Valget drukner i reklamebabbel

- En person som prater piss forholder seg utelukkende til hvordan budskapet hennes vil bli mottatt, skriver Ida Jackson.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.09.2009 kl 09:29

Jeg har et problem med politikken. Jeg tar det for alvorlig. Det gjør at valgkamp er synonymt med magesår. Det er for mye slagord, glossy brosjyrer, vaffeljern med FRP-logo og interaktive nettsider der du kan lage din egen Kristin Halvorsen-tale.

Jeg har prøvd og prøvd å formulere hva det er som gjør politikk så frustrerende for meg. Takket være den amerikanske språkfilosofen Harry Frankfurt har jeg klart å sette ord på det: Det er for mye bullshit.

Frankfurts bok "Om bullshit" er noe så unikt som den filosofiske artikkelen som ble en internasjonal bestselger. Artikkelen gjør ikke noe annet enn å definere hva bullshit er i språklig forstand og hvorfor det er et problem.

Så hva er egentlig bullshit - eller pisspreik, som er den nærmeste norske oversettelsen? I følge Frankfurt er det utsagn som har et likegyldig forhold til løgn og sannhet. Lyver du bevisst, har du en idé om hva du egentlig mener er sant. Mener du at du snakker sant, har du en idé om hvilke påstander du mener ville være uærlige. En person som prater piss forholder seg derimot utelukkende til hvordan budskapet hennes vil bli mottatt.

Det klassiske eksempelet på bullshit er reklame. «Fordi du fortjener det! For sterkt og glansfullt hår! Ekte og naturlig! Best i test!» Det er likegyldig for den som lager reklame om produktet gir deg mer glansfullt hår eller ei. Det er godt mulig støvsugeren er best i test, og det er godt mulig det er en "liten" overdrivelse. Det er ikke poenget. Poenget med reklamen er at det skal gi deg lyst til å kjøpe produktet. Reklamen er blitt til med deg i kikkerten. Den skal spille på dine følelser og dine behov. Resten er irrelevant.


Problemet
er at bullshitten ikke holder seg til reklamepausene - den er hovedingrediens i debattprogrammene på TV, også. Politikerne beskriver ikke verden omkring seg i valgkampen. De er opptatt av å fange deg og meg som velgere, og de retter inn budskapet sitt for å påvirke oss.

Da er det hipp som happ om det de lover er gjennomførbart eller ei. Frp kan love asylmottak i Afrika så mye de orker, selv om det ikke er et reelt forslag. De skal skape en følelse hos velgerne sine, ikke lage løsninger som funker. SV kunne love å fjerne fattigdommen «med et pennestrøk» selv om de visste det ikke gikk an. Poenget var å selge partiet til velgerne.

Jens Stoltenberg ser på deg med hundeøyne fra reklameplakat etter reklameplakat i sentrum og spør «Hva er viktig for deg?» Joda, det får meg til å føle meg som en eller annen slags deltager i Arbeiderpartiets prosjekt, men hva pokker betyr det, egentlig? Hva forteller det meg om hva slags politikk de kommer til å føre?

Venstre lover meg kunnskap, miljø og kvalitet. Det samme gjør SV. Pussig nok har de helt forskjellig definisjon på hva ordene betyr i politisk praksis. Likevel henvender begge seg til meg, som jo er en akademikerspire som resirkulerer melkekartongene mine og spiser dyr ost. Likevel er det et laangt skritt fra markedsføringsspråket til «helst ingen privatskoler» på den ene siden og «flere privatskoler! Nuh!» på den andre.

Valgtestene er formulert i samme bullshit-stilen. VGs valgtest vil hjelpe meg med å finne MITT parti ved å stille meg spørsmål som: «Er det viktig for deg at eldre kan velge sin egen hjemmehjelp? Ja? Nei?» Og jeg bare - hva betyr «valg» her? Betyr det at kommunen kan velge mellom ulike hjemmehjelpbyråer via anbud? Betyr det at gamlemor får en viss sum fra staten og kan bruke dem på hvilket byrå hun vil/har råd til?

Betyr det at det finnes et register internt hos den kommunale hjemmehjelpen som gjør at du kan krysse av for hvilke av hjelpepleierne du vil ha besøk av, så du slipper hun sure som er så hardhendt? Og: Er det viktig for meg? Hvilket parti får jeg om jeg er for valgfrihet for eldre, men driter i om det blir gjennomført, siden jeg er student? Er jeg da i samme kategori som dem som er mot valgfrihet her?

Politikk handler om styringen av livene våre og om verden vi lever de livene i. Det handler ikke bare om våre velgeres følelser i forhold til enkelte politikere. Det handler om hvilke reformer som blir utformet, hvilke ideologiske føringer de ulike partiene legger til grunn, hvem som samarbeider med hvem og hva slags tiltak som faktisk iverksettes.

All bullshitten i valgkampen gjør det vanskeligere å orientere seg og vanskeligere å fatte gode, reelle valg. Som humanister forsøker vi å være rasjonelle. Det er ikke så enkelt når valgkampen handler om å si ting du håper vil få deg valgt, ikke om hva du faktisk kommer til å gjøre etter at du har blitt det.

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...