Kontakt
James R. Lewis holdt innledningsforedrag om scientologi. Han prøver å holde seg inne med begge parter, og blir derfor mistrodd av begge.
Scientologidebatter er ofte av det opphetede slaget. Humanistisk Salong på mandag var et sivilisert og svært interessant unntak.
Knut Steen. Foto: Even Gran
Publisert: 27.11.2009 kl 09:18
Sist oppdatert: 27.11.2009 kl 10:47
At Hollywood er full av scientolog-kjendiser har i stor grad bidratt til å holde denne kontroversielle religionen varm i media. Er det ikke John Travoltas heller pinlige sci-fi stunt "Battlefield Earth", South Parks hysteriske harselering eller Tom Cruise sine mange snurrige opptrinn - så kan du banne på at scientologikritikere og -avhoppere tar ballen.
For samtidig som medieoppmerksomheten har vist seg å bidra positivt til scientologikirkens rekruttering, blir også kritikerne flere og krassere. Det fortelles historier om verdens mest fantastiske bevegelse, som gir sine medlemmer alt fra suksess til lykke og nærmest overnaturlige evner - til en undertrykkende fascistoid kult, som ikke skyr noen midler i å utbytte sine medlemmer og tvinge motstandere til stillhet.
Kveldens første bidragsyter ser seg verken som scientologivenn eller -kritiker. På mange måter kan det se ut som om James R. Lewis har klart denne balansegangen. Mens hans siste antologi "Scientology", har blitt bannlyst av scientologikirken, er ikke det samme tilfellet for Lewis selv, som rapporterer å holde en relativt åpen dialog med det kontroversielle kirkesamfunnet. Samtidig beskylder mange scientologikritikere Lewis for å være en scientologi-apologet, ofte i langt mindre siviliserte ordelag.
Lewis begynte sin halvtimelange innledning med et skråblikk på scientologi-grunnlegger Lafayette Ronald Hubbard, en av historiens mest aktive forfattere. Lewis beskrev Hubbard som "en smart fyr med urokkelig selvtillit", og "en spennende karakter det er vanskelig å finne nøyaktig data på, fordi den tilgjengelige informasjonen om mannen er så kraftig farget av svært polariserte meninger".
Lewis fortalte videre at da Hubbards selvutviklingslære, dianetikk, ikke fikk gjennomslag i medisinske sirkler, flyttet han den inn i de mindre regulerte "religiøse sfærer". En religion kan nemlig, til forskjell fra medisin og psykologi/psykiatri, ikke bli saksøkt for kvakksalveri.
Hubbard gjorde dianetikken til en del av The Church Of Scientology, som satte rigide krav til de som ønsket å praktisere dianetikk. Dermed ble scientologien en sentralisert organisasjon. Her lærer man, i følge Lewis, at menneskene egentlig er noen slags sjeler (kalt Thetans) fanget eller begrenset av M.E.S.T. ((Masse, Energi, rom (Space) og Tid)). Igjennom undervisning og en slags terapiform kalt "auditing" skal mennesker kvitte seg med traumer og bli generelt mindre nevrotiske og mer velfungerende.
Lewis ser av flere grunner på scientologi som en av de mest kontroversielle nyreligiøse bevegelsene, ett eksempel på hvorfor, er deres ubønnhørlige "disconnection"-praksis. Tidligere medlemmer blir erklært persona non grata, ikke bare av scientologikirken, men også av tidligere med-scientologer, inkludert familie og nære venner. Det foreligger også en rekke eksempler på hvordan tidligere medlemmer har blitt forsøkt diskreditert overfor arbeidsgivere, nærmiljø og andre. Scientologikirken sier at de har sluttet med denne praksisen, uten at scientologi-avhoppere på noen måte bekrefter at det stemmer. Lewis benyttet også anledningen til å ta avstand fra enkelte scientologi-kritikere, som har benyttet vold og trusler i forsøk på å stoppe scientologikirken.
Etter et lite brekk fikk publikum møte to herrer som begge hadde mye å bringe til bords: Geir Isene nådde scientologiens aller øverste grad etter 25 år som scientolog, før han valgte å bryte med scientologikirken i august 2009. Andreas Heldal-Lund er på sin side allment ansett som en av verdens fremste scientologikritikere igjennom nettstedet Xenu.net. Heldal-Lund er også styremedlem i Human-Etisk Forbund.
På spørsmål fra debattleder Didrik Søderlind, fortalte Isene og Heldal-Lund om hvordan de "fant" scientologien, på hver sine måter. Isene beskrev seg som en prototyp rollespillende nerd med et enten fraværende eller katastrofalt nedslående sosialliv - inntil han ble invitert inn i scientologien og begynte å sette seg inn i L.R. Hubbards lære.
Til tross for at Isene i dag står utenfor The Church Of Scientology, regner han seg fremdeles som scientolog - og kunne fortelle at scientologien har hjulpet ham svært mye, både sosialt, profesjonelt og personlig.
Heldal-Lund ble oppmerksom på scientologien da den norske scientologkirken videreførte en praksis scientologene etter hvert har blitt svært kjent for i USA, nemlig å saksøke sine motstandere. Heldal-Lund har alltid vært svært opptatt av ytringsfriheten, og likte ikke at noen skulle trues til taushet, slik han opplevde det. Heldal-Lund fortalte at han, etter at han opprettet det scientologi-kritiske nettstedet Xenu.net, opplevde å bli forfulgt, truet, løyet om og forsøkt omvendt.
"Hver gang jeg tenkte at nå hadde jeg gjort mitt, fant scientologikirken på noe nytt som fikk meg til å fortsette", fortalte Heldal-Lund. Hans største innvending mot scientologien er ikke læren i seg selv, men snarere at denne læren blir løyet om og hemmeligholdt for folk som blir introdusert til religionen. Det man i begynnelsen sier ja til, er dermed diametralt forskjellig fra det som gradvis blir "avslørt" ettersom man investerer tid og penger i organisasjonen, fortalte Heldal-Lund.
Siden Norge er et lite land med relativt få scientologer, har Geir Isene og Andreas Heldal-Lund møtt hverandre før. Isene fikk til og med i oppdrag å finne ut av denne brysomme Heldal-Lund:
"Jeg rotet ikke så mye rundt på internett, jeg hadde andre ting å drive med", forteller Isene, som i en årrekke har drevet et vellykket IT-foretak. "Men en dag ble jeg bedt om å finne noe dritt på denne Heldal-Lund". Resultatet av Isenes påfølgende undersøkelser var - fra scientologkirkens perspektiv - nedslående. Denne "rabiate terroristen" viste seg å være overraskende lite spennende og kontroversiell, så Isene lot det hele ligge.
Isene fortalte ikke så mye om hvordan livet som scientolog forløp for hans del - utover å bemerke at det nok ville fortone seg lite oppsiktsvekkende for tilhørerne. Han hadde sin karriere, sitt familieliv og han deltok på undervisning og mottok terapi i scientologikirken. Det som er unikt med Geir Isene, er hvor høyt han etter hvert steg i gradene: Isene nådde nemlig helt til topps og ble en såkalt Operating Thetan level VIII.
Kort tid etter at han nådde denne graden, traff Isene scientologikirkens nåværende leder, David Miscavige. Det var da han først fikk inntrykk av at noe måtte være utrolig galt. Ikke med scientologien, vel å merke - men med scientologikirken. Etter en bisarr opplevelse der Miscavige skal ha forsøkt å innsette Isene som leder for Scientologikirken i Norge på en ren innskytelse, fikk Isene i oppgave å kartlegge hvem det var som hadde spredt løgner om at Miscavige var fysisk voldelig - at han slo folk. I det samme tidsrommet ble han på det sterkeste oppfordret til å eskalere sitt engasjement i den norske scientologikirken:
"En dag fikk jeg en telefon fra den norske ledelsen. De ville ha en rapport fra meg hver morgen, som utredet hva jeg hadde tenkt til å gjøre for scientologien den dagen. På kvelden ville de ha en tilsvarende rapport, som i detalj skulle forklare hva jeg hadde oppnådd samme dag. Da jeg, på fleip, spurte om jeg kunne få fri i helgene, ble dette, etter en lang tenkepause "innvilget"", fortalte Isene.
Isenes Miscavige-undersøkelser ble etter hvert til en liste med 50 spørsmål, som han gjerne ville ha besvart av scientologikirken. Undersøkelsene han hadde gjort og responsen han fikk resulterte i en seks siders erklæring om hvorfor han ikke lenger kunne være med i scientologikirken. Fra å være en høyt ansett scientolog av øverste grad, ble Isene erklært gal og sinnssyk over natten. Scientologer har ikke lov til å kontakte ham, da står de i fare for å selv bli erklært en "Undertrykkende Person" - og lide samme skjebne som Isene: Total separasjon fra scientiologikirken og alle dens medlemmer.
I dag beskriver Isene scientologien som "en heftig greie" som han er svært fornøyd med å ha gjennomført. Hans kritikk går på at dagens ledelse - da hovedsakelig David Miscavige - har sentralisert makt og pengestrømmer til seg selv på en måte som ligger langt fra scientologiens grunntanker formulert av L.R. Hubbard. Isene ønsker i dag å skille scientologien fra scientologikirken, stoppe overgrepene i scientologikirken og ta et oppgjør med den opphavsretten som i dag hindrer scientologer utenfor scientologikirken fra å bruke L. R. Hubbards litteratur og lære.
Da det ble tid for spørsmål fra salen, var det naturlig nok Geir Isene som var gjenstand for størst nysgjerrighet:
Hvordan forholder han seg til scientologikirkens sosiale engasjement igjennom svært spesielle avvenningsprogrammer fra narkotika og kriminalitet? Tror han på myten om den utenomjordiske herskeren Xenu? (les Xenu-historien i bunnen av denne artikkelen). Hvor blir det av alle pengene scientologikirken drar inn igjennom kursing og terapitimer? Og er det virkelig slik at scientologer av høyeste grad ikke skal kunne få influensa?
Isene var, etter spørsmål fra salen, tilbakeholden med å kommentere om han "tror på Xenu" og lignende scientologi-myter som har blitt avslørt av avhoppere.
- Jeg vil ikke kommentere de hemmelighetene som blir avslørt etterhvert som man stiger i gradene i scientologikirken. Hvis jeg gjør det, blir jeg frosset fullstendig ut og det vil jeg ikke. Jeg vil fortsatt ha en mulighet til å snakke med de på innsiden, sa Geir Isene.
Les mer:
Fra Fritanke.no:
Tid for motvekst?