Svenskene kan skylde seg selv

I vårt naboland sitter det mildest talt grumsete partiet Sverigedemokraterna i Riksdagen med 20 mandater. Det er ikke så mye å være overrasket over.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.09.2010 kl 16:22

Jeg jobber med livssyn, og det er ikke min jobb å kommentere parlamentarismens vanlige gang. I prinsippet er det bare livssynspolitikk jeg vil mene noe om i arbeidstiden, men livssynet mitt stiller også krav til at man slutter seg til demokratiet og enkeltmenneskets verdi.

Så med sin demonisering av livssynsminoriteter og bruk av innvandrere som syndebukker er Sverigedemokraterna et parti jeg gjerne mener noe om. Det gjør forøvrig også HEFs svenske søsterorganisasjon, Humanisterna.

Mye av svenskenes sjokk over Sverigedemokraternas valgresultat er at partiet startet som et rent rasistparti, med tette bånd til nynazister. Men man kan lett stirre seg blind på Sverigedemokraternas fortid, på naziuniformene og de barberte skallene. Spørsmålet er hva partiet er i dag.

Siden slutten av 90-tallet har Sverigedemokraterna vært gjennom i en omfattende omstillingsprosess, og de vil muligens ende opp som et vanlig parti en dag, men de er fremdeles bra grumsete. Det gjør det vanskelig for mange å forstå hvorfor 330.000 svensker ga sin stemme til dem.

Selv synes jeg egentlig at forklaringen er ganske enkel.

I Sverige, som i andre land i Europa, har innvandring ført til utfordringer. Det har vært opptøyer i innvandrertette bydeler som Rosengård utenfor Malmö, og når brannmennene kommer kastes det stein på dem. Innvandrere er overrepresentert som kriminelle, selv om det er verdt å påpeke at denne overrepresentasjonen langt på vei forsvinner når man tar høyde for innvandreres sosioøkonomiske status (Muhammed begår flere lovbrudd enn Carl Leopold, men ikke flere lovbrudd enn Ronny). Og så videre; problemene er som større utgaver av dem vi kjenner fra Norge.

Derfor er det både lettvint og uklokt å stemple all bekymring for (ikke-vestlig) innvandring og islam som rasisme og islamofobi, men det er nettopp det man har gjort i Sverige. Mediene og offentligheten har påfallende ofte vært tause om problemene, men mest påfallende av alt har det vært at det ikke har vært noe vanlig svensk parti som har plukket opp denne uroen. Sverige har ikke hatt noe Fremskrittsparti, som har sørget for at et parti av Sverigedemokraternas type har vært umulig å få på beina her til lands. FrP kan komme med tvilsomme utspill i innvandringsdebatten, som Tybring-Gjeddes bisarre kronikk om multikulturalismen beviser, men FrP spiller i en helt annen klasse enn Sverigedemokraterna.

Svenske velgere som synes at innvandring og islam er noe å bekymre seg over, har dermed bare hatt et alternativ å stemme på. Med mindre de da har villet gå enda lenger til høyre; i kommunen Grästorp fikk et renheklet nazistparti et mandat.

Partiet har også fått hjelp av den vanvittige svenske feminismen (som dokumentert i Evin Rubars film Könskriget). I Sverige telles voldtektsforsøk som fullbyrdede voldtekter, noe som har gjort at det rolige Sverige har voldtektstall som er helt groteske. Når dette så kombineres med svenske mediers (forståelige) motvilje mot å oppgi kriminelles etniske bakgrunn, kan innvandringskritikere mane fram et bilde av horder av svartsmuskede menn ("mediene tier, men du og jeg vet jo hva slags folk det er som voldtar") som gruppevoldtar svenske jenter. Ikke overraskende ble voldtekter en av SDs valgkampsaker.

Som partier som spiller på misnøye ofte gjør, utgir Sverigedemokraterna seg for å være de som tør å snakke på vegne av folket, opprørere mot en selvgod og autoritær elite. Denne selviscenesettelsen er ikke sann, men tilstrekkelig mange av partiets motstandere er med på leken til at det blir troverdig. Når valgkampvideoen blir nektet vist på TV, og statsministeren sier at den som elsker Sverige ikke må stemme på Sverigedemokraterna, er partiets rolle som martyrer sikret. Denne rollen kan, som valget viste, løses inn i stemmer. Sverigedemokraterna har også vært utsatte for voldelige angrep fra politiske motstandere. Disse angrepene skal ikke fordømmes fordi de virker mot sin hensikt, men fordi de er et angrep på selve demokratiet.

Når Sverigedemokraterna har fått alle disse gavepakkene, og i tillegg virkelig begynner å lære seg mediespillet, bør det ikke så overraskende at de gjorde et brakvalg. Men partiet er fremdeles et lite parti, og spørsmålet nå er i hvilken grad de vil få gjennomslag for sine kampsaker. Det er et åpent spørsmål. Sverigedemokraterna har tidligere vist at de har liten evne til å få gjennomført sine saker når de velges inn i kommunestyrer. Men så har de aldri tidligere vært valgt inn i så store antall.

Å være skeptisk til innvandring eller islam trenger ikke å være rasisme og islamofobi. Men det svenske klimaet har gjort at det ble et rasistisk og islamofobisk parti som får representere denne skepsisen i Sverige. Det er synd, men det er parlamentarismens vanlige gang.

PS:
Sverigedemokraternas valgsuksess har utløst mange kommentarer i svenske medier. Den mest underholdende så langt kommer utvilsomt fra en av mine svenske favorittblogger.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...