Ytringsfrihet og annonsørers feighet

Publisert: 8.11.2007 Programskapere, humorister, skribenter eller kunstnere skal i vårt land få operere fritt innenfor rammene av norsk lovgivning - ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.11.2007 kl 23:44

Publisert: 8.11.2007

Programskapere, humorister, skribenter eller kunstnere skal i vårt land få operere fritt innenfor rammene av norsk lovgivning - selv om noen og enhver av oss kan føle oss støtt eller provosert av deres verk. Samtidig må det være legitimt å protestere mot deres påfunn, det er også en del av ytringsfriheten å forsøke å påvirke annonsører. Og annonsører må også selv få lov til å bestemme hvilke programmer deres produkter skal plasseres i sammenheng med.

Når dette er sagt, er det skuffende at næringsdrivende så lett lar seg påvirke av krefter som oser av sensuriver. I skrivende stund har Maxbo, Opplysningen 1881, Expert og Disney latt seg skremme av protestene mot TV2s program "De syv dødssyndene". Frykten for tap av inntekter blender for perspektiver rundt ytringsfriheten i denne sammenhengen. Men ytringsfrihetens forsvarere bør ikke ha mindre forventninger til kremmere enn de har til åndseliten her i landet når det gjelder adferd med hensyn til en så viktig verdi. Kravene til vern om slike verdier bør være krystallklare også overfor forretningsfolk. Jeg tror de selskapene nå som har gjort knefall over for de kristne ekstremistene som roper stopp til TV2, raskt kan få svidd pelsen. Det er nok langt flere blant norske forbrukere som misliker denne ettergivenheten enn det finnes sensurhungrige blant dem.

Vi kan alle spekulere omkring humoristen og performance-artisten Kristoffer Schaus' motiv for sin rystende serie. Det paradoksale er at han tar for seg den katolske teologiens sju dødssynder - tilsynelatende på alvor. (Kanskje som et spark til stadig flere norske intellektuelle som konverterer til paven?) Som en humorist vil han selvsagt bruke dødssyndene for å skape forvirring, humor og sikkert også ettertanke. Det må han få lov til. Det må være tillatt å like serien, å hate den - og å være likegyldig til den. Det er ikke det som er det viktige i denne striden som nå har oppstått.

Det viktige er at noen ønsker å stoppe den. En aksjon er satt i gang med nettopp dette som mål. Pussig nok referer aksjonen lite til selve programmet, derimot til lanseringssitater fra spøkefulle programskapere som mener at "denne høsten vil kristendommen død i Norge". Skjønner ikke aksjonistene at dette er PR for å skape forventninger om dramatikk - for å få flere seere?

De harme kristne brenner ikke flagg eller setter fyr på bygninger for å oppnå målet sitt. I vårt moderne samfunn gjøres det på en mer sivilisert måte: man starter en underskriftsaksjon. Vel og bra. Men det er likheter mellom islamister som aksjonerer mot karikaturtegninger av Muhammed og de bokstavtro kristenfundamentalistene som nå er i gang. Metodene er forskjellige, men også kristenfundamentalistene vil ha stoppet noe de mener er krenkende. For dem er dette viktigere enn å verne om programskapernes ytringsfrihet.

Ansvarlig redaktør i TV2 har bestemt seg for å sende serien. Å forsøke å påvirke han til å omgjøre beslutningen, er greit. Vi tar det for gitt at han står på sin avgjørelse - uavhengig av annonsørers feighet og protester fra enkelte seergrupper. Når ytringsfriheten står på spill er forsvaret av den viktigere enn å skåne noen for provokasjoner - selv om det berører enkeltes livssyn. For det er slik at ingen kan vente respekt for ens livssyn. Derimot skal vi alle kreve full respekt fra alle for den enkeltes frihet til å velge livssyn.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...