet inngår i sammenhenger hvor du blir sett, får tillit og må vise tillit, noe som føles tilfredsstillende, sier han.

Gule advarer mot å ignorere utviklingen mot individualisering, der tradisjonelle samfunnsstrukturer som familien og sosiale nettverk går i oppløsning.

– Vi står overfor sterke, sosiale krefter når samfunnet beveger seg mot individualisering. I dag sitter folk i langt større grad alene foran en skjerm, det være seg tv eller datamaskin, og lar seg underholde.

Sentralt for integrasjon

Sentralt for god sosial integrasjon er at folk erfarer felles, grunnleggende verdier og at vårt politiske system fungerer, forklarer filosofen.

– Det finnes også en innvandrerdimensjon her, for det er grunn til å tro at en del av mistilliten i disse miljøene henger sammen med manglende kunnskap om våre institusjoner. Mange innvandrere kommer fra land der for eksempel politiet er gjennomkorrupt, og myndighetene bare vil flå deg. Dermed vil mange føle mistillit, og det er viktig å ta tak i. Ved å gi kunnskaper og vise at moderne institusjoner er til for borgerne, ikke konspirerende eliter, avslutter Gule.

Det er trolig et gjensidig forsterkende forhold mellom tillit og sosial kontakt, ved at med lav tillit søker man sjeldnere kontakt med andre, og manglende kontakt med andre minsker tilliten. Det er dessuten en sammenheng mellom tillit og frivillig arbeid, som ved dugnad, loddsalg eller med organisert idrett. Også her bidrar de med høy tillit mest, melder SSB.

Les også:

Breivik og mulla Krekar like, viser ny bok: – Ta ytringsansvar i møte med ekstremisme