Human-Etisk Forbunds generalsekretær og tidligere likestillingsombud, Kristin Mile, slår fast at lik behandling, uavhengig av kjønn, er en menneskerett - og dermed inkludert i humanisters sentrale verdier. Les hva hun og andre kvinner i humanistbevegelsen mener er viktige saker 8. mars.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 8.3.2007

Innenfor det humanistiske livssynet er kvinner og menn likestilte. Humanismens menneskesyn kommer til uttrykk i FNs menneskerettighetserklæring som sier at "Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd" - eller på dagen i dag, i søsterskapets ånd.

Fri tanke har spurt noen kvinner med tilknytning til Human-Etisk Forbund om hvilke kvinnespørsmål som bør engasjere humanister.

Kristin Mile, generalsekretær i forbundet og tidligere likestillingsombud, trekker fram to dagsaktuelle kvinnespørsmål.

- Det ene er vold mot kvinner, som fortsatt er en stor og viktig sak, og som dessverre berører mange kvinner i alle land, påpeker Mile

- Den siste tidas fokus på voldtekt er et godt eksempel på det. Vold mot kvinner setter i realiteten også grenser for kvinners frihet. Dette gjelder både bevegelsesfrihet så vel som friheten til å kunne velge sine liv. Dette ser vi i problemstillingene knyttet til såkalte æredrap/familietragedier, som ofte har sin årsak i at kvinner tar egne valg, sier hun.

- Det andre relaterer seg til Valla/Yssen-saken hvor vi ser en fokusering på kjønn i den medieomtalen som har vært. Det er raskt blitt fokusert på at dette er en "kvinne er kvinne verst"-sak, og på at slikt skjer bare kvinner i mellom. Det fjerner fokus fra mobbing og dårlig ledelse som problem som opptrer uavhengig av kjønn.

Mile trekker også fram det internasjonale perspektivet.

- Kvinner i alle land opplever diskriminering. Kvinner kommer alltid dårlig ut når det gjelder makt i form av politisk innflytelse, fokus og bistand i forbindelse med væpnede konflikter, retten til eierskap og arverett. Dessuten gjør kvinner verden rundt det meste av det ulønnede arbeidet, de har ofte hovedomsorgen eller er eneforsørger for barn og de er i et stort flertall blant de fattigste i verden.

Retten til å bevege seg i offentligheten

Mari-Marthe Apenæs er styremedlem i Human-Etisk Forbunds hovedstyre og engasjert i arbeidet med å opprette et eget humanistisk ungdomsforbund, samt i arbeidet med Frihetsaksjonen, forbundets innsamlingsaksjon.

Hun synes kvinners rett til å delta og bevege seg fritt i offentligheten på samme måte som menn, er særlig viktige spørsmål under 8. mars-markeringen i år.

- Kvinners rett til å ha på seg de klærne de selv ønsker, enten de ønsker å gå med hijab eller slippe å gå med hijab; enten de ønsker å gå med miniskjørt og bar navle eller ikke vil det. Uansett hvordan en kvinne velger å kle seg, har hun krav på respekt for sin rett til å bevege seg offentlig uten å være redd for å bli plaget eller diskriminert. Jeg synes det er viktig å si fra om at vi ikke finner oss i å måtte være redde for å bli voldtatt om vi beveger oss ute om kvelden. Derfor kommer jeg til å delta i fakkeltoget, "Ta natta tilbake!" i kveld, forteller hun.

- Som humanist synes jeg parolen "Religion skal ikke styre kvinners liv" kan være interessant. Jeg har jobbet en del med Frihetsaksjonen og sett hvor lett det er at kvinner som har vokst opp med tradisjon og religion som innprenter dem at de ikke har verdi, blir undertrykket. Det er viktig at kvinner forstår at de er frie og er like mye verdt som menn.

Kvinners autonomi

Bente Sandvig, fagsjef i HEF og medlem av det offentlige stat/kirke-utvalget, mener spørsmålet om kvinners autonomi bør engasjere humanister.

- Det handler om rett til deltakelse og innflytelse, økonomisk selvstendighet, kontroll over egen kropp, fertilitet og seksualitet og ikke minst bevegelses- og handlefrihet. Dette bør være en feministisk og humanistisk parole så god som noen og gjelde både lokalt og internasjonalt, understreker hun.

- Det handler om opprør mot alt som begrenser kvinners grad av autonomi og selvbestemmelse - enten det dreier seg om økonomiske kår, undertrykkende religiøse eller andre typer kulturelle påbud og forbud, misbruk og vold i nære relasjoner eller frykt for å bevege seg i Oslos gater på kveldstid, for å ta et aktuelt og nært eksempel.

Religiøs undertrykking
- Humanister bør engasjere seg i kvinners situasjon i den tredje verden, der de er spesielt utsatt for religiøs undertrykking, mener Bente Pihlstrøm, forlagssjef i Humanist forlag.

- Slik kvinnenes situasjon var i Afghanistan under Taliban er et åpenbart eksempel på at man i Vesten ikke bryr seg nok. Reaksjonene kom først da Taliban gikk løs på kulturminnene i landet. Dette var lenge etter at kvinnene fikk jobbforbud og fikk kastet burkaene over seg, påpeker hun.

- Selv om Taliban ikke lenger har makten i Afghanistan, er det nok av eksempler verden over på hvordan kvinner blir undertrykket med grunnlag i religiøse bevegelser og mannsstyrt kultur. Hvorfor dette bør engasjere humanister spesielt er åpenbart!

Humanist forlag gir i april ut boka Et annet liv, som er fortellingen til indiske Baby Halder. Hun ble giftet bort som 12-åring til en dobbelt så gammel mann som også mishandlet henne, og som 14-åring fødte hun sitt første barn. Hennes skjebne deles av utallige kvinner verden over, men Baby Halder klarer å bryte med den skjebnen. Og hun får formidlet fortellingen om sitt liv - i denne boka, med sine egne ord. Les mer.

- Støtte undertrykte kvinner

- Som humanister har vi et et særlig ansvar for å støtte kvinner som blir undertrykt i religionenes navn i deres frigjøringskamp, mener Kaja Melsom, filosof og rådgiver i Human-Etisk Forbund.

- Iranske myndigheter støtter seg til en sharialovgivning som ikke bare legitimerer vold mot kvinner, men også fratar dem retten til å ytre seg om denne lovgivningen.

- Sist helg ble over 30 iranske kvinner arrester for å ha deltatt i en fredelig demonstrasjon mot det som må oppfattes som lovfestet kjønnsapartheid. De blir trolig holdt fengslet til over 8. mars, for å unngå at de benytter dagen til nok en gang å ytre seg i det offentlige. Vi må støtte iranske kvinner i deres gryende kamp for frigjøring. Vi må legge press på iranske myndigheter om støtte opp under menneskerettighetene og kvitte seg med det kvinnediskriminerende lovverket.

Hege Otterholm, organisasjonssekretær i Møre og Romsdal, holder fram Trafficking som viktig på 8. mars.

- Trafficking er fratar kvinner grunnleggende menneskerettigheter og bør engasjere humanister.