Vi som ikke tror på mennesket

Publisert: 12.2.2007 Jeg er en humanistisk avviker. Humanister beskyldes jevnlig for å ha en naiv tro på at mennesket grunnleggende sett er godt. O...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.02.2007 kl 10:32

Publisert: 12.2.2007

Jeg er en humanistisk avviker.

Humanister beskyldes jevnlig for å ha en naiv tro på at mennesket grunnleggende sett er godt. Og mange humanister sier seg også i hovedsak enige - men de vil ikke være enige i at denne troen er naiv.

Humanister er ikke alene om et optimistisk syn på menneskets natur. Det har vært et vesentlig kjennetegn ved den politiske venstresiden; ikke minst ved anarkismen, som i stor grad bygger på ideen om at all verdens ondskap skyldes at det gode individet blir holdt nede av ondsinnede kulturelle og politiske institusjoner. Fjerner man disse, vil det frie individ stå frem, godt og ubesudlet.

I kulturradikalismens mange avskygninger var det et sentralt dogme at bare man rev ned onde institusjoner og tradisjoner, ville mennesket bli fritt - og dermed også godt.

Mennesket er med andre ord godt helt til samfunnet gjør det ondt.

Et positivt menneskesyn støter raskt på et ubehagelig hinder: virkeligheten. Det er ikke til å nekte for at verden slik den omgir oss ikke er like hyggelig bestandig, at mennesker gjør uhyggelige ting mot andre mennesker.

De som insisterer på at mennesket allikevel er godt, anser altså at denne destruktiviteten skyldes institusjonene og tradisjonene, ja, i siste instans skyldes det samfunnet.

Personlig mener jeg at en hver antagelse om hvordan verden er skrudd sammen som må ty til desperate hjelpehypoteser for å få ligningen til å gå opp, er suspekte. Jeg vil foreslå et annet alternativ, som får hele problemstillingen om hvordan gode mennesker kan gjøre onde ting til å forsvinne: At mennesket ikke er grunnleggende godt.

Heller enn en overdrevent naiv forestilling om menneskets grunnleggende gode natur, foretrekker jeg det kristne bildet av det falne menneske, av mennesket som grunnleggende syndig. Da slipper man å bli kontinuerlig skuffet over menneskets uendelige evne til å gjøre uhyggelige ting, eller lure seg selv med oppkonstruerte modeller for å redde menneskets godhet. I stedet kan man i ny og ne bli positivt overrasket - og glede seg over det gode mennesker faktisk gjør.

Man får også et langt mer realistisk utgangspunkt for hva humanismens utfordringer er.

Slik jeg ser det burde en livssynshumanistisk historieforståelse se omtrent slik ut:

Det finnes ingen gud. Det finnes ingen fasit for etikken eller noen oppskrift på det gode. Men det betyr ikke at vi er uten veiledning i moralske spørsmål. Det betyr heller ikke at lover, normer og moral ikke lenger har noen plass i den menneskelige tilværelse.

Mennesket er av natur et flokkdyr. Vi har utviklet oss som naturlige skapninger i samfunn med andre skapninger. Det har aldri levd noe grunnleggende ensomt, frittstående menneske, som så - på rasjonelt vis - har inngått en samfunnskontrakt med menneskene rundt seg.

Det at vi av natur er samfunnsvesener har hele tiden forutsatt normer for omgang med andre. Dette er grunnlaget for lover, regler og normer slik vi kjenner det fra et moderne samfunn. De er grunnleggende deler av fenomenet mennesket.

Gjennom evolusjonsprosessen har vi utviklet evnen til empati - til å leve oss inn i andre menneskers situasjon - og til omsorg for andre. Dette er evner som kommer til uttrykk i vår samvittighet, noe som gjør oss til moralske vesener. Empati og omsorg er grunnleggende deler av hva det vil si å være menneske. Å være uten disse evnene er symptomer på psykisk sykdom.

Vårt håp om en bedre verden ligger i at vi er i stand til å enes om et sett med leveregler, at vi i fellesskap bygger en moral basert på våre beste sider. Det er ikke lett, men sjansen for å lykkes er langt større hvis vi tar utgangspunkt i en realistisk forståelse av mennesket.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...