Tavshedens Tyranni av Flemming Rose, utgitt på Jyllands-Postens Forlag 2010.

Tvilsomt forsvar for ytringsfriheten

Det er ytringsfriheten som taper når forsvaret av den røres sammen med islamkritikk. Flemming Roses nye bok er et svakt forsvar for karikaturene han selv publiserte i 2005.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.11.2010 kl 13:15

Spetakkelet rundt den danske avisen Jyllands-Postens publisering av tolv Muhammed-karikaturer 30. september 2005 har bidratt til et vell av bøker og artikler. På dagen fem år etter publiseringen kastet avisens profilerte kulturredaktør Flemming Rose seg på bølgen med en tykk, svart bok kalt Tavshedens tyranni. Var det så lurt?

Satire dreier seg om kontekst, skriver Rose. Dermed oppstår det fort misforståelser når en karikaturtegning reiser fra Danmark til Egypt og vurderes med helt andre briller. Men tegningene trengte ikke reise helt til Egypt for å bli «misforstått». Heller ikke i Europa var det alle som kjøpte Jyllandspostens prosjektbegrunnelse: å sette fokus på selvsensur i forbindelse med behandlingen av islam.

Rose og avisa har vært utsatt for massiv kritikk fra både organisasjoner, politikere, kollegaer i andre aviser og privatpersoner for å drive mobbekampanje mot islam og muslimer, og for å være skyld i uskyldige menneskers død. Selv enkelte av karikaturtegnerne var skeptiske. Tegningen til Lars Refn inneholder for eksempel teksten «Jyllands-Postens redaksjon er en gjeng reaksjonære provokatører» skrevet på arabisk.

En skulle tro Tavshedens tyranni ville bidra til å avkrefte denne typen påstander. Men det gjør den ikke. I stedet roter Rose seg inn i en tendens som bekymrer meg:

Gode argumenter, enten de omhandler likestilling, ytringsfrihet eller velferdspolitikk, sauses sammen med fremmedfrykt og advarsler om radikal islam. Da er det ikke alltid lett å skjønne om avsenderen virkelig er opptatt av disse sakene, eller om han eller hun bare har oppdaget en litt mer politisk korrekt måte å være innvandringskritisk på. Det er alltid trist når det skjer, men ekstra trist når Jyllands-Postens kulturredaktør gjør det selv.

Tavshedens tyranni er blitt en særdeles sitatvennlig bok for fremmedfiendtlige debattanter. Trolig vil verken ytringsfriheten, Jyllands-Posten eller vi karikaturforsvarere tjene på det.

Rose er tidligere Moskva-korrespondent for Jyllandsposten og Berlingske Tidende, og var lenge svært fascinert av Sovjetunionens dissidenter. Hans møte med selvsensur i Sovjetunionen tjente også som erfaringsbakgrunn da han publiserte Muhammed-karikaturene i 2005.

I dag er det islams frafalne han beundrer, og han trekker flere paralleller mellom de to gruppene. Roses muslimske verden består for det meste av islamister og eks-muslimer. Heltene blir da de som har brutt med islam og er i opposisjon, og ikke de fredelige hverdagsmuslimene. Han skriver riktignok aldri at muslimer flest utgjør en trussel mot ro og orden. Men så erkjenner han heller knapt at de «vanlige» muslimene finnes.

Men det gjør de. Mange av dem bor dessuten i Danmark, og synes at karikaturene var utrivelige. For å øke troverdigheten til karikaturprosjektet kunne kulturredaktøren godt vist forståelse for at mediedekningen av islam kan oppleves belastende. Det kunne han gjort uten å si fra seg en flik av retten til å publisere hva han vil.

Brodden mot islam skjules noe fordi Rose gjerne skyver andre foran seg, for eksempel den kontroversielle islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali. Helt i begynnelsen av boka møter vi også forskeren Tina Magaard. Hun kan fortelle at terror er et både legitimt og av og til obligatorisk middel i islam, og at de religiøse tekstene flere steder legitimerer drap av sivile vantro. Islam er dessuten langt mer voldelig enn andre religioner hun har forsket på, får vi vite. Og da er tonen for resten av boka satt. Om Magaards påstander stemmer eller ikke, er ikke poenget.

Det kan vanskelig benektes at det forekommer en hel del selvsensur i behandlingen av islam, både hos kunstnere, pressen og andre. Men ytringsfriheten er viktig i seg selv, ikke kun som et middel til å bekjempe radikal islam. Og det hjelper ikke forsvaret av den å slå i bordet med Koran- og hadith-henvisninger.

Mer enn jeg frykter organisasjoner som Organisation Of The Islamic Conference (OIC). som for øvrig har fordømt publiseringen av Roses nye bok, frykter jeg dessuten norske utenriksministre som synes uskyldige kruseduller er «ukloke» å publisere. Og som finner det nødvendig å minne om at «ytringsfrihet ikke betyr ytringsplikt». Som om noen trodde det.

Jeg lar meg også skremme av norske politikere som foreslår å såkalt "utvide straffebudet om hatefulle ytringer slik at det omfatter kvalifiserte angrep på religion eller livssyn" (2008). Og av avisredaktører som ikke ser "nyhetsrelevansen" i tegninger som skaper opptøyer verden over, og derfor ikke vil trykke dem. At Adresseavisen i Trondheim så sent som i forrige måned makulerte et opplag på 90 000 eksemplarer av helgebilaget Uke-Adressa fordi det inneholdt en mulig krenkende tegning, tror jeg ikke noen av oss skjønte mye av.

Det er synd at det ikke er denne type trusler mot ytringsfriheten som tildeles hovedrollen i Roses bok. Trusselen fra dialogvennlige og forståelsesfulle maktpersoner som gjør alt arbeidet for islamistene for dem. På vegne av deg og meg.

Ønsket Rose og Jyllands-Posten å provosere? Trolig, men hva så? Det gjør alle som jobber i pressen fra tid til annen. Å engasjere og skape debatt har alltid vært en del av jobben. Så når ble avisleseres krenkede følelser en god unnskyldning for å drepe, eller brenne ambassader? Og når ble det forbudt å gjenpublisere Muhammed-karikaturene? Svaret er at det ble det aldri. Det bare virker sånn, siden så mange avisredaktører tilsynelatende har godtatt det. Flemming Rose siterer treffende Martin Luther King jr.: «I siste ende vil vi ikke huske vore fienders ord, men vores venners tavshed».

Helene Lindqvist er journalist i Uniforum og religionsviter.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...