Uavhengighet også overfor kristendommen

Publisert: 2.11.2007 Er NRK reklamefri? Kristenfolket og ansatte i Norsk Tipping har gode grunner til å smile dersom noen skulle påstå det. Like na...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.11.2007 kl 09:48

Publisert: 2.11.2007

Er NRK reklamefri?

Kristenfolket og ansatte i Norsk Tipping har gode grunner til å smile dersom noen skulle påstå det. Like naturlig som at det inntil for få år siden bare var statskirkemedlemmer som kunne undervise i kristendom på offentlige skoler, like naturlig anses det av mange å være at NRK sender kristne andakter på faste, attraktive sendetider. At kirkegårder ikke kalles gravlunder, er også et utslag av samme "naturlighet". Mange av reminisensene etter århundrer med et ensrettet kristensamfunn og en forestilling om en norsk monokultur, står stadig ved lag. NRKs majoritetslydige misjonsvirksomhet er en av dem.

NRK har gått fra å være en folkeopplysningsinstitusjon til å formidle nyheter fra NTB til selv å utvikle en journalistisk identitet og faglig bevissthet. I dag har de ansatte i NRK og ledelsen der et ønske om en kritisk distanse til alle som representerer makt - det være seg politisk, økonomisk, kulturell eller organisatorisk makt. Det ligger i journalistikkens natur å ha denne kritiske distansen til de som har og utøver makt. NRK klarer da også denne øvelsen utmerket godt hjulpet av honnørord som allsidighet og upartiskhet. Bortsett fra på et felt: livssynsområdet. Her avslører NRK en selvpålagt misjonsiver. NRK videreformidler ren forkynnelse og evangelisering for et utvalgt livssyn, den kristne religionen - gjennom sine daglige radioandakter og ukentlige fjernsynsoverføringer av gudstjenester.

En debatt kommer nå snart i Stortinget etter en høringsrunde om NRKs allmennkringkastingsplakat. Politikere bør notere seg at det står ingen ting i instrukser eller paragrafer om en NRK-plikt til å bedrive forkynnelse for et utvalgt livssyn. Derimot står det en del om livssynsprogram. Disse bør NRK absolutt fortsette med - programmer der livssyn settes under debatt og er gjenstand for samtaler, ytringer og refleksjoner. Slikt er da også en del av samfunnsoppdraget NRK har. Forkynnelse er ikke en del av oppdraget.

Forkynnelsens egenart er formidlerens fravær av distanse. Budbringeren i en forkynnersammenheng har ingen avstand til budskapet og formidler ingen motforestillinger. Hensikten med enhver forkynnelse er at mottaker skal bli overbevist og (helst) omvende seg. Altså, journalistikk og forkynnelse er etter min mening, to størrelser som ikke går i hop. De utelukker hverandre gjensidig. For journalistikkens fremste mål er å utdype, avsløre og avkle snarere enn å befeste og gå god for - gjennom mangel på distanse. Ingen som kaller seg journalist bør bidra til ukritisk å videreformidle sannheter fra ideologer, maktpersoner og maktinstitusjoner.

NRK er en allmenninstitusjon og et felleseie. Den finansieres gjennom tvungen lisens betalt av innbyggere med TV-apparater. Det er nok flere enn humanister som synes det er underlig at denne fellesinstitusjonen i retur sender sine mangfoldige lisensbetalere et budskap på radio to ganger hver morgen: at lytterne helst bør omvende seg til den kristne tro. Samme budskap får man også via både lyd og bilder i helger og på høytidsdager.

Ingen bør stikke kjepper i hjulene for å hindre religiøs forkynnelse i private mediebedrifter, men NRK er et massemedium som ikke er privat. NRK er en offentlig institusjon. Likheten mellom private medier og NRK er likevel redaktøransvaret. Det er kun én person som til slutt skal avgjøre om andaktenes videre skjebne. Det er den ansvarlige redaktøren. Det vil si, kringkastingssjefen i NRK.

Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas kan velge å fortsette som før. I så fall kan han mistenkes for å være ettergivende over for statsmakten. Det bør ikke en redaktør med integriteten i behold, være. Det er nemlig nærliggende å tenke at NRK, dersom de fortsetter med sin ensidige, kristne forkynnelse, gjør nettopp det på grunn av statskirkeordningen. NRK-systemet bør bestrebe seg på uavhengighet overfor den kristne religionen like mye som det bestreber seg på det samme overfor statlige bedrifter, rettsvesen eller partipolitikere. Uansett bør NRK-ledelsen slutte å legitimere nåværende misjonspraksis med kjøttvektargumentet (som jeg nylig opplevde i en radiodebatt med kanalsjefen i P1). En slik majoritetsservilitet holder ikke dersom målet er å ha et prinsipielt standpunkt til dette dilemmaet. Tankegangen "NRK kan gå de kristnes ærend fordi de er så mange", kan man overføre til andre samfunnsområder. Da vil man raskt finne ut hvor håpløs slik argumentasjon er.

Et annet valg kan være å slippe representanter for andre livssyn til i NRKs sendinger. Vi bør betakke oss for en slik mulighet. For det første vil humanistisk forkynnende radio eller fjernsyn være et dårlig programtilbud for lytterne og seerne. NRKs lisensbetalere bør få slippe å høre oss legge ut om vår egen fortreffelighet. Dessuten, humanister bør ikke misjonere. Vi bør ikke ha som misjon å omvende religiøse mennesker. Det er de uten gudstro vi ønsker å nå.

Kringkastingssjefens valg bør være å avslutte en hver form for forkynnelse på NRKs dyrebare sendeflater av de enkle grunnene at det norske samfunnet er mangfoldig, at forkynnelse strider mot journalistikkens vesen og fordi NRK er et felleseie. Når de kristne lobbykreftene vil sette inn motstøtet (det er alltid smertefullt å miste privilegier), kan Bjerkaas rolig sitere fra pressens Vær Varsom-plakat, § 4.3: " Vis respekt for menneskers egenart, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn". Å ta standpunkt for og eksklusivt markedsføre et utvalgt livssyn, er ikke å utvise respekt for det valget andre har gjort ved å slutte seg til et helt andre livssyn.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...