Tvilsomt om det blir noen endringer

# Bostad-utvalget presenterte i går i grove trekk to forslag til nye formålsparagrafer for skole og barnehage. Ett forslag der kristendommen nevnes, o...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.01.2007 kl 11:29

Bostad-utvalget presenterte i går i grove trekk to forslag til nye formålsparagrafer for skole og barnehage. Ett forslag der kristendommen nevnes, og ett forslag der den ikke nevnes. Men det er fortsatt usikkert om et flertall på Stortinget vil gå for noen endringer i det hele tatt.

Publisert 25.1.2007

Ingen av de framlagte forslagene har med formuleringer om at skolen "skal bidra til å gi barna en kristen oppdragelse" slik dagens paragraf lyder. I de forslagene fra Bostad-utvalget der kristendommen faktisk nevnes, omtales religionen som en av flere inspirasjonskilder, der også humanismen og menneskerettighetene er med.

Dette høres slik ut når Bostadutvalget formulerer det: "Opplæringa (...) skal byggje på menneskerettane, på grunnleggjande verdiar frå kristen og humanistisk tradisjon, og gi forståing for ulike kulturar, livssyn og religionar."

Man skulle tro at også de som er motstandere av en kristen formålsparagraf, burde kunne se denne formuleringen som et framskritt fra dagens formulering om at "grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen, hjelpe til med å gi elevane ei kristen om moralsk oppseding".

Tvilsomt hva som blir vedtatt
Uansett hva Bostad-utvalget kommer fram til, er det usikkert om Stortinget vil vedta noen endringer i paragrafen i det hele tatt.

Det er bare SV som er entydig motstander av at skole og barnehage skal ha noen form for kristen formålsparagraf. Alle de andre partiene ønsker å opprettholde en kristen formålsparagraf, og stemte senest for dette da Stortinget behandlet ny barnehagelov i 2005.

Noen partier er imidlertid mer halvhjertede enn andre. Arbeiderpartiet ønsker å beholde en kristen formålsparagraf hvis «den praktiseres varsomt», mens Venstre
også stemte ja i 2005 med visse kvaler. Sistnevnte har forøvrig nylig signalisert at de har snudd i saken.

Men det hjelper lite for kjøttvekta på Stortinget hva SV og Venstre gjør. Det er fortsatt et massivt flertall på Stortinget for å videreføre en eller annen kristen forankring for skolen og barnehage.

Hvis skole og barnehage ikke lenger skal ha formålsformuleringer der kristendommen nevnes, forutsetter dette at Arbeiderpartiet og snur. Ap er, som i statskirkesaken, det partiet som slites mest i dette spørsmålet pr. i dag, og kan dermed sies å være det partiet hvor en snuoperasjon er mest sannsynlig.

Men det holder ikke at Ap snur. Partiet må også få med seg ett av de andre større partiene. Det synes mindre sannsynlig. Det er ingen av disse som har signalisert noen endret kurs i spørsmålet.

Da står vi igjen med muligheten for at Senterpartiet må gi seg på saken internt i Regjeringen. Det vil isåfall sitte langt inne. Senterpartiet er blant de ivrigste forsvarerne av den kristne formålsparagrafen. Et slikt nederlag forutsetter videre at Ap ikke bare snur i saken, men også at de blir såpass faste i klypa at de er villige til å tvinge en regjeringspartner til nederlag. Det framstår som lite sannsynlig.

Det kan videre nevnes at den kristne formålsparagrafens høye beskytter, KrF, allerede har begynt og markere seg. Dagfinn Høybråten var tidligere denne måneden ute og karakteriserte Bostad-utvalgets arbeid som et "bestillingsverk" fra SV-kunnskapsminister Øystein Djupedal. Dette bidrar til å svekke utvalgets autoritet når anbefalingene deres skal behandles i Stortinget.

I dette lyset framstår de forslagene fra Bostad-utvalget som faktisk nevner en kristen forankring som noe av det beste HEF og deres likesinnede kan håpe på.

Les Bostad-utvalgets forslag her (pdf)

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...