- Humanisme er en bred idétradisjon. Livssynshumanismen HEF står for er bare en del av dette, sier faglærer Per Anders Aas.

Tekst: Even Gran
Publisert 24.1.2008

I vår holdes kurset "Humanisme: historiske og aktuelle perspektiver" på Teologisk fakultet. Det får Levi Fragell til å heve øyenbrynene. Han er tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund og mangeårig forkjemper for at humanisme først og fremst må forståes som en betegnelse på HEFs ikke-religiøse livssyn.

- Jeg har ikke bare positive erfaringer når folk fra det miljøet går inn på dette temaet. De har ofte en agenda som søker å framstille humanismen som iboende kristen, sier Fragell.

Han understreker at mange glemmer at ordet humanisme ikke ble brukt før i 1808, og at det da fikk en tilknytning til den ikke-religiøse fritenkerbevegelsen. Han poengterer også at humanismen i dag, i de fleste internasjonale oppslagsverk, defineres som et ikke-religiøst livssyn.

Når han får se pensumlista til kurset, blir han imidlertid mer positiv.

- Det er mange gode bøker her. Dette var slett ikke så verst. Vi får håpe det beste, sier han.

Blant bøkene som er lagt opp på pensum finner vi Humanisme av Richard Norman som HEF bruker som et referanseverk om sin humanismeforståelse, samt noen artikler fra antologien Verdier og verdighet som kom ut på Humanist forlag i fjor.

Humanisme handler ikke bare om tro/ikke-tro
Faglærer og kursansvarlig Per Anders Aas vil ikke gå inn i en dragkamp om humanismen har religiøse røtter eller ikke.

- Det er ikke min primære innfallsvinkel. Humanisme handler om mye mer enn det. Det handler om å sette mennesket i sentrum, og det kan du gjøre uavhengig av hvilken trostilhørighet du ellers har. Humanisme er et begrep som går på tvers av synet på det overnaturlige, sier han.

Selv om han understreker at kurset har et bredere perspektiv, sier han at hvis kurset er svak på en av de to retningene, så må det være den kristne humanismen.

- Jeg skulle gjerne ryddet mer plass til denne retningen på pensum. Finngeir Hiorth har for eksempel en instruktiv omtale av den i sin humanisme-bok, sier Aas.

Han avviser forøvrig at Teologisk fakultet har vært opptatt av at dette skal være et "kurs i kristen humanisme".

Antihumanisme kan også være bra

Aas forteller at hans eget syn på humanisme ligger nært Lars Fr. H. Svendsens artikkel i antologien Verdier og verdighet (Humanist forlag, 2007). Svendsen legger her seg på den tysk-franske antroposentriske forståelsen som også inkluderer kristen humanisme, i motsetning til den britisk/amerikanske humanismeforståelsen som i større grad definerer humanisme som et rent ikke-religiøst livssyn.

Svendsen diskuterer også en del tankeretninger som han klassifiserer som anti-humanistiske. Dette er noe også Aas er opptatt av.

- Dette med antihumanisme er en viktig del av kurset. Dette er filosofiske retninger som setter noe annet enn det autonome mennesket i sentrum. Eksempler på dette kan være strukturer, samfunn, gener, eller økologi, forteller Per Anders Aas.

Han understreker at han istedenfor å utelukkende definere humanismen som "god", ønsker å fokusere på at en kompromissløs humanisme også kan få negative følger.

- Mange har kritisert at mennesket i sentrum-tanken, hvis den føres helt ut, kan lede til elitedyrking, naturødeleggelser og overdreven individualisme. Å være opptatt av samfunn, strukturer og økologi kan logisk sett sies å være antihumanistisk, men det betyr ikke nødvendigvis at det er "feil". Det er blant de tingene jeg gjerne vil formidle på kurset, sier Aas.

Er humanismen livssynsspesifikk?

Aas legger til at han noen ganger reagerer på at HEF definerer humanisme litt for smalt.

-HEFs generalsekretær Kristin Mile uttalte en gang at hun ikke ønsket å ha med humanisme i skolens nye formålsparagraf fordi begrepet i dag er betegnelsen på ett livssyn. Dette synes jeg blir en alt for snever forståelse. Livssynshumanismen er en sterk og levende del av humanismens idetradisjon, men jeg synes det er uheldig hvis selve humanismebegrepet blir monopolisert til bare å handle om et livssyn, understreker Aas.

Levi Fragell er imidlertid enig med Kristin Mile på dette punktet.

- Det blir et praktisk problem å bruke begrepet humanisme i en slik formålsparagraf i Norge så lenge vi har ett livssynssamfunn som bruker humanisme som betegnelse på sitt livssyn. Da blir begrepet oppfattet som mer spesifikt enn det strengt tatt er i en mer filosofisk, idemessig sammenheng. Derfor blir det feil for HEF å bruke et slikt begrep i en felles formålsparagraf. HEF er for livssynslikestilling, og i Norge er humanisme i praksis noe livssynsspesifikt og ikke noe allment, sier han.