Hvis det er slik det henger sammen, så må det vel være relevant å diskutere saken, mener Lars Gule.

Teologer kan ikke avvise diskusjon om guds eksistens

Hvis teologene har rett i at det er irrelevant å diskutere guds relle eksistens, er det ingen grunner til å ta den angivelig gudegitte moralen på alvor, skriver Lars Gule.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.10.2009 kl 09:30

I diskusjonen om guds eksistens hevdes fra teologisk hold at religionen handler om noe annet enn det vitenskapen kan uttale seg om. Gud kan ikke gripes med de begrepene vitenskapen er begrenset til å operere med. Med den tyske teologen Bonhoeffer sier man at «en gud som finnes, finnes ikke». Slik abstraherer man guden sin bort fra den virkelige verden og plasserer ham (det er jo som regel en han) i en «verden» utilgjengelig for observasjon og rasjonell argumentasjon.

I tillegg sier man at gudstroen - altså religionen - omfatter langt mer enn bare troen på en abstrakt gud. Religion byr på fellesskap, ritualer, normer, moralsk og praktisk livsveiledning. Derfor blir det irrelevant å insistere på en diskusjon om guds eksistens. For da misforstår man og skjønner ikke at gud eller gudsbegrepet tilhører et annet værensdomene, språkspill eller lignende. Slik har den moderne teologien forsøkt å immunisere sin gud fra vitenskapens ødeleggende religionskritikk, samtidig som man insisterer på guds relevans på en lang rekke livsområder.


Problemet med
denne tilnærmingen er at den representerer en meningsløshet. For dersom man ikke kan avgjøre spørsmålet om guds eksistens på en rasjonell måte, finnes det heller ingen gode grunner til å ta den angivelige gudgitte moralske veiledningen på alvor. Når gud postuleres å befinne seg hinsides den virkeligheten som vitenskapen uttaler seg om, finnes det ingen mulige berøringspunkter mellom guden (eller gudsbegrepet) og den religiøse praksisen, som må være dennesidig.

I tidligere tider var det en intim forbindelse. Den «konkrete» guden begrunnet den religiøse praksisen fordi han på en eller annen måte hadde informert menigheten eller sine tilhengere om hvordan han skulle dyrkes og livet skulle leves. Det innebar at den religiøse praksisen kunne forklares med henvisning til guds vilje, en vilje som var kjent gjennom en konkret åpenbaring. Enten kunne man lese hvordan ting skulle gjøres i en åpenbart og derfor hellig tekst, eller en profet påberopte seg å ha blitt fortalt (eller skjønt) hva guden ville. Med andre ord hadde guden kanaler inn i denne verden som innebar en direkte og forståelig kommunikasjon, om enn bare én vei. Disse kanalene var konkrete og etterprøvbare fordi man kunne lese i den hellige teksten eller spørre ut profeten.

Problemet for dagens abstraksjonsteologer er at akkurat den kanalen som ble brukt til å formidle hvordan menneskene bør leve og ellers ga mening til tilværelsen, også ble brukt til å forklare verdens tilblivelse og historiens gang. De konkrete utsagnene om verdens tilblivelse og beskaffenhet hadde store autoritet fordi de - før vitenskapens framvekst - framsto som de mest plausible forklaringene på virkeligheten. Det var derfor disse forklaringene som ga mening til tilværelsen. Og det var derfor de hadde stor autoritet, noe som også ga legitimitet til tekstenes og profetenes utsagn om ritualer, moral og livsførsel.

Det er med andre ord religionens sannhetspretensjon i forhold til virkeligheten som har begrunnet alt annet som religionen også er opptatt av. Dersom man avviser religionens sannhetspretensjoner som irrelevante, slik abstraksjonsteologer gjør, har man samtidig opphevet muligheten for å vite noe som helst om hva guden måtte mene om å stjele, lyve, homofili, selvbestemt abort, eutanasi og alle andre moralske spørsmål.

«Moderne» gudstroende synes å mene at fordi vitenskapen er et eget domene - hvor vi undersøker hva som er sant eller falskt - og normative spørsmål tilhører et annet domene - hvor vi undersøker hva som er etisk/moralsk riktig eller galt - så gjør det ikke noe at religionen ikke lenger uttaler seg om den virkeligheten vitenskapen fokuserer på. Det overlater man gladelig til vitenskapen. Ved likevel å insistere på at religionen er relevant for moralens område, glemmer man at ved å unndra gud fra å ha noen betydning for de spørsmål vitenskapen er opptatt av, finnes det ikke lenger noen rasjonell grunn til å tillegge religiøst baserte utsagn om moralske spørsmål noen betydning heller. For dersom Det gamle og nye testamentet og Koranen ikke er pålitelige kilder til forståelse av virkeligheten, hvorfor skulle de samme kildene være pålitelige når det gjelder etikk og moral?

Den religiøst begrunnede moralens legitimitet hviler på guds eksistens. Eksistensen til noe som virker på og i verden, må handle om noe som kan påvises. Dersom man ikke kan påvise guds eksistens, for eksempel gjennom gode grunner, da har heller ikke den religiøse begrunnelsen av moralen noen relevans. Man kunne gjerne si at den ikke eksisterer.

Dette innebærer at vi isteden må gi rasjonelle begrunnelser for moral og etikk. Det kan vi da også gjøre. Menneskeheten klarer seg med andre ord svært godt uten noen gud, både for å forstå virkeligheten og å begrunne og praktisere god moral.

Derfor kan vi også trygt la den avdøde gud hvile i fred. I dette lys framstår den «moderne» abstraksjonsteologiens «arasjonelle» forsvar for guds eksistens og relevans som en heller ulekker likskjending.

Tidligere publisert i Klassekampen 3.10.2009
Innlegget er en oppfølging av en debatt på Litteraturhuset i Oslo, 23.9.09

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...