Vi må være litt forsiktige også...

Flesteparten av statskirkemedlemmene er ikke kristne. Kun 30 prosent av befolkningen «tror på Gud», ifølge en rekke spørreundersøkelser. Javisst. Men ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.06.2006 kl 13:59

Flesteparten av statskirkemedlemmene er ikke kristne. Kun 30 prosent av befolkningen «tror på Gud», ifølge en rekke spørreundersøkelser. Javisst. Men det er noe annet vi humanister gjerne glemmer i denne sammenhengen: Det er langt flere enn denne tredjeparten som kommer i forsvarsposisjon når vi som er medlemmer i Human-Etisk Forbund med selvsikker mine dundrer av gårde mot KRL, formålsparagrafer og statskirke. De innrømmer gjerne at vi har gode poenger, men likevel er et noe som stritter imot. Noe som sitter dypt inne og som har med følelser å gjøre.

Reaksjonene vi får er varianter over dette: - Selv om jeg ikke tror på Gud, og langt mindre at Jesus døde på korset for mine synder, så er kristendommen min. Jeg husker salmene, julaften i kirka da jeg var liten. Det handler om min dyp­­følte identitet, og vår felles nasjonale og kulturelle tilhørighet og stolthet. Dessuten er det viktig å være åpen for at noe er større enn seg selv, og for undring.
Vi humanister har en tendens til å bli en smule nedlatende når vi møter slikt i diskusjoner. Vi ser på det hele som en litt naiv 17. mai-aktig stolthet, blandet sammen med en god dose barndomssentimentalitet. Samtidig irriterer vi oss over den misforståtte og naive oppfatningen av at kristendommen utelukkende er snill og åpen, og egentlig bare handler om «undring».

- Kirka er et trossamfunn på linje med alle andre, og hvis du ikke tror på det presten preker, har du ikke noe der å gjøre, slår vi fast. Vi har altså ikke tradisjon for å være spesielt lydhøre overfor denne «følte kristen-kulturelle tilhørigheten», for å si det litt forsiktig.

Likevel går det den rette veien for oss i HEF nå. Vi blir i større og større grad lyttet til. Stats­kirkeordningen styrer mot avvikling, KRL-faget er på vikende front, og tidligere denne måneden ble det satt ned et utvalg for å vurdere de kristne formålsparagrafene i skole og barnehage. Hipp hurra!

Men hvordan bør vi oppføre oss midt i denne medgangen? Bør vi fortsette med den hode­ristende, avvisende holdningen overfor flertallets «følte kristne tilhørighet», eller bør vi kanskje begynne å ta hensyn til at den ikke-troende kristne identitetsfølelsen faktisk finnes, uansett hvor lite respekt vi måtte ha for den? Jeg tror det smarteste er å velge det siste. HEF har alt å vinne på å framstå mest mulig sympatisk i vårt møte med «de kulturkristne». Ingen liker å bli kritisert og deretter fortalt hva de bør gjøre. Da får man gjerne en trassreaksjon, som fører til at folk blir sittende fast i gamle mønstre, selv om de kanskje strengt tatt forstår at det er feil. Da er det mye smartere å stimulere folk til å tenke selv. Da kan de treffe de rette valgene selv uten å føle seg dumme.

Hvis vi skal klare å få flere av de reelt sett ikke-troende «følte kulturkristne» over på vår side, er det altså begrensninger for hvor brautende retthaverske vi kan tillate oss å være. Hvis man melder seg ut av statskirka, og inn i HEF, fordi en eller annen humanetiker nærmest har gitt en beskjed om å gjøre det, føler man seg ikke så høy i hatten. Noe ganske annet er det hvis man på en mild måte har blitt stimulert til å tenke selv.

Men, det er ikke alltid lett. Skuffelsen over at venner man trodde man kjente godt, plutselig i en diskusjon viser seg å være «kulturkristne», kan fort ta overhånd. Og da har vi kanskje en tendens til å bli litt følelsesstyrte og usaklige vi også? Uansett; hvis vi klarer å bære over med denne irriterende «følte kulturkristendommen», er det mye større sjanse for at vi i HEF får med oss flere på laget i kampen for reell livssynslikestilling i Norge og verden. Lik det eller ikke, men det er faktisk blant de ikke-troende «kulturkristne» vi har vårt største rekrutteringsgrunnlag.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...