Virker, virker ikke?

- Når det gjelder de homøopatiske midlene, tyder det meste på at dette ikke har noen effekt, forteller Vinjar Fønnebø i denne artikkelen. Og Fønnebø e...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.06.2006 kl 14:42

- Når det gjelder de homøopatiske midlene, tyder det meste på at dette ikke har noen effekt, forteller Vinjar Fønnebø i denne artikkelen. Og Fønnebø er ingen hvem som helst. Han leder NAFKAM - Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, knyttet til Universitetet i Tromsø.

Han er imidlertid raskt ute og nyanserer: Medikamentene virker muligens ikke, men homøopatisk behandling virker på systemnivå. Det vil si at mange har nytte av samtalene en behandling hos homøopat medfører. Det hjelper med andre ord å snakke med noen om sine lidelser, om kosthold og om livsstil. «Det er åpenbart at den helhetlige homøopatiske behandlingsprosessen faktisk hjelper mange mennesker til et bedre liv,» fastslår Fønnebø.

Dette innebærer ifølge NAFKAM-lederen et dilemma, som han formulerer slik: «Hvis vi altså bestemmer oss for at de homøopatiske midlene er uten effekt, vil det da være etisk riktig å avskaffe homøopati som behandlingssystem, så lenge virksomheten hjelper folk til et bedre liv?»

For å illustrere dilemmaet, forteller han om noen fiskere som hadde fått operert inn antabustablett for å holde seg edru - noe de for det meste gjorde. Da det så viste seg at slike tabletter ikke har noen dokumenterbar effekt, ble det slutt på antabusen, og flere av dem fikk alkoholproblemer på nytt. Slik er det altså med homøopati også, at medikamentet ikke hjelper, men at behandlingen som sådan gjør det, påpeker Fønnebø.

Det er mulig jeg er litt enkel av meg, men jeg sliter litt med å se dilemmaet. For å ta fiskerne først, er konklusjonen i grunnen veldig enkel: Ja, selvfølgelig ville det være utetisk å fortsette å gi dem antabus når det var dokumentert at det ikke virker. Særlig hvis det forutsetter at man ikke opplyste dem om dette, hvilket vi får anta var av en viss betydning for effekten. De fleste etiske systemer opererer når alt kommer til alt med en variant over regelen «du skal ikke lyve».

I tillegg sliter jeg med å se det etisk høyverdige i at et helse­vesen som sjelden klager over for mye penger, skulle bruke noen av dem på medikamenter som ikke har den intenderte effekten.

På samme måte er det ganske opplagt at homøopatisk medisin ikke har noen plass i et offentlig helsevesen, slik homøopatene selv argumenterer for at den burde få. Helsevesenet har for lite penger som det er og da er et minimumskrav at offentlige kroner brukes på behandlingsformer som virker - også når legen er ærlig med pasienten.

Det betyr ikke at jeg ønsker å «avskaffe homøopati som behandlingssystem» - altså forby homøopati. Man ønsker ikke nødvendigvis å forby et fenomen selv om man er kritisk til det. Homøopatisk behandling er muligens ikke særlig effektivt, men det er på den annen side ikke særlig farlig heller. Det er derfor ingen grunn til å forby homøopater og deres likesinnede å behandle - så lenge de sender skikkelig syke mennesker til en skikkelig lege og holder seg innenfor markedsføringslovens grenser.

Men poenget gjelder den andre veien også: At man ikke ønsker å forby et fenomen betyr ikke at man ikke kan være kritisk til det - også offentlig. Homøopatene må gjerne fortsette å gi folk sukkerpiller for meg, men jeg tillater meg å påpeke at de ikke virker. Homøopatene må gjerne fortsette å gjøre krav på vitenskapelig belegg for deres effekt, men jeg tillater meg å påpeke at det ikke stemmer.

Og skal jeg være helt ærlig synes jeg Fønnebø - som er gitt et særlig ansvar for forskning på alternativ behandling hertillands - burde påpeke det samme. Helst med et vesentlig høyere volum enn det han gjør.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...