Statskirke - for deg som liker sekularisering

Publisert 26.2.2007 En grunnleggende forutsetning for en stor andel statskirketilhengere er ideen om at staten er nødvendig for å holde "kontroll på ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.02.2007 kl 08:49

Publisert 26.2.2007

En grunnleggende forutsetning for en stor andel statskirketilhengere er ideen om at staten er nødvendig for å holde "kontroll på religionen". Det kan virke som de ser for seg religionen som et uberegnelig villdyr som må holdes nede med beroligende medikamenter slik at barn trygt kan komme bort og klappe. Og det er jo koselig sånn ved juletider, hvis det er en spesiell type popmusikk man gjerne vil ha spilt i kirkerommet, og ellers når man har behov for litt uforpliktende høytidsstemning.

Men hvis det i det hele tatt er mulig, som statskirketilhengerne tror, å bruke statsmakt for å "verne folkekirken mot mørkemennene" gjør man samtidig også en annen ting; man styrker liberalteologenes innflytelse over statskirken. Hvilke konsekvenser får det for kirkens relevans og evne til å engasjere?

Nylig fikk vi høre om en undersøkelse som viser at ungdom ikke føler at de har behov for religion. De finner lykken i seg selv, venner og familie. Religionen havner langt ned på lista. Den er ikke relevant for dem lenger. Det er en forsker fra Menighetsfakultetet, Morten Holmqvist, som har funnet ut dette.

Undersøkelsen er gode nyheter for oss som mener et samfunn blir bedre å leve i, jo mer sekulært det er. I den grad statskirketilhengerne har rett i at en statsstyrt kirke er mer liberal, tolerant og uforpliktende enn en fristilt versjon, bør de også være enige i at statskirkeordningen er medansvarlig for den utviklingen Holmqvist beskriver. For liberalkristendommen stiller ingen krav. Den har ingen dogmer. Den fordømmer ikke. Den er uangripelig.

Samtidig er den dønn uengasjerende. Hva i all verden skal en ungdom på jakt etter identitet og meningen med livet med et trossystem som aksepterer alt, ikke fordømmer noe eller noen og ikke kan gi noen svar? Når det eneste liberalkristendommen har å bidra med er at "det finnes sannsynligvis en eller annen form for Gud der ute", og at vi kan "la oss inspirere av historien om Jesus", blir det for slapt for de fleste ungdommer på jakt etter noe å brenne for. Dagens liberale kristendom er ikke mye å protestere mot, men heller ikke mye å engasjere seg i.

I den grad ungdom virkelig engasjerer seg i religiøse bevegelser i dag, er det i mer konservative kristne samfunn. Her finner de klare svar, et forpliktende fellesskap, utvetydige moralnormer, klar fordømmelse av de som "lever i synd" osv. Noe lignende får de ikke i statskirken. Her er sentrale dogmer som helvete og fortapelse, som begge er nødvendige for å få det kristne verdensbildet til å gå opp logisk, forkastet eller alvorlig underkommunisert. Bare spørsmålstegnene og "undringen" står igjen.

Hvis statskirken er med på å sikre en slik type kristendom, er statskirkeordningen en sikker oppskrift på sekularisering. For det er nettopp det liberalkristendom er; en indre sekularisering av religionen. Når det blir konflikt mellom tradisjonelle religiøse virkelighets- eller moraloppfatninger på den ene siden og moderne vitenskap og sekulære verdinormer på den andre, står de liberalkristne alltid på sistnevntes side. De velger heller å tilpasse religionen til samtiden heller enn å stå fast på de religiøse standpunktene. På denne måten former de liberalkristne religionen slik at den blir stadig mindre religiøs og stadig mer sekulær.

For oss som har lite til overs for religiøse trossystemer, er det ikke umiddelbart irrasjonelt å ha sympati for ideen om å bruke statsmakt for å sikre en slik positiv utvikling. Når villdyret først finnes, er det vel bedre å ha kontroll over det og sulte det sakte ut med liberalkristendom, enn å ha svovelspyttende mørkemenn flyvende fritt rundt?

Hvorfor er det da ikke flere av oss humanister som synes statskirken kan være en grei måte å holde religionen i sjakk på? Hovedårsaken er velkjent. Respekt for andres trosfrihet er helt grunnleggende for at vi skal klare å leve i fred med hverandre. En utspekulert plan for å bryte ned kristendommen innenfra med statsmakt som antydet over, er ganske enkelt i slekt med tankegangen til noen av de verste overgriperne verden har sett. Det er en sikker oppskrift på undertrykking, despoti, krig og ufred. Vi har ikke annet valg enn å respektere andre menneskers rett til å tro hva de vil, hvis vi skal klare å leve gode liv sammen.

Man skal likevel ikke se bort fra at det finnes sekularister som ikke har den helt samme respekten for religionsfriheten. Som først og fremst ser på statskirken som et middel til å holde religionen i sjakk. Tankene går i retning av en rekke statskirketilhengere. Er det dette som egentlig er planen til Inger Enger, Erik Hillestad og Sylvia Brustad? En slu plan for å stryke kristenkorset fra vårt flagg? Et utspekulert opplegg for å sekularisere kirken innenfra? Kanskje Gunnar Stålsett, Einar Gelius og alle de andre liberale statskirkeprestene er med på det de også?

Sannsynligvis vil de nevnte riste på hodet over slike beskyldninger, og sannsynligvis har de ingen slike utspekulerte planer heller. Likevel er det mye som tyder på at den utvannede og konturløse kristendommen de kjemper for er et godt bidrag til en videre sekularisering av samfunnet og en ytterligere ubetydeliggjøring av religionen.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...