Kontakt
Foto: istockphoto
Ikke-troende og human-etikere fyller sentrale posisjoner i kristne, humanitære organisasjoner. Frelsesarmeen, Bymisjonen og Blå Kors fyller skjebnesvangre sprekker i velferdsstaten, og hjelper de vanskeligst stilte av oss på gateplan. Forplikter et humanistisk livssyn til sosial- og omsorgsarbeid? (23.3.2012)
Marianne L. L. Melgård
Publisert: 23.03.2012 kl 18:28
”Tar gud med på kjøpet” er tittelen som pryder forsida på siste utgave av Fontene, et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen. Utgavens hovedreportasje fastslår at kristne, ideelle organisasjoner har blitt den fortrukne arbeidsplassen for et økende antall helse- og sosialarbeidere – inkludert ateister, agnostikere og human-etikere.
”Hvorfor kan ikke bare ateistene også sette i gang dyptpløyende gatenære tiltak, som det Blåkors, Frelsesarmeen og Bymisjonen holder på med? Hva mangler” spørres det retorisk i artikkelen.
– I samfunnet vårt er engasjementet for medmennesker nesten alltid religiøst betinget, uttaler Jenny Sandaker, medlem av Human-Etisk Forbund, livslang ateist og leder av Fransiskushjelpens Gatetjeneste, Sykepleiere på hjul.
I reportasjen fastslås det at velfungerende, kristne hjelpeorganisasjoner fyller sprekker i velferdsstaten, og organisasjonene har vokst seg store. Tusenvis av ansatte og enda flere frivillige i arbeid for de vanskeligst stilte blant oss - i Jesu navn.
– Sett fra et ikke-religiøst perspektiv er det synd at den romsligheten alltid må gis innenfor en religiøs ramme, sier Sandaker.
Sykepleieren forklarer at hun gjerne skulle jobbet ved en livssynsnøytral organisasjon, men at hun i sitt verdihierarki prioriterer det å utrette viktig helsearbeid, fremfor livssynsforskjellen. Sykepleiere på hjul reiser rundt i byen, behandler sår og deler ut brukerutstyr.
– Vi er alene om å drive utegående helsefaglig arbeid på denne måten. Medmenneskelighet og nestekjærlighet er etiske søyler, som de kristne ikke har monopol på. Men det står og faller på den viktigste ressursen – tid. Det flyter ikke offentlig sektor over av, påpeker Sandaker.
I tillegg til oppsøkende helsetilbud til rusmisbrukere, reiser sykepleierne på hjul også hjem til alvorlig syke, så som døende kreftpasienter.
– Vi er sammen med dem lenge, som medmennesker i den siste fasen. Det synes jeg er vakkert, at det finnes tid for det, i den effektiviserte tiden vi lever i, sier Sandaker.
Psykolog Lars Almåstad er ikke-troende, men leder likevel Blå Kors’ aktivitetsprosjekt for rusavhengige, Steg for steg, etter mange år i opposisjon mot hele kirkesystemet.
– Jeg har klødd meg i hodet over hvorfor jeg jobber i Blå Kors, sier Almåstad, som fant ut at han og hans kristne kolleger delte menneskesyn.
– De prøver ikke å frelse folk fra rus, men det faglige tilbudet har en tydelig verdiforankring, forteller Almåstad, som aldri har opplevd at prosjektets brukere har bedt om noen form for åndelig input.
– Det er her jeg raskest kan gi et tilbud til mange rusmisbrukere, ute i samfunnet, sier Almåstad.
Etter endt utdannelse som sosionom, begynte Stine Wærsted Nordli å jobbe i Nav, og beskriver en kaotisk hverdag, preget av sinne, fortvilelse og sorg. Både for klientene, og for den nyutdannede sosionomen. Etter to år orket hun ikke mer, og human-etikeren begynte i jobb for Fretex, eid av Frelsesarmeen.
– Her får vi tid til å følge opp deltakerne. Inntrykket mitt er at de får grundig hjelp her. Jeg følte ikke det da jeg jobbet på Nav, forteller Nordli. Som ikke møter til den månedlige andakten i kantina, men heller ikke sjeneres av den religiøse praksisen.
– Det er ikke i human-etikken jeg henter kraft til å jobbe med mennesker. Jeg tror man finner krefter på ulike måter. Noen ber, andre går i skogen. Du får krefter fra dine medmennesker, sier Nordli.
Arild Knutsen leder Foreningen for human narkotikapolitikk, er aktiv i Human-Etisk Forbund (HEF) og leder blant annet LISA – Livssynsnøytrale samtalegrupper for rusavhengige og deres pårørende. Han etterlyser et ikke-religiøst hjelpetilbud på gateplan, og mener det ikke er mye stemning i HEF for å hjelpe de vanskeligst stilte.
– Hvis du som ateist ramler utpå og blir rusavhengig, er du henvist til de kristne hjelpetilbudene. Så, hvis du mot formodning skulle overleve og bli frisk, er du velkommen tilbake på møte i Human-Etisk Forbund, sier Knutsen.
Også blant kristne er de fleste egoister, påpeker Knutsen, som mener at så mange som halvparten av Oslos tunge rusmisbrukerne har opplevd grov omsorgssvikt i oppveksten.
– Blant annet fra kristne miljøer hvor seksualitet anses som synd, men hvor det skjer mange overgrep. Særlig disse trenger tilbud hvor de ikke påtvinges en kristen agenda eller ramme, påpeker Knutsen.
I den siste papirutgaven av Fri tanke, som kan lese som pdf HER, diskuteres nettopp disse spørsmålene i artikkelen Humanistisk håndsrekning: ”Det humanistiske livssynet forplikter oss som individer til å være gode medmennesker. Betyr det at Human-Etisk Forbund også bør være en kanal for omsorgsfulle, humanistiske hender?”
Over hele landet sitter i disse dager lokal- og fylkeslag, og diskuterer nettopp dette spørsmålet. I fjor høst kom HEFs Omsorgsutredning, denne rapporten er sendt på høring og lagene skal i løpet av få dager avgi sine høringsuttalelser.
Omsorgsutredningenen har blant annet en historisk gjennomgang av HEFs krise- og omsorgsarbeid, en rekke ulike tiltak omkring i landet siden 80-tallet. De fleste av disse har ebbet ut å grunn av manglende pågang, ressurser eller lokal/sentral vilje, er konklusjonen.
Rapporten påpeker også noen paradokser: De fylkene som enstemmig vedtok satsning på kriseberedskap, er i dag skeptiske til HEFs deltakelse i det offentlige kriseberedskapsarbeidet. Og mens forbundet ifølge vedtektene skal arbeide for en livssynsnøytral stat, sier et annen vedtektspunkt at forbundet skal arbeide for å utvikle humanistiske omsorgstjenester.
Kristin Mile, Generalsekretær i HEF, påpeker at den formidable sosial- og omsorgsbransjen, drevet av kristne trossamfunn og kommersielle aktører, i stor grad gjør jobber det offentlige burde ha gjort.
– Blant annet blir store deler av eldreomsorgen satt bort til private aktører, og da blir det enten firma som Adecco eller lignende eller religiøse organisasjoner som tar seg av omsorgsbehovet. Så jeg er helt enig med Sandaker, når hun sier hun ønsker seg et livssynsnøytralt omsorgstilbud, sier Mile.
Generalsekretæren fastslår at mange stiller seg bak ønsket om livssynsnøytrale omsorgstilbud, men at staten skyver behovet foran seg.
– Når staten setter bort deler av sitt omsorgsarbeid, som i eksempelet over, vil et livssynsnøytralt tilbud fremdeles være et godt stykke fram i tid. Dersom HEF skulle tilby omsorgstjenester, ville heller ikke disse vært nøytrale, siden vi representerer et konkret livssyn, sier Mile.
Hun peker på rapporten, som viser mangfoldet av ulike initiativ til omsorgs- og sosialarbeid omkring i landet.
– Det er udelt positivt når ildsjeler ser et behov, og tar initiativ til å hjelpe. Men HEF er i stor grad basert på frivillighet, og på ildsjeler, og kontinuitet i disse tilbudene har vært et problem, blant annet på grunn av mangel på ressurser eller endringer i livssituasjon for nøkkelpersonene bak lokale initiativ, sier hun.
*
Fontene melder at de ideelle organisasjonene vokser, og presenterte driftsinntektene i 2010 for de største aktørene:
Norges Røde Kors: 1,3 mrd. kroner Frelsesarmeen: 1,1 mrd. kroner Kirkens Bymisjon Oslo: 884 mill. kroner Blå Kors Norge: 798 mill. kroner Norsk Folkehjelp: 797 mill. kroner
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.