Kontakt
– Å skjule ansiktet sitt forstås i Norge som et sterkt signal om enten uærlige hensikter eller avvisning av storsamfunnet, skriver Lars-Petter Helgestad. Foto: Wikimedia commons @ Steve Evans
KOMMENTAR: – Dette er en lissepasning som bekrefter frykten til de som allerede var skeptiske til islam og muslimer, skriver i Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.
Lars-Petter Helgestad
Publisert: 21.04.2017 kl 16:33
Sist oppdatert: 21.04.2017 kl 16:52
KOMMENTAR: Det virker som IRN ikke ser hvor stor skade deres omdømme har fått den siste tiden. Niqabens sterke symbolverdi har fått folk til å lure på hvor IRN står i arbeidet mot religiøs ekstremisme.
Selv om de første medieoppslagene om «IRNs nye ansikt» overdrev, er dette likevel det etterlatte inntrykket når IRN velger å promotere en omstridt klesskikk som egentlig er marginal i Norge.
Når kulturministeren fra Stortingets talerstol sier at hun nå er usikker på om IRN leverer i tråd med vilkårene for dialogstøtten hun utbetaler (bl.a. knyttet til forebygging av radikalisering og styrking av tilhørigheten til det norske samfunnet) har skaden allerede skjedd.
Denne saken har nok vært dråpen som fikk begeret til å renne over. Offentligheten får ikke med seg, eller glemmer, godt arbeid som IRNs seminarer mot ekstremisme, mens mer oppsiktsvekkende tilfeller slås stort opp og huskes. Denne mekanismen i samfunnsdebatten kan være urettferdig, men bør ikke være overraskende for IRN.
Så hvordan trodde IRN medier og myndigheter skulle reagere da dette ble kjent? Å skjule ansiktet sitt forstås i Norge som et sterkt signal om enten uærlige hensikter eller avvisning av storsamfunnet. Slik har det vært før folk her i landet lærte at niqab brukes ivrig av ekstreme og undertrykkende trosretninger innenfor islam.
Verdenssituasjonen har dessuten bidratt til at islam allerede hadde et imageproblem i Norge. Å velge dette tidspunktet til å kjempe for en rett til å skjule ansiktet sitt, selv om det kan være formelt sett lovlig, er en lissepasning som bare bekrefter frykten til de som allerede var skeptiske eller fiendtlige til islam og muslimer. Denne saken går på derfor på tilliten løs, også hos oss som kjenner IRN etter mange år i dialog.
Den norske kirke, Det Mosaiske Trossamfund og Human-Etisk Forbund bryr seg i denne saken om interne forhold i IRN som de egentlig ikke har noe med, fordi den store dialogen i samfunnet påvirkes negativt.
Etter å ha vært nestleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) det siste halvannet året, er det tydelig for meg at norske muslimer fortjener en konstruktiv organisasjon som kan representere dem overfor myndighetene og andre dialogpartnere. Islamsk Råd har spilt en viktig rolle, men står nå dessverre i fare for å forspille den tilliten de har bygget opp.
De eneste som tjener på polariseringen som niqaben representerer er muslimske ekstremister og de som hater islam. Samtidig skades tilliten i religions- og livssynsdialogen som et mangfoldig samfunn er helt avhengig av, og det taper alle vi andre på.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.