Totalitært forslag fra SV

Liberalitetens dilemma er vel noe de fleste har reflektert over en gang iblant. Skal man være 100 prosent liberal og tolerere alt, må man også tolerer...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.03.2009 kl 19:57

Liberalitetens dilemma er vel noe de fleste har reflektert over en gang iblant. Skal man være 100 prosent liberal og tolerere alt, må man også tolerere intoleranse. Og da kommer man jo fort skjevt ut. Det var det liberale demokratiet som slapp Hitler til, og vi vet jo hvordan det gikk.

Så ett eller annet sted må man altså sette ned foten på vegne av det liberale, åpne samfunnet, og si "nok er nok". Ingen tvil om det. Det må være noen grenser for hvor mye intoleranse vi bør tolerere.

Men når vi skal trekke denne grensa, er det viktig at man vet hva man driver med. I sitt nye utkast til partiprogram prøver SV å flytte noen grensestolper, og dessverre går det ikke så veldig bra.

I et enstemmig forslag fra landsstyret til partiets landsmøte, som skal holdes den 19.-22. mars, står det følgende under overskriften "Lesbisk og homofil frigjøring":
"SV vil bekjempe all diskriminering, vold og trakassering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsuttrykk. Alle unntaksbestemmelser i lovverket må fjernes, som reservasjonsretten for assistert befruktning av lesbiske, reservasjonsretten for religiøse ansettelser og begrensninger i muligheten for kirkelig vigsel."

I dag har trossamfunn unntak fra loven som forbyr diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet eller seksuell legning ved ansettelser. Men hvis SV får viljen sin blir det altså en slutt på det.

SV vil med andre ord tvinge alle slags trossamfunn til å ansette homofile, hvis disse er best kvalifisert. Partiet vil i tillegg tvinge Den norske kirke til å vie homofile etter den nye ekteskapsloven, til tross for at dette er svært omstridt internt i trossamfunnet (paradoksalt nok ønsker forresten SV også å gi kirken et større selvstyre gjennom å skille stat og kirke. Forstå det den som kan).

Nestleder Audun Lysbakken presterer til og med å si (til Vårt Land 10.2.) at dette er et bidrag for å "dra samfunnet i en mer liberal retning".

Jeg er medlem av SV, og det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg har sågar representert partiet i Trondheim bystyre og vært 4. vara for Øystein Djupedal på Stortinget. Men disse autoritære tendensene har jeg lite sansen for. Jeg har selvsagt merket det før også. Det er dessverre en reim av illiberalitet i partiet mitt.

SV er for et liberalt samfunn, skal vi tro nestlederen. Men liberalitet handler ikke om at "alle skal være snille med hverandre", Lysbakken. Vår liberalitet stilles først og fremst på prøve i møtet med holdninger og handlinger vi selv mener er forkastelige. Et mangfoldig og pluralistisk samfunn handler ikke om å klappe hverandre på kinnet og forby alt man ikke liker. Det handler om å leve med intoleranse, dumskap og urettferdighet, og kjempe mot alt dette med argumenter, ikke tvang.

Dette er en holdning SV trofast og forbilledlig forfekter når det gjelder for eksempel hijab-påbud og annen kvinneundertrykking blant muslimer. Men når det kommer til den teoretiske muligheten for at en homofil skal kunne komme til å søke seg jobb i for eksempel Jan Aage Torps "Oslokirken", da dundrer man lovparagrafene i bordet.

Kunsten er som nevnt å finne ut hvor mye intoleranse man i et liberalt samfunn skal kunne tolerere. Men grensa kan ikke gå her, SV. At homofile ikke får seg jobb hos Torp, eller hos de andre klin sprø småmenighetene rundt om i landet, mener jeg er godt innenfor hva vi i et liberalt samfunn bør tåle.

Jeg forstår godt at trossamfunn som mener at homofile lever i "synd" og havner lukt i helvete, vil ha visse problemer med å ansette en homofil. Og i et mangfoldig og pluralistisk samfunn skal det være lov til å tro på sånt. Hvis man forbyr det, er det totalitært. Og jeg vil ikke leve i et totalitært samfunn.

Et annet sted i forslaget til arbeidsprogram har SV en fin formulering. Der står det at "SV vil fortsette arbeidet for at skolen og barnehagen ikke favoriserer et bestemt tros- eller livssyn, men bygger sitt arbeid på universelle verdier nedfelt i menneskerettighetene".

Veldig bra! Selvsagt skal vi bygge vårt arbeid på universelle verdier nedfelt i menneskerettighetene. Det er nettopp derfor Torp og de andre sprøingene må få lov til å fortsette å diskriminere homofile. Denne retten er beskyttet av religionsfriheten, som igjen er en viktig del av "de universielle verdiene i menneskerettighetene" SV vil legge til grunn. Sier man A, må man også si B.

Menneskerettighetene er utformet som et bolverk mot den totalitære statlige maktmisbruken som SV dessverre legger opp til i dette forslaget. Torp & co vil ha en svært god sak i menneskerettighetsdomstolene hvis dette noen gang skulle bli norsk politikk. Hvis man skal overstyre en grunnleggende menneskerettighet som religionsfriheten, må man ha en veldig god grunn. Det har ikke SV. Grensestolpen kan derfor ikke settes her, mitt kjære parti. I dette tilfellet må vi tolerere intoleransen.

Det kan vel forresten tenkes at også SV ville ha protestert hvis det kom et lovforslag som tvang dem til å ansette en Frp-er som partisekretær, hvis vedkommende var best kvalifisert?

Slik kan vi ikke ha det. Det må være legitimt å diskriminere ved ansettelser i livssynssamfunn, politiske partier og interesseorganisasjoner. SV må slippe å ansette Frp-ere, Human-Etisk Forbund må slippe å ansette pinsekristne, Norske homeopaters landsforbund må slippe å ansette skeptikere, ... og Jan Aage Torp må slippe å ansette homofile.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...