Vårt pirk gir resultater

- Når vi har pirket lenge nok, oppnår vi ofte forandringer av noe som ettertiden ser på som kuriøst og underlig.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.09.2009 kl 08:42

Vi i Human-Etisk Forbund har nok irritert noen ved å uttrykke misnøye med den sammenblandingen av kirkevalget og stortingsvalget som vi nylig har vært vitne til. Vi kritiserte det politiske miljøet for å legge valget av menighetsrådsmedlemmer til samme dag som valget av landets nasjonalforsamling. Vi har også kritisert kommuner som har benyttet kirker og menighetshus som stemmelokaler - i stedet for nøytrale, allmenne, offentlige fellesbygninger og lokaler. Vi har uttrykt at det er svært viktig at myndighetene skiller skarpt mellom det som er kirkemedlemmers anliggende og det som angår alle samfunnsborgere.

Noen vil altså mene at dette er flisespikkeri. Har vi ikke annet å ta oss til enn å kritisere hvor stemmene skal avleveres, har vi lite å klage på, mener noen.

Vel, hvordan ville kristne reagert dersom de nærmest måtte slåss seg igjennom et muslimsk valglokale, full av muslimske symboler og reklame for aktiviteter i moskéen for å komme fram til rommet der stortingsvalget foregår?

Human-Etisk Forbund har i mer enn femti år pirket bort i mye som er blitt karakterisert som ubetydelige detaljer. Vårt første brysomme krav var at udøpte skulle få slippe å møte fram på prestekontoret for å få fødselsattest. Vi lyktes med at slikt ble folkeregisterets oppgave.

Det er ikke lenge siden at det kun var lærere som tilhørte statskirken som kunne undervise i kristendom i skolene. Å kritisere dette ble nok også sett på som kverulanteri. Mange syntes nok også at vårt arbeid for å få endret det obligatoriske KRL-faget også var brysomt og unødvendig. Først da betydelige menneskerettsinstitusjoner i FN-systemet og i Europarådet ga oss medhold, ble nok vårt engasjement betegnet som annet enn plagsom støy.

Vårt pirk får resultater. På debattmøter i forkant av det nylig avholdte stortingsvalget, kom det fram nær tverrpolitisk enighet om behovet for livssynsnøytrale seremonilokaler landet rundt. Mange års innsats fra humanister for verdige lokaler til bruk ved viktige livsfaseriter, ser endelig ut til å kunne bringe frukter. Vår protest mot at et utvalgt trossamfunn (Den norske kirke) skulle kunne få avholde et reelt, internt valg blant elevene i skoletiden på en videregående skole i Elverum, ga også resultateter. Utdanningsdepartementet så det prinsipielt uholdbare i det tilsynelatende uskyldige elevvalget, og satte foten ned for forsøket på å øke stemmeandelen ved menighetsrådsvalget.

Det som er blitt sett på som en selvfølge i et - langt på vei - monokulturelt samfunn som det norske har vært, blir raskt nettopp ikke en selvfølge når vi beveger oss inn i et mangfoldig samfunn. Betegnelsen kirkegård er ikke lenger et så godt begrep som gravlund, for å gi nok et eksempel på noe som ofte betegnes som en bagatell.

Gravferdsbyråene bør nå ha mer enn kors liggende klar til bruk for sine gravferdsbiler. Forsvaret har skjønt at de må benytte seg av andre personer enn kun feltprester for å betjene et mangfold av rekrutter når noen av dem måtte ønske assistanse på det eksistensielle området.

Det er typisk at det er livssynsminoriteter som oftest ser kritikkverdige fenomener som majoriteter kan anse som irrelevante og uviktige. Det er forståelig at mange kristne synes det er i sin skjønneste orden at det er en prest som overbringer et dødsbudskap til en familie som er rammet, mens vi humanister vil føle det mer naturlig at dette ble politiets oppgave i alle kommuner.

Mange vil nok også mene at menneskerettighetene og intensjonene bak dem i praksis griper inn på områder som ikke fortjener stor oppmerksomhet. Da er det viktig å vite at slike rettigheter ofte er ment nettopp å beskytte minoriteter mot det som kan sees på som bagateller fra majoriteter, men som altså kan oppleves som noe betydningsfullt for dem som befinner seg i et mindretall. Det kan ligge mye prinsipielt viktig i innvendinger mot sedvaner og tradisjoner.

Pirk kan derfor ofte være nødvendig. Kanskje vi ubeskjedent kan hevde at det ikke minst er langvarig, standhaftige og "plagsomme" innvendinger og motforestillinger fra sånne som oss som har gjort at vår sivilisasjon sakte går framover. Uavlatelig å komme med prinsipielle innvendinger er samtidig en oppmuntring til mangfoldsbevissthet. Denne formen for bevissthet er dessverre nødvendig i det norske samfunnet - og kommer til å være viktig også i mange år framover. "Bagatellpåpekninger" kan være viktig verktøy for læring.

Når vi har pirket lenge nok, oppnår vi ofte forandringer av noe som ettertiden ser på som kuriøst og underlig. Sannsynligvis vil neste generasjon smile hoderystende av praksisen med å avholde kirkevalg og stortingsvalg samtidig - til og med i kirker og menighetshus. For ikke å snakke om noe som er monumentalt galt - selve statskirkeordningen.

Jens Brun-Pedersen
pressesjef
Human-Etisk Forbund

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...