Stemmer det at massemorderen fra Texas var en ateist som hatet kristne?

Var drapsmannen fra Texas en radikal ateist som hatet kristne?

FAKTASJEKK: Avisa Korsets seier er svært tydelig på hva massemorderen følte og mente. Men stemmer det?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.11.2017 kl 17:20

FAKTASJEKK: Nettavisa "Korsets seier" publiserte i går en sak om at Devin Patrick Kelley, mannen som drepte 26 personer og skadet 20 i en kirke i Texas sist søndag, var «en radikal ateist som hatet kristne».

Kan dette stemme?

Finner bare en uavhengig referanse til ateisme

Korsets seier viser til et oppslag i Daily Mail som siterer fire bekjente av drapsmannen fra stedet han var fra, New Braunfels, en forstad til storbyen San Antonio i Texas.

Patrick Boyce, Nina Rose Nava, Christopher Leo Longoria og Michael Goff skal alle på ulikt vis skal ha fortalt eller skrevet på Facebook at Kelley spredte ateisme på Facebook. «Han snakket alltid om hvordan folk som tror på Gud er dumme, og prøvde å spre ateismen sin», skriver for eksempel Nina Rose Nava på Facebook, ifølge Daily Mail.

Drapsmannens ateisme er rapportert også av CNN og BBC.

Alle navnene som siteres av Daily Mail og andre nyhetskilder finnes på Facebook og framstår på troverdig vis som innbyggere av New Braunfels. Vi finner imidlertid ingen av de sitatene som er tillagt dem av mediene.

Vi finner bare én offentlig Facebook-post av Christopher Leo Longoria der han på mandag gir uttrykk sjokk over at Kelley kunne gjøre noe slikt. Lenger nede forteller Longoria at han fjernet Kelley som venn på Facebook for en stund siden på grunn av all negativiteten han spredte.

Reid Mosis, en felles bekjent, svarer i en kommentar at dette har også han vært på nippet til å gjøre på grunn av drapsmannens mange «atheism and gun posts».

Jobbet på bibelskole

Det er god grunn til å tro at massemorderen propaganderte for ateisme på Facebook. Selv om sitatene til de andre navngitte personene fra New Braunfels ikke er å finne på Facebook, kan de selvsagt være slettet eller være private.

Noen av uttalelsene har også ha blitt gitt som direkte kommentarer til troverdige nyhetskanaler. Christopher Leo Longoria sier for eksempel til CNN at Kelley «postet mye om ikke-religiøs tro, ateisme, våpen og voldsutøvelse».

New York Times melder at Kelley likte en rekke ateistsider på Facebook.

Kelleys ateisme må imidlertid ha kommet til ham ganske nylig. Så sent som i 2014 jobbet han nemlig på en bibelskole for barn, ifølge hans egen side på LinkedIn, skriver Hemant Mehta på Friendly Atheist.

Kelleys profiler både på LinkedIn og Facebook er nå slettet, og Kelley selv ble drept kort tid etter massedrapet i kirken var gjennomført.

Politiet: Familiefeide ligger bak

Selv om det stemmer at Kelley argumenterte for ateisme på Facebook, er det lite trolig at dette hadde noe med massedrapet å gjøre. Politiets etterforskning så langt tyder på at det bestialske massedrapet var resultat av en familefeide, spesielt rettet mot hans tidligere svigermor.

Freeman Martin fra politimyndigheten i Texas var tydelig på at drapene ikke hadde noe med religion eller rase å gjøre under en pressekonferanse på mandag.

Konklusjon: Villedende

Det er på tide å konkludere: Stemmer det, som Korsets seier skriver, at massemorderen Devin Patrick Kelley var en «radikal ateist som hatet kristne»?

Det er god dekning for å si at Kelley spredte ateisme på nettet. Selv om dette strengt tatt ikke må innebære at han var ateist personlig, kan vi la tvilen komme Korsets Seier til gode.

Det er imidlertid å dra strikken en del lenger å slå fast at han «hatet kristne». Det har ikke kommet fram noe som tyder på dette. Antagelsen er også i strid med Texas-politiets konstatering av at religion ikke har hatt noe med saken å gjøre. Det kan selvsagt tenkes at han «hatet kristne» også, men det vet vi ikke.

Samlet sett er overskriften tendensiøs. Når man tar konteksten med i betraktning, altså at drapsmannen gikk inn i en kirke under en gudstjeneste og begynte å skyte vilt rundt seg, er det fort gjort for leserne å tolke en slik overskrift til at drapene ble begått på grunn av drapsmannens påståtte ateisme og kristendomshat. Det er så langt ingenting som tyder på at dette stemmer.

Les Snopes og Politifacts gjennomgang av ulike påstander om drapsmannens tilhørighet.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...